Helge Seip

Karrieren som pressemann startet da han ble økonomisk medarbeider i Dagbladet i 1945. Han var politisk redaktør i avisen fra 1954 til 1958, da han ble sjefredaktør. Denne stillingen hadde Seip til han ble utnevnt til statsråd i Borten-regjeringen i 1965.

Samtidig som han var redaktør representerte Seip Oslo Venstre på Stortinget. Han var valgt representant i periodene 1957–1961 og 1965–1973.

Før han ble statsråd i 1965 var Seip regnet som kulturradikaler, forankret på venstre fløy i Venstre. Som representant for det såkalte «Dagblad-venstre» var han ofte i konflikt med det mer konservative «Vestlands-venstre». I løpet av 1960-årene endret han politisk profil og ble oppfattet som eksponent for de moderate og til dels konservative kretser i partiet.

Helge Seips politiske høydepunkt var årene som kommunal- og arbeidsminister fra 1965 til 1970 i Per Bortens firepartiregjering. I denne perioden satte han i gang de såkalte SIVA-anleggene (Statens industrivekstanlegg) som spilte en viktig rolle i næringsutviklingen i distriktene. Også boligbyggingen skjøt fart i hans tid som statsråd, selv om han ikke nådde målet å sette i gang bygging av 40 000 nye boliger i året.

Samarbeidet mellom Seip og statsminister Per Borten ble etter valget i 1969 problematisk, særlig på grunn av uenighet om Norges forhold til EEC (EF). Seip hadde tidlig i 1960-årene markert seg som sterk motstander av norsk medlemskap, men endret standpunkt da han var statsråd. I EF-striden i årene 1970–1972 sto han fram som en av de sterkeste talsmennene for fullt EF-medlemskap.

Etter sterk indre strid i Venstre ble han valgt til partileder i 1970. Seip overtok etter Gunnar Garbo. Da hadde Seip gått tilbake til Stortinget, der han ble parlamentarisk leder for Venstre og leder i utenriks- og konstitusjonskomiteen.

Perioden som partileder, fra 1970 til 1972, var preget av store politiske og personlige motsetninger i Venstre. De var i all hovedsak knyttet til uenighet om forholdet til EF. EF-striden endte i november 1972 med at partiet ble splittet. Den formelle bakgrunnen for splittelsen var indre uenighet om hvorvidt partiorganisasjonen eller stortingsgruppen skulle avgjøre om partiet burde delta i Korvald-regjeringen. Seip er i ettertid blitt stående som en av hovedmennene med et særlig ansvar for at Venstre ble splittet.

Etter partisplittelsen ble Helge Seip valgt til leder for Det Nye Folkepartiet (DNF), men trakk seg i 1973 da han også mistet stortingsmandatet.

Fra 1973 til 1977 var Seip presidiesekretær i Nordisk råd, deretter sjefredaktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende i perioden 1977–1980.

Helge Seip var direktør i det nyopprettede Datatilsynet fra 1980 til 1989. Han ledet på forhånd det offentlige utredningsarbeidet som la grunnlaget for det nye tilsynet.

Seip engasjerte seg i lange perioder også i lokalpolitikken i Bærum. Han var medlem av kommunestyret i periodene 1952–1967 og 1979–1991, og var varaordfører fra 1952 til 1955.

Helge Seip ble mye benyttet som valgkommentator i radio og tv. I mange år var han også en flittig produsent av kryssord til en rekke publikasjoner.

• Vi velger. Stortingsvalget 1945, 1945
• Kommunenes økonomi, 1949
• Stortingsvalget 1977, 1977
• Kommunevalget 1979, 1979
• Stortingsvalget 1981 (sammen med Olaf Chr. Torp og Carl Johan Berg), 1981
• Norge og Sverige gjennom 1000 år: i feide og fellesskap (sammen med Alf Henrikson og Arne F. Andersson), 1985

• Norsk biografisk leksikon: Helge Seip
• Dagbladet
• Venstre
• Norge i etterkrigstiden