arbeidsstasjon – Store norske leksikon

En arbeidsstasjon av typen VAXstation 3100, i bruk ved Norges Tekniske Høgskole rundt 1990. Maskinen hadde nettverksnavnet Fjolne (se merket nederst til venstre).

VAXstation 3100

Av Ola Nordal.

Lisens: CC BY SA 3.0

På 1980- og 1900-tallet var arbeidsstasjon betegnelse på en profesjonell, personlig datamaskin, utstyrt med tanke på avanserte tekniske og vitenskapelige oppgaver. Flere av modellene var utviklet med tanke på å dele ressurser i nettverk, og var utstyrt med operativsystemer som kunne håndere flere samtidige brukere. Arbeidstasjonene ble særlig brukt innen grafisk bildebehandling, konstruksjonstegning, kretsdesign, programmering eller tunge numeriske beregninger.

Arbeidsstasjoner lignet på en PC i utseende, men var dyrere og hadde gjerne kraftigere prosessor, større harddisk, mer avansert grafikkort og i noen tilfeller spesialutstyr som digitaliseringsbord.

Historikk

Det første suksessproduktet i dette markedet var Apollo, som ble lansert i 1981 – omtrent samtidig med PC-en. I 1985 ble Apollo kjøpt av Hewlett Packard, som ble en sentral produsent av arbeidsstasjoner. Et annet viktig firma var Sun, som ble grunnlagt i 1982. Den tredje store aktøren var Silicon Graphics (SGI, grunnlagt i 1981), som blant annet spesialiserte seg på 3D-grafikk. Apple hadde tidlig en ledende rolle innen arbeidsstasjoner for grafiske designere.

I Norge var Norsk Data og Tandberg Data viktige produsenter av arbeidsstasjoner.

Arbeidsstasjonene brukte gjerne Unix som operativsystem. Det har blitt sagt at Unix gikk fra akademia til industrien i forbindelse med introduksjonen av arbeidsstasjonene.

Mot slutten av 1990-tallet erobret avanserte PC-er stadig mer av det opprinnelige markedet for arbeidsstasjoner. Det som tidligere var to adskilte markedssegmenter, smeltet mer eller mindre sammen. I dag brukes betegnelsen som regel om en kraftig PC.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Nordal, Ola (2010). Verktøy og vitenskap: Datahistorien ved NTNU, Trondheim: Tapir.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Datamaskinarkitektur

Tom Heine Nätt

Førstelektor, Høgskolen i Østfold