Schengenavtalen er en avtale mellom mange europeiske land som avskaffer grensekontroll mellom medlemslandene og etablerer et omfattende politisamarbeid. Den opprinnelige Schengenavtalen ble inngått i 1985 mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg, i den lille byen Schengen i Luxembourg der grensene for de tre EU-landene Frankrike, Luxembourg og Tyskland møtes. Avtalen skulle gradvis nedbygge personkontroller ved de indre grensene mellom avtalepartene. Opprinnelig ble Schengen-avtalen etablert på folkerettslig grunnlag. Den ble senere i 1997 inkorporert i tratktatverket til EU som Schengen-protokoll til Amsterdam-traktaten. Schengen-avtalen blir dermed inkorporert i EU.

Faktaboks

Etymologi
etter byen Schengen i Luxembourg

Avtalens innhold

Avtalen avskaffer grensekontrollen av personer og gods mellom landene etter mønster fra den nordiske passunionen, og den åpner for et omfattende politisamarbeid. Europas to passfrihetsområder (Schengen og den nordiske passunionen) knyttes sammen. De praktiske konsekvensene av Schengenavtalen blir derfor at folk flest slipper passkontroll. Samtlige EU-land, bortsett fra Irland, Kypros, Bulgaria og Romania, deltar i Schengen-samarbeidet. I tillegg er Norge, Island, Sveits og Liechtenstein assosierte medlemmer av samarbeidet. I nyere tid ble Kroatia (fra 01.01.2023) en del av Schengen-området.

Som følge av den politiske situasjonen på øya står også Kypros foreløpig utenfor Schengen-samarbeidet. Heller ikke Bulgaria og Romania er foreløpig fullverdige medlemmer av Schengen-samarbeidet.

Ved trafikk inn og ut av Schengenområdet er det passkontroll både ved inn- og utreise.

Det er også lettere for asylsøkere med oppholdstillatelse i ett Schengen-land å reise til et annet, og tilsvarende har myndighetene i ett land anledning til å avvise asylsøkere som har fått avslag i et annet Schengen-land.

Avtalen inneholder også felles regler for bekjempelse av terrorisme, ulovlig narkotikahandel og andre former for grov internasjonal kriminalitet. Blant annet vil politipatruljer få anledning til å forfølge personer over landegrensene på et ferskt spor og til å drive observasjon av mistenkte. Slik virksomhet er likevel underlagt nasjonal kontroll, og utenlandske politifolk kan ikke utøve politimyndighet på fremmed territorium, for eksempel arrestasjon.

Samarbeidsformene som omtales i Schengenavtalen kan spesifiseres og modereres i bilaterale avtaler mellom de ulike partene. I Schengensamarbeidet har partene også opprettet et register over ettersøkte personer og stjålne gjenstander, det såkalte Schengen Information System (SIS) .

Oppdatering og utvidelser

En oppdatert versjon av Schengenavtalen ble inngått mellom de samme partene i 1990, og ble snart deretter utvidet med nye medlemmer gjennom tiltredelse av Italia (1990), Spania og Portugal (1991) og Hellas (1992). Etter EU-utvidelsen i 1995 sluttet nye EU-land seg til (Østerrike i 1995, Finland og Sverige i 1996). Danmark sluttet seg også til Schengenavtalen i 1996, men med et forbehold angående fremtidige endringer i avtalen. Norge og Island fikk, som medlemmer av Den nordiske passunion, assosiert status til Schengenavtalen i 1996, ettersom de allerede hadde passfrihet med Danmark, Finland og Sverige.

Schengenkonvensjonen ble på EUs toppmøte i Amsterdam i 1997 tatt inn i EUs traktatgrunnlag, noe som fikk konsekvenser for land utenfor EU (det vil si Norge og Island). Norge og Island måtte da forhandle frem egne assosieringsavtaler med Schengenområdets medlemmer.

Samtidig medførte innlemmelsen av Schengenavtalen i EUs traktatgrunnlag ytterligere revisjoner i avtalen. Schengenavtalen omfattet 15 land da den reviderte utgaven trådte i kraft våren 2001.

Ni av de ti nye medlemslandene ved EU-utvidelsen i 2004 (Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia og Malta) kom med i Schengensystemet i desember 2007. Høsten 2008 sluttet også Sveits seg til avtalen; Liechtenstein ble tilknyttet i 2011. Kroatia ble en del av Schengen-området i 2023. Schengenavtalen omfatter dermed 29 land ved utgangen av 2023. Det er 25 av 27 EU-medlemsland og alle medlemslandene til det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA) (Island, Liechtenstein, Norge og Sveits) som er med.

Kypros er ikke med i Schengen foreløpig. Tyskland erklærte i 2013 at de ville nedlegge veto mot medlemskap i Schengenavtalen for Bulgaria og Romania. Etter en beslutning fra Rådet til den Europeiske Union ble med virkning fra 31.03.2024 personkontrollene ved luft- og sjøgrensene til og mellom Bulgaria og Romania opphevet. En ytterlig opphevelse av konktrollene ved landegrensene innenlands er i 2024 fortsatt under diskusjon. Når det gjelder Frankrike, så er de franske oversjøiske departementer (derunder for eksempel La Réunion, Fransk Guyana, Guadeloupe og Martinique) som ligger utenfor Europea ikke en del av avtalen, selv om de egentlig er del av Frankrike.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Omskriving er naudsynleg sidan Storbritannia ikkje lenger er i EU.

svarte Melanie Regine Hack

I prinsippet er det relevant i EU-sammenheng ellers, men siden Storbritannia heller i før BREXIT var en del av Schengen (som nevnt i teksten) ser jeg ikke umiddelbar nødvendigheten å nevne det her.

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Det er vel strengt tatt pedantisk av meg, men det var setninga «Samtlige EU-land, bortsett fra Storbritannia, Irland, Kypros, Bulgaria og Romania, deltar i Schengen-samarbeidet.» eg merka meg; Storbritannia står her skrive som del av EU.

svarte Mina Hennum Mohseni

Takk for tilbakemelding. Dette er nå endret. Mvh Mina i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg