Baron er den laveste av høyadelens titler. I tidlig middelalder ble tittelen opprinnelig brukt i samme betydning som vasall. Senere betegnet tittelen den store baron, som igjen hadde vasaller under seg, men selv stod umiddelbart under kongen eller keiseren.
baron
Baroner i Norge
I Norge gav Magnus Lagabøte i 1277 lendmennene barontittel. Håkon 5 Magnusson avskaffet tittelen sammen med lendmannsverdigheten allerede i 1308, men de som da hadde tittelen, skulle beholde den til sin død. Under foreningen med Danmark ble det bare opprettet et eneste baroni i Norge, Rosendal i Hardanger, men det fantes flere titulære baroner.
Baroner i andre land
I England gikk baron over til å betegne Overhusets verdslige medlemmer. Det brukes ikke i tiltale, idet en baron tiltales som Lord.
I Tyskland betydde tittelen lenge at innehaveren var friherre, det vil si at han stod umiddelbart under riket og keiseren.
I Sverige brukes baron ofte som tiltaleform for friherrer, men tittelen er ikke offisiell.
Til Danmark kom tittelen da Christian 5 i 1671 opphøyde 31 menn til grever og baroner som skulle danne en høyadel, utmerket ved så store forleninger og særrettigheter at de kunne stille den gamle danske adel helt i skyggen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.