Guadalcanal

Øya er berglendt og bygd opp av vulkansk materiale. Det er flere høye fjell i det indre, blant annet landets høyeste fjell, Makarakomburu (2 447 meter over havet) og Popomanaseu (2 330 meter over havet).

Øya er hjem til en lokal pungdyrart, kuskus (Phalanger orientalis), som sammen med flaggermus og smågnagere utgjør de eneste pattedyrene. Guadalcanal har ellers et rikt fugleliv. I tillegg finnes det et enormt mangfold av marine arter, inkludert saltvannskrokodiller.

Guadalcanal ble først befolket en gang mellom 6 500 år siden og 4 500 år siden. Den tidlige befolkningen ble i stor grad erstattet av senere innvandrere fra Lapita-kulturen, som ankom øya for rundt 3 000 år siden. Det er likevel fremdeles en gruppe mennesker som snakker et unikt språk fra alle de andre lokale språkene på Salomonøyene, og som antas å stamme fra de tidligste kolonistene.

I 1568 ble Guadalcanal første gang sett og beskrevet av europeere, da en spansk ekspedisjon ledet av Álvaro de Mendaña de Neira. Hans underordnede, Pedro de Ortega Valencia, ga øya navn etter sin hjemby i Andalucía i Spania.

Guadalcanal ble annektert av Storbritannia i 1893 som del av protektoratet Solomon Islands.

Under andre verdenskrig ble øya erobret av japanerne 1942 og sterkt befestet, gjenerobret av amerikanerne etter harde kamper 1943.

• Salomonøyene