Hans Ditlev Franciscus Linstow var en dansk-norsk arkitekt, som sammen med Christian Heinrich Grosch regnes som de første betydelige norske arkitektene. I 1823 fikk han i oppdrag å tegne Slottet i Oslo, som ble hans hovedverk. I tillegg er han kjent for å ha tegnet en rekke kirker og for å engasjere seg i kulturelle og politiske spørsmål.
Hans Ditlev Franciscus Linstow
Faktaboks
Hans Ditlev Franciscus Linstow
- Født
- 4. mai 1787, Hørsholm i Nord-Sjælland, Danmark
- Død
- 10. juni 1851, Christiania (nå Oslo)
- Virke
- Arkitekt
- Familie
-
Foreldre: Overforstmester og geheimekonferensråd Christoph Hartvig von Linstow (1740–1823) og Charlotta Benedicta Eleonora von der Lühe (1753–1837).
Gift 20.11.1827 i Christiania med Ferdinanda Augusta Hetting f. Charisius (18.1.1780–16.1.1849), datter av pakkhusforvalter, senere tollinspektør Ferdinand August Charisius (1738–1806) og Elisabeth Cooper (død mellom 1787 og 1793).
Listow tegnet av Siegwald Dahl i 1850.
For det unge Norges kongebolig valgte Linstow tidens klassisk pregede empirestil. Bygget er oppført i pusset tegl, første etasje med kvaderpuss. Det klassiske preget forsterkes av hovedfløyens altan med tempelgavl båret av joniske søyler.
Med gardevaktstuen (1845) introduserte Linstow den nye tyske trearkitekturen (som senere skulle bli omtalt som sveitserstil) i Norge.
Bakgrunn
Hans Ditlev Franciscus, gjerne kalt Franz, ble født 4. mai 1787 i Danmark, der han ble utdannet jurist, før han kom til Norge. I årene 1812 til 1814 studerte han arkitektur på Kongsberg. I København hadde han foruten jusstudiet fulgt undervisningen ved Kunstakademiet, blant annet i arkitektur. Ved Bergakademiet studere han tekniske fag og arkitektur under den kjente professor Olav Olavsen, som opprinnelig kom fra Island. Også han var jurist og arkitekt. Fra 1814 var Linstow først knyttet til kong Christian Fredriks hoff og deretter til militæret, først ett år i Ingeniørkorpset og deretter i forskjellige auditørstillinger (militær jurist) frem til 1820.
Slottet i Oslo
Bakgrunn
Stortinget bevilget i 1822 et beløp på 150 000 spesidaler for å bygge en kongebolig i Kristiania (Oslo). Med det ville de markere at Norge var et selvstendig kongerike selv om landet var i union med Sverige. Kong Karl Johan fant selv tomten. Det ble nedsatt en kommisjon, som blant annet skulle finne en egnet arkitekt. Linstow var den gang den eneste i landet som syntes kvalifisert til å løse dette krevende oppdraget.
Linstow fikk oppgaven i 1823, og fortsatte å arbeide med det frem til 1849. I 1824 ble han kalt til Stockholm der han, sammen med kongen, utarbeidet flere alternative forslag. Forslaget de valgte var en H-formet bygning, med en hovedfløy og fire sidefløyer.
Hans D.F. Linstow. Det fjerde utkastet til Det kongelige slott i Christiania (Oslo).
Gjennomføring
Økonomiske problemer fulgte prosjektet helt til det sto ferdig. Etter at fundamentet var lagt i 1827, kom man til at de to fløyene som pekte mot byen måtte sløyfes. Slik fikk bygningen den formen vi kjenner i dag. Linstow engasjerte etter hvert to yngre assistenter, Christian Heinrich Grosch og Ole Peter Riis Høegh. Senere arbeidet også Heinrich Ernst Schirmer og Johan Henrik Nebelong for ham. De skulle alle senere bli kjente arkitekter. Slik la han grunnlag for mye av den arkitektstanden som skulle vokse frem i hovedstaden.
Realiseringen av byggeplanene tok mange år, på grunn av de politiske og økonomiske vanskene, stadige nedskjæringer av prosjektet, for eksempel skifte fra norsk naturstein i fasadene til billigere pusset tegl, og til sist innvendinger mot den valgte takformen, det høye valmtaket ble senket og skjult bak den oppbygde gesimsen man ser i dag. Oppdraget, der han også var det som nå kalles prosjekt- og byggeleder, ble en pinefull prosess som tæret sterkt på Linstows arbeidskraft. Han døde 10. juni 1851, tre år etter at Slottet sto ferdig.
Byplaner
I 1838 fremla Linstow sitt Forslag angaaende en Forbindelse mellom Kongeboligen og Christiania Bye, som førte til anlegget av Karl Johans gate, og de omliggende kvartalene mellom Pilestredet og Stortingsgata, et markant trekk ved hovedstaden. Ideen skal allerede ha vært presentert i 1826. Linstow fikk også anlagt slottsparken og regulert Parkveien og det som nå heter Wergelandsveien, som skulle omkranse slottet med villabebyggelse, som ble et forbilde for den senere utbyggingen av Homansbyen, tegnet av arkitekt Georg Bull.
Annet arbeid
Linstow interesserte seg for landets kunstneriske utvikling, og tok initiativ til opprettelsen av Den Kongelige Tegne- og Kunstskole (nå en del av Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO). Her jobbet han også fra 1820 selv som lærer, for liten eller ingen lønn. Til tross for alt dette ble Linstow lite brukt ved de øvrige representative bygningene som ble reist i denne perioden. De ble for det meste overlatt til hans tidligere assistent Christian H. Grosch.
Stor betydning fikk imidlertid Linstows mønstertegninger for kirkebygg (1823–1831), som dannet grunnlaget for mellom 70 og 80 kirker i Norge på 1800-tallet, ofte med omfattende tilpassinger til lokale forhold. Selv stod han som arkitekt blant annet for kirkene i Flekkefjord (1833) og i Kvinesdal (1837). Han utgav også mønstertegninger for prestegårder (1835).
Linstow var preget av et bredt sosialt og faglig engasjement. På Tegneskolens årsfest i 1820 holdt han en tale der han, som den første i Norge, omtalte den tradisjonelle norske trehusbebyggelsen som en selvstendig kilde til å utvikle ny arkitektur. Senere tegnet Linstow en rekke mindre bygninger av tre i Slottsparken, blant annet Grotten for sin venn Henrik Wergeland. I 1851 publiserte han i Kristiania-Posten et forslag til et tømret typehus i sveitserstil for arbeidere, lenge før andre fra embetsverket eller overklassen så betydningen av å løse boligproblemene for fattigfolk. Linstows engasjement for den norske trehustradisjonen og for sosial boligbygging skulle fra 1880 tallet få betydning for Herman Major Schirmers undervisning ved Statens kunst- og håndverksskole, og miljøet av yngre norske arkitekter som vokste frem i årene rundt unionsoppløsningen
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Thomas Riksåsen: Det kongelige slott. 2006. Andresen & Butenschön
- Nina Høye: Det kongelige slott i Oslo. 2008. Forlag?
- Øystein Parmann: Herman Major Schirmer og Tegneskolen. 1986
- Rune Slagstad: Den nasjonsbyggende arkitekturen. Arkitekturårbok 2013. Pax forlag
- Arne Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie. Det unge, offisielle Norge. Abstrakt forlag 2006
- Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe: Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til i dag. Universitetsforlaget 2018.
Faktaboks
Hans Ditlev Franciscus Linstow
- KulturNav-ID
- 2e6e5337-0bd1-4744-a7ec-800476db76d4
- Historisk befolkningsregister-ID
- pd00000000623839
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.