Jakarta

I 2019 offentliggjorde president Joko Widodo at regjeringen planlegger å flytte landets hovedstad fra Jakarta til den østlige delen av regionen Kalimantan på øya Borneo. Presidenten begrunnet dette blant annet med at 40 prosent av Jakarta har sunket til under havnivå. Han viste videre til at byen hyppig er utsatt for flom, og at trafikkorker gir store økonomiske tap.

Det indonesiske parlamentet besluttet i januar 2022 å gjennomføre denne flyttingen. Det ble samtidig kunngjort at den nye hovedstaden skal hete Nusantara. Denne byen ble etablert 22. februar 2022. Det pågår omfattende byggeprosjekter for å ferdigstille regjeringskontorer og så videre i Nusantara.

12. august 2024 holdt president Joko Wikodo det første regjeringsmøtet i Nusantura. På landets nasjonaldag 17. august 2024 samlet presidenten alle landets regionssjefer i byen for å markere at dette er landets fremtidige hovedstad.

Presidentvalget 14. februar 2024 ble vunnet av Prabowo Subianto (1951–), som fikk 58,59 prosent av stemmene. Subianto vil bli innsatt som president 20. oktober 2024. Det er ventet at president Subianto i løpet av hans funksjonstid vil erklære at Nusantara er landets nye hovedstad. Foreløpig har han gjort det klart at den offisielle markeringen av Indonesias nasjonaldag i 2025 vil finne sted i Nusantara.

Selve byen har 11,6 million innbyggere (2024). Det urbane området har vokst inn i nabodistriktene og går under navnet Jabotabek. Med en befolkning på 34,5 millioner (2021) er Jabotabek det største urbane strøk i Sørøst-Asia. Befolkningen har vokst meget raskt etter andre verdenskrig. I 1942 var innbyggertallet kun 563 000. Hvert år ankommer om lag 250 000 fattige innflyttere fra hele landet til Jabotabek. Befolkningen er derfor sammensatt av ulike etniske grupper fra hele Indonesia.

Byen ligger på en lav, flat kystslette vendt ut mot Jakartabukta og har et hett og fuktig klima. Den omfatter også Pulau Seribu, en gruppe på over 100 små tropiske øyer nordvest for byen.

Byen er hovedsakelig et administrasjons-, handels- og finanssenter. I forstedene rundt byen har det siden 1980-årene med hjelp av utenlandsk kapital funnet sted en omfattende industrialisering. Byen er videre sete for statsuniversitetet og en rekke andre høyere læresteder samt hovedkvarter for Indonesias massemedia. Jakarta har også en betydelig filmindustri og er sete for en moderne teaterhøyskole. Den uformelle sektoren omfatter cirka 70 prosent av den yrkesaktive befolkningen.

Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN har sekretariat i Jakarta.

Byens senter har beveget seg i takt med den historiske utviklingen fra kysten i nord og innover mot innlandet i sør. Gamlebyen Kota, nær kysten, ble anlagt etter gammel nederlandsk skikk med kanaler og vindebroer i sumpområdet. Det moderne senteret er bygd opp rundt Medan Merdeka, 'Frihetsplassen', lenger sør. Her ligger presidentpalasset, ministerier, nasjonalmonumentet (110 meter høyt), nasjonalmuseet og hovedbanestasjonen.

Lenger sør, langs pulsårene Jalan Thamrin, Jalan Sudirman og Jalan Rasuna Said, har en rekke skyskrapere vokst opp i takt med landets raske økonomiske vekst. Her finnes finans- og handelsinstitusjoner, internasjonale hoteller og store kjøpesentre. Temaparken «Taman Mini Indonesia Indiah» sørøst rommer eksempler på byggeskikk, håndverkstradisjoner og klær fra alle landets provinser.

Byens struktur har bidratt til flere miljøproblemer. Blant annet lider byen av et lite effektivt transportsystem og nesten all offentlig transport foregår med dieselbusser. Som følge av den økonomiske veksten økte antallet biler med over 200 000 per år i første halvdel av 1990-årene og har nå nådd cirka 5,5 millioner biler (Universitas Indonesia). Til tross for forsøk på å begrense biltrafikken, har luftforurensningsproblemene utviklet seg til å bli betydelige.

Det flate landskapet skaper problemer for dreneringssystemet, og Jakarta rammes derfor ofte av flom. Det meste av byen er også uten et effektivt kloakk- og vannforsyningssystem. Den moderne Soekarno-Hatta internasjonale flyplass 35 kilometer vest for sentrum har flyforbindelse med de fleste større byer i Øst- og Sørøst-Asia samt Europa, Nord-Amerika og Australia. Tanjung Priok åtte kilometer nordøst for sentrum er landets største og viktigste havn.

Byens historie går tilbake til begynnelsen av 1500-tallet, da sultanen av Bantam seiret over portugiserne der og kalte stedet Jayakarta («Den praktfulle festning»). Nederlenderne, under ledelse av Jan Pieterszoon Coen, erobret og ødela byen i 1619 og bygde en ny murinnringet by, Batavia. På 1700-tallet ble Batavias velstand redusert, delvis som følge av uro under det nederlandske styret. Under napoleonskrigene ble byen okkupert av britene, men ble gitt tilbake til Nederland i 1814. Under 1800-tallet vokste byens velstand grunnet dyrking av importerte vekster som kaffe, kinatre (kinin) og kautsjuk på Java. Japanerne okkuperte byen i 1942–1945 og ga den navnet Jakarta.

Siden landet ble selvstendig har byen opplevd en enorm vekst, og Jakarta er blitt en av de største byene i Sørøst-Asia. Tilstrømningen av fattige fra landdistriktene har skapt enorme problemer, blant annet når det gjelder boligforhold, og anslagsvis ³/₄ av befolkningen bor i landsbylignende slumområder (kampong), som mangler de mest elementære sanitærinstallasjoner.

Jakarta opplevde store og voldsomme opptøyer i forbindelse med økonomisk krise i 1998. Byen ble hardt rammet av den økonomiske krisen som rammet Asia på slutten av 1990-årene. Over 500 mennesker ble drept under opptøyer 1998 som etter hvert førte til Suharto-regimets fall. Etniske opptøyer førte samtidig til at et stort antall kinesere flyktet fra byen og landet. Jakarta ble også rammet av etterdønningene etter angrepet på World Trade Center i New York. I 2003 ble 18 mennesker drept under et angrep på et internasjonalt hotell, og i 2004 ble ni mennesker ble drept under et angrep på den australske ambassaden.

Norge har ambassade i Jakarta.

• Indonesias geografi
• Indonesias historie
• Indonesia
• Nusantara
• Indonesias befolkning
• Økonomi og næringsliv i Indonesia
• ASEAN