Torill Thorstad Hauger

Torill Thorstad Hauger var en norsk forfatter. Hun var først og fremst kjent for sine historiske bøker om livet i det gamle Kristiania og for sine utvandrer- og vikingromaner for barn og unge. Bøkene hennes er preget av dyktig fortellerkunst og av engasjement for fred og sosial rettferdighet. De er oversatt til mange språk, og flere er prisbelønnet.

Hauger debuterte med førstepris i en dokumentarkonkurranse for Karl Eugen Olsen fra Vika (1976), en nær skildring av et strøk av Oslo som er helt borte. Dokumentarromanen Krestiane Kristiania (1984, Bokhandlerprisen) samler kvinneerfaringer fra tiden 1880–1900 i hovedpersonen som tilhører arbeiderklassen i det gamle Kristiania. I Dorotheas hus (1986) får Dorothe Engelbretsdatter være sentrum i en livfull skildring fra Bergen på 1600-tallet. Måne over Eikaberg (1998) gir et godt innblikk i hvordan livet artet seg i Norge på 1200-tallet.

Haugers tallrike historiske romaner skrevet for barn og ungdom utmerket henne som en av våre betydeligste forfattere innenfor denne sjangeren. Sentralt står en rekke romaner med stoff fra vikingtiden. Uten å utgjøre en serie, har bøkene berøringspunkter i persongalleriet. Vikingmiljøet blir belyst fra trellesynspunkt i bøkene om det irske søskenparet Patric og Sunniva: Røvet av vikinger (1978) og Flukten fra vikingene (1979), mens det er jarlesønner som er hovedpersoner i Sigurd drakedreperen (1982; filmatisert i 1989) og Tord Illugesson (1995). Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (1980) tar utgangspunkt i svartedauden og Jostedalsrypa.

En outsider i sosial mellomposisjon er Ravnejenta (1989), den livskraftige hovedpersonen i Haugers kanskje mest komplekse og dyptloddende barnebok. I boken om kongsbarna Håkon og Kristin (1993) er det norsk høymiddelalder som utgjør det historiske bakteppet, mens Den lange reisen (1987–1991) er en tetralogi som tar opp norsk Amerika-utvandring på 1800-tallet med skjebnen til husmannsgutten Endre Olaisønn i sentrum.