Genève (by i Sveits)

Genève er en svært internasjonalt orientert by. Mer enn 200 internasjonale organisasjoner har sete i byen, blant annet det internasjonale Røde Kors, den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Verdens helseorganisasjon (WHO), Kirkenes Verdensråd, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og flere FN-organer. Byen er også europeisk senter for De forente nasjoner (FN) som disponerer bygningen til det tidligere Folkeforbundet; denne hadde sitt hovedsete her fra 1919 til 1946.

Genève er videre et internasjonalt finanssenter, en viktig industri- og turistby og verdens fjerde største konferanse- og kongressby. Byen er et knutepunkt for jernbane- og flytrafikk, og er ellers et kultursenter for det fransktalende Sveits. Byens internasjonale betydning kan illustreres ved at utlendinger har nesten 9/10 av gjestedøgnene ved hotellene i byen mot noe over 5/10 i Sveits som helhet.

Industrien har særlig vekt på produksjon av ur, med merker som blant annet Rolex og Patek Philippe, dessuten instrumenter, maskiner og andre verkstedprodukter. Ellers er grafisk og kjemisk/farmasøytisk industri av betydning. Byen er også kjent for sine motevarer og fremstilling av smykker.

Universitetet er vokst frem av akademiet som Jean Calvin grunnla i 1559. Byen har flere høyskoler og viktige kulturinstitusjoner, blant annet et kjent musikkonservatorium og mange betydelige museer og kunstsamlinger, samt botanisk hage med eksotiske planter og fugler.

Den gamle bydelen, Vieille Ville, ligger på en høyde på venstre Rhônebredd, og preges av smale, krokete gater. Her ligger blant annet St. Pierre-katedralen (1160–1232), rådhuset (1440–1578) og Collège Saint-Antoine, grunnlagt av Jean Calvin. I nærheten av rådhuset ligger huset hvor Jean-Jacques Rousseau ble født, samt reformasjonsmonumentet fra 1917. Gamlebyen er tilholdssted for handels- og finanslivet. På denne siden av Rhône ligger også bydelene Plainpalais med universitetet og Eaux-Vives.

På høyre elvebredd ligger industri- og boligstrøket St. Gervais, hovedjernbanestasjonen, bydelen Les Pâquis og lengst i nord den internasjonale bydelen med det storslåtte FN-palasset (bygd i perioden 1929–1937 for Folkeforbundet) og ILOs bygning på hver sin side av den botaniske hagen.

Den internasjonale lufthavnen (Cointrin) ligger fem kilometer nordvest for selve byen. Opprinnelig lå den til dels på fransk område, men etter en grenseregulering ligger den nå i sin helhet i Sveits. Langs Genèvesjøen fører vakre promenader, og ute i sjøen ligger den 145 meter høye fontenen Jet d'Eau. Med sine storslåtte omgivelser, mange prektige byggverk, promenader og parkanlegg er Genève en av Europas vakreste byer. Fra byen kan man se toppen av Mont Blanc.

I keltisk tid var Genève allobrogenes hovedstad, men det er funnet rester av eldre pælebebyggelse. Romerne erobret Genève i 120 fvt. og gjorde den til by som ble kalt Genua eller Genava. Den eldste dokumentasjonen av navnet er gitt av Cæsar etter ødeleggelsen av broen over Rhône i 58 fvt.

I 443 evt. kom burgunderne til makten og gjorde Genève til hovedstad i sitt rike, og byen ble i 543, sammen med Burgund, lagt under frankerne. Fra 888 til 1032 tilhørte byen det nye kongeriket Burgund, og kom så under det tysk-romerske keiserriket. Fra 1124 stod den under fyrstebiskopene av Genève. Under stridighetene mellom denne og greven av Savoie oppnådde Genève fra 1287 et utstrakt selvstyre, og var på 1300- og 1400-tallet en viktig markedsby. Overfor trusselen fra Savoie og fyrstebiskopen sluttet Genève i 1519 forbund med Fribourg, i 1526 med Bern.

I 1536 ble reformasjonen innført, og samme år kom Jean Calvin til byen og gjorde den til et sentrum for reformasjonen. Her innførte han etter hvert et teokratisk styresett. Genève ble et tilfluktssted for religiøse flyktninger fra Frankrike og Italia. Etter reformasjonen fant franske protestanter (hugenotter) tilflukt i Genève, og de bidro sterkt til byens økonomiske utvikling. Fra dem stammer blant annet urindustrien. I 1584 sluttet byen «evig forbund» med Bern og Zürich.

I 1590 ble det franske landskapet Gex erobret fra hertugen av Savoie, som i 1602 gjorde et mislykket forsøk på å innta Genève ved et overraskende angrep («l'escalade»). Dette minnes ennå ved en årlig folkefest.

Den franske kongens tilbakekallelse av ediktet i Nantes i 1685 brakte en ny bølge av hugenottiske flyktninger til byen.

Genève ble et internasjonalt kultur-, handels- og banksenter og tapte etter hvert sin strenge kalvinistiske karakter. Motstanden mot det aristokratiske styresettet førte i 1794 til en revolusjonær periode under inntrykk av revolusjonen i Frankrike, men byen ble snart besatt av franskmennene og i 1798 gjort til hovedstad i departementet Léman. I 1814 ble Genève igjen selvstendig og sluttet seg i 1815 til Sveits.

• Genève – kanton
• Sveits
• Sveits' geografi
• Sveits' historie