Kirste Paltto

Kirste Paltto er utdannet lærer og debuterte i 1971 med novellesamlinga Soagŋu «Frierferd»). Dette er den første boka på samisk skrevet av en kvinne. Novellene er inspirert av samisk muntlig fortellertradisjon.

Paltto ble valgt til første leder av Sámi Girječálliid Searvi/Samisk Forfatterforening, da foreninga ble stiftet i 1979. Samme år ga hun også ut Riđđunjárga, den første diktsamlinga skrevet på samisk av en samisk kvinne. Hennes andre diktsamling kom ut i 1985, Beaivváža bajásdánsun. Flere av Palttos noveller er publisert i ulike antologier, både på samisk og norsk.

I alt har Paltto gitt ut over 20 bøker innen forskjellige sjangere. Hun har i tillegg i tillegg skrevet en rekke skuespill og stykker for radio. Hennes første teaterstykke var Liemma Anne, som ble vist på Roavvenjárga (Rovaniemi) teater i 1976–1977. Hun er aller mest kjent som prosaist og er den samiske forfatteren som har utgitt flest novellesamlinger. I tillegg til debutboka er Guovtteoaivvat nisu (1989) en av de mest kjente utgivelsene hennes. Novellene i boka tematiserer samiske kvinners situasjon, med vekt på de mer mørke sidene av livet.

I 1986 ble hun nominert til den prestisjetunge Finlandiaprisen for Voijaa minun poroni, den finske oversettelsen av romanen Guhtoset dearvan min bohccot, som kom ut på samisk i 1987. Boka er også oversatt til tysk. Den er første del av en trilogi som handler om folket som bor ved vannet Riebanjávri i Nord-Finland. Handlinga foregår fra tida før andre verdenskrig og i tiden etter krigen. Bok nummer to, Guržo luottat, kom ut i 1991, og tredje bok kom ut i 2007, med tittelen Násttit muohtagierragis. I siste bok får leseren vite hvordan det går med det lille samfunnet når motoren og pengeøkonomien blir en del av deres hverdag.

I 1977 fikk Paltto Lappi lens kunstpris, og i 1997 ble hun tildelt det finske Sametingets kulturpris, en pris hun setter svært høyt. I 2001 ble hun nominert til Nordisk Råds litteraturpris, og hun fikk i 2002 Samerådets litteraturpris for novellesamlinga Suoláduvvan. Den norske tittelen er Stjålet, oversatt av Ellen Anna Gaup, Mikkel A. Gaup og Laila Stien. Kirsti Paltto ble i 2010 den første samiske kvinnelige forfatter som fikk den finske stats kunstnerpensjon.

Palttos så langt siste roman kom ut i 2014. Det er en kriminalroman med tittelen Gávdnui guhkkin váris. Áron Ruigi, bygda Silbaoaivis rikeste mann, blir funnet død langt inne på vidda. Han er «hentet» til den fattige bygda slik at kommunen skal få større skatteinntekter. Handlinga utspiller seg i tida før Áron Ruigi flytter til bygda og et par år etter at han blir funnet død, når en forfatter prøver å finne ut hvordan Ruigi døde.

Palttos foreløpig siste bok er novellesamlinga Lieđđi Sámecus, som ble publisert i 2018.

Kirste Paltto har skrevet flere barne- og ungdomsbøker. Vilges geađgi er en roman for barn som kom ut i 1980. Den ble i 2011 oversatt til engelsk av Rauna Kuokkanen og Philip Burgess med tittelen The white stone. Novellesamlinga Ája (2007), har tre noveller der barn er sentrale i å løse vanskelige saker.

I Palttos barne- og ungdomsbøker foregår handlingen ofte i små samiske samfunn, der samisk språk og tradisjonelle næringer og utmarksliv står sterkt. Det finnes mange henvisninger til den muntlige tradisjonen i Palttos bøker, spesielt i møtet med figurer som er kjent fra samiske fortellinger, samtidig som handlingen som regel er tilpasset samtiden. Paltto er opptatt av at samiske barn og unge skal kunne lese bøker på samisk. Hennes så langt siste utgivelser for barn og unge er bøker med fortellinger, Ale fal muital (2013), Luohtojávrri oainnáhusat (2016) og oppfølgeren Jođašeaddji násti (2019).

I 2017 ble Luohtojávrri oainnáhusat nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris fra det samiske språkområdet. Illustrasjonene er laget av Sunna Kitti. Den er oversatt til norsk med tittelen Underlige hendelser ved Villmarkssjøen (2017). Boka er en kortroman. Hovedpersonene i fortellingen er brødrene Ritni og Urbán, som en dag treffer jenta Laksi, som er fra Villmarkssjøen. Brødrene blir med på en reise for å se hennes hjemplass, en reise som bringer med seg mange underlige opplevelser, og utfordringer som barna må overvinne. Den samiske fortellertradisjonen har ikke et klart skille mellom sannhet og fiksjon, noe hendelsene i Luohtojávrri oainnáhusat illustrerer. I møtet med mennesker og dyr fra en annen verden enn den de selv lever i, men som er nær dem, må Ritni og Urbán ta i bruk det de kan av tradisjonell kunnskap som de har med hjemmefra, der kunnskapen om den samiske muntlige tradisjonen blir deres viktigste nøkkel til å forsere utfordringene de møter. Boka fikk Samerådets litteraturpris for 2020.

For boka Jođašeaddji násti er Kirste Paltto er sammen med illustratør Laila Labba nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2021, fra det samiske språkområdet. En dag på lekeplassen finner brødrene Ritni og Urbán en ball med et spesielt grønt lys. Ut av ballen kommer en grønnkledd liten gutt, som inviterer guttene på en reise til månen. På denne reisen må brødrene igjen lære å stole på seg selv, våge å prøve nye ting og tørre å drømme. Blant utfordringene inngår å konkurrere og samtale med en fire-hodet Stállu.

I 2022 kom boka Ellá ja Milot. Váimmosvári siiddas. Boka handler om de to niåringene Ella og Milot, som en dag klatrer opp på fjellet Váimmosvárri for å se soloppgangen. Der dukker det plutselig opp en kvinne, en mann og et barn. Spennende ting skjer, og Ellá og Milot går seg bort bakom fossen Albbasgorži.

Også barneboka Gos lea Muzá kom i 2022. Inga Wiktoria Påve har laget illustrasjoner til boka. Hovedpersonen er jenta Bievla, som til sin åtte års dag får en miessi, en reinkalv. Den får navnet Muzá. En dag er Muzá forsvunnet. Katten Njávgu forteller henne det, og så må Bievla ut på leting etter Muzá. En magisk revehale blir en viktig hjelp på veien.

• samisk litteratur