Gunnar Harding

Harding har gjort en stor innsats som oversetter av svenske dikt til engelsk, og ved å introdusere modernistisk poesi på svensk. Han har først og fremst interessert seg for ungarsk, afrikansk (Wole Soyinka), amerikansk (Lawrence Ferlinghetti, Allen Ginsberg) og fransk poesi (Guillaume Apollinaire, Blaise Cendrars, Max Jacob), men også for russisk, gjennom tolkninger av Vladimir Majakovskij og Velimir Khlebnikov.

Fra debuten i 1967 med Lokomotivet som frös fast knytter Harding på en selvstendig og humoristisk måte an til tidlig modernisme og og amerikansk underground-poesi. I Blommor till James Dean (1969), Örnen har landat (1970), Guillaume Apollinaires fantastiska liv (1971) og Ballader (1975) har han vevd inn sitt stadig tilbakevendende tema om kunst og frihet i en serie historiske og poetiske portrettdikt med stor visuell kraft.

Starnberger See (1977), en samling dikt om Ludvig 2 av Bayern, ble et gjennombrudd. I 1989 vendte han tilbake til Apollinaire med samlingen Guillaume Apollinaires gåtfulla leende, og har senere også gitt ut samlingene Mitt vinterland (1990) og Stora Scenen (1995). Luffaren Svarta Hästen (1977) er en roman bygd på en autentisk rettssak. Mannen och paraplyet (1990) er hans eneste barnebok.

En katedral av färgat glas (1997), Och drog likt drömmar bort (2000) og Där döda murar står (2002) er en trilogi om den britiske romantiske poesien og dens opphavere. I 2015 kom hans selvbiografi, Mitt poetiska liv.

Harding har mottatt en rekke priser, blant anner Doblougprisen (2011) og Elsa Thulin-priset for sin oversettervirksomhet (2013).

• Sveriges litteratur
• litteratur
• lyrikk

• Wahlström & Widstrand: Gunnar Harding
• Samfundet De Nio: Gunnar Harding
• anmeldelse Gunnar Harding’s “Guarding the Air” (Words without borders, 2014)
• Hardings bøker i Open Library