assimilering (sosiologi)

Assimilering, eller assimilasjon, oppfattes vanligvis som en minoritetspolitikk en stat eller regjering fører overfor en språklig eller kulturell minoritet eller innvandret gruppe for å gjøre den mest mulig lik majoritetsbefolkningen.

Dette innebærer at individer eller grupper blir tatt opp i storsamfunnet på storsamfunnets premisser. Det er en enveisprosess der de som assimileres må endre sine grunnleggende kulturelle verdier, ta i bruk majoritetens språk, og lignende.

Assimilering forstås ofte som en form for integrering. Assimilering kan kontrasteres med både segregering og multikulturalisme, hvor mindre grupper beholder sin egenart i større grad.

Betraktet ut fra et rettighetsperspektiv på forhold mellom minoritet og storsamfunn, betyr assimilering at medlemmene av minoriteten skal ha samme individuelle rettigheter som andre personer. De har imidlertid ikke rett til å eksistere som egen minoritet med sin egen kultur, men skal sammensmeltes med medlemmene av majoritetskulturen.

Det finnes en rekke eksempler på at assimileringsstrategier har vært ført med særdeles hardhendte virkemidler, og at den assimilerte gruppen i realiteten ikke tilkjennes likeverdige forhold og de samme rettigheter som majoritetsbefolkningen. Blant annet gjelder dette mange urbefolkninger, som fornorskingspolitikken overfor den norske samiske befolkningen er et eksempel på. Denne politikken innebar blant annet at bare det norske språket ble undervist i skolen til slutten av 1970-tallet.

Assimilering kan også skje på annen måte. I afrikansk historie finner man for eksempel atskillige tilfeller av at handelsfolk eller ekspanderende folkegrupper har assimilert slaver eller nabofolk og gjort dem til fullverdige medlemmer av gruppen (se for eksempel chokwe).

Ordet assimilering/assimilasjon har andre betydninger innen fag som

• fysiologi
• botanikk
• språkvitenskap
• geologi
• psykologi