Italia er en av verdens fremste idrettsnasjoner og hevder seg internasjonalt i mange idretter, både sommer og vinter. Nasjonalsportene er landeveissykling og fotball.
Italienske spillere feirer seieren i finalen i fotball-EM i 2021, der de slo England på straffer. . Av Laurence Griffiths/AP/NTB.
Begrenset gjenbruk
Idrett i Italia
Den landsomfattende fotballserien i Italia følges med stor interesse og er også et uttrykk for regional identitet. Bildet er fra en fotballkamp på 1990-tallet hvor Juventus (fra Torino) spiller mot Inter Milan (fra Milano). Med ballen sees superstjernen Roberto Baggio (Juventus).
Sykling
Etapperittet Giro d'Italia går ofte innom de italienske alpene.
Etapperittet Giro d'Italia (Italia rundt) som er arrangert siden 1909, er etter Tour de France verdens største sykkelkonkurranse. Årets første og siste monumentritt arrangeres også i Italia – Milan–Sanremo om våren og Il Lombardia om høsten.
Italienske syklister har preget sporten siden mellomkrigstiden. De store italienske syklistene Alfredo Binda og Fausto Coppi har begge fem seire i Italia rundt. Senere store navn er blant andre Felice Gimondi, Francesco Moser, Giuseppe Saronni, Gianni Bugno, Marco Pantani og Mario Cipollini. Vincenzo Nibali var den dominerende italienske sammenlagtrytteren på 2010-tallet med triumfer i alle de tre store treukersrittene.
Fotball
I fotball er Italia en av de store VM-nasjonene med seier i 1934 (på hjemmebane), 1938, 1982 og 2006, i tillegg til finaletap mot Brasil i 1970 og 1994. De ble europamestere på hjemmebane i 1968 og beseiret England i finalen på Wembley i 2021. Italia arrangerte også VM i 1990 og EM i 1980. Flere italienske klubblag tilhører europaeliten, slik som Juventus fra Torino og Inter og AC Milan fra Milano. Kjente spillere er blant andre Gianni Rivera, Paolo Rossi, Franco Baresi, Roberto Baggio, Paolo Maldini, Alessandro del Piero, Fabio Cannavaro og keeperen Dino Zoff.
- Les mer om italiensk fotball.
Vinteridrett
Cristian Zorzi, Pietro Piller Cottrer, Fulvio Valbusa og Giorgio di Centa jubler over langrennsgull på stafetten under OL i Torino i 2006.
Innen vinteridrett er alpint det største med konkurranser på mange kjente vintersportssteder i Nord-Italia, blant annet i Cortina d'Ampezzo, Bormio, Madonna di Campiglio, Courmayeur og Sestriere. De mest kjente alpinistene har vært Zeno Colò, Gustavo Thöni og Alberto Tomba, på kvinnesiden Deborah Compagnoni.
I langrennssporet har Italia vært den fremste nasjonen utenfor Norden og Sovjetunionen/Russland. Under OL i Grenoble i 1968 vant Franco Nones meget overraskende 30-kilometeren, og under OL på Lillehammer i 1994 tok herrelaget stafettseieren foran nesen på Norge og Bjørn Dæhlie. På laget gikk 43 år gamle Maurilio De Zolt, Silvio Fauner, Giorgio Vanzetta og Marco Albarello – De Zolt, Albarello og Fauner er alle individuelle verdensmestere. På Lillehammer ble dessuten Manuela Di Centa beste kvinnelige løper, og sammen med Stefania Belmondo tilhørte hun verdenseliten i 1990-årene. Manuelas bror Giorgio Di Centa vant 50-kilometeren under OL på hjemmebane i 2006, hvor Italia på ny vant herrestafetten med blant andre Di Centa og sprinteren Cristian Zorzi på laget.
Annen idrett
Innen motorsport har italienske motorsyklister utmerket seg i roadracing (Giacomo Agostini, Valentino Rossi), og Alberto Ascari vant to verdensmesterskap i Formel 1. Monza-banen nær Milano er den mest kjente banen.
I friidrett er italienske langdistanseløpere best kjent, blant andre Alberto Cova og maratonløperne Gelindo Bordin og Stefano Baldini. Pietro Mennea holdt verdensrekorden på 200 meter i perioden 1979–1996.
Primo Carnera var profesjonell verdensmester i tungvektsboksing i 1933–1934. Walter Bonatti og Reinhold Messner er kjente fjellklatrere; sistnevnte var den første som besteg alle fjelltopper over 8000 meter, det vil si verdens 14 høyeste fjell.
Italia har også hevdet seg godt i andre idretter, særlig i fekting men også i ballspill som basketball og volleyball samt i roing og padling.
De olympiske sommerleker ble arrangert i Roma i 1960, vinterlekene i Cortina d'Ampezzo i 1956 og Torino i 2006.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Christopher Schive
svarte Rolf Bryhn
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.