Vinbergsnegl.

.
Lisens: CC BY SA 3.0
Vanlig blekksprut, Octopus vulgaris.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Innmaten i et blåskjell.

.
Lisens: CC BY SA 3.0
Scaphopoda
Art i klassen sjøtenner (Scaphopoda).
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Bløtdyr er en rekke virvelløse dyr. Bløtdyr omfatter høyst forskjellige dyr som snegler, skjell, blekkspruter og sjøtenner slik at det er vanskelig å beskrive typiske fellestrekk.

Faktaboks

Også kjent som
mollusker
Beskrevet av
Georges Cuvier, 1797

Felles for dem er likevel en uleddet kropp og bløt hud, som på nakne steder oftest er flimmerkledd og rik på slimkjertler (se hudkjertler). De fleste bløtdyr har skall bygget opp av kalk og proteiner.

Bløtdyr er etter leddyr den mest mest artsrike rekken i dyreriket. Alle arter er ikke beskrevet, men antagelig finnes det ca. 120 000 arter.

Bygning

Bløtdyr

Bløtdyr. Vertikalt lengdesnitt, skjematisk.

Av /Store norske leksikon ※.

Kroppens hovedmasse utgjøres av en tynnvegget epitelinnvollssekk, som inneholder fordøyelseskanalen med lever, hjerte, nyrer og forplantningsorganer. Hos de fleste bløtdyr går kroppen fremtil over i et tydelig hode (rudimentært hos muslinger og sjøtenner), hvor munnåpningen sitter. Ofte er bløtdyr også utstyrt med et par øyne og følehorn. Undersiden av kroppsveggen er oftest utviklet til en muskuløs fot. På ryggsiden danner kroppsveggen som regel en uparet eller (hos muslinger) paret fold, kappen, som når den er velutviklet, omslutter størsteparten eller (hos muslinger) hele dyret, slik at det dannes et hulrom, kappehulen, mellom kappen og innvollssekken. I den finnes oftest gjeller; hos landlevende bløtdyr er kappehuletaket rikt utstyrt med årenett og tjener som «lunge». Kappens utside dekkes av et cellelag (epitel), som hos de fleste bløtdyr utskiller et fast, kalkinkrustert skall, som tjener som beskyttelse for kroppens bløte deler; er kappen todelt, slik som hos muslinger, blir også skallet todelt. Mange arter har helt eller delvis redusert skall.

Nervesystemet har vanligvis tre (unntakelsesvis fem) par hovedganglier forbundet med nervestrenger; første par eller hjernegangliene ligger over svelget og sender nerver til øynene, følehornene og likevektsblærene. I foten, under tarmkanalen, ligger det andre par ganglier, fotgangliene, og lengre bak tredje par, innvollsgangliene, som sender nerver opp til innvollene og til et eiendommelig «lukteorgan» i kappehulens vegg.

Tarmkanalen har munn- og analåpning og vanligvis et utvidet parti (magesekken) i sitt fremre avsnitt; ofte finnes det spyttkjertler, samt en velutviklet lever i forbindelse med magepartiet. De fleste bløtdyr (ikke muslingene) har i munnhulens bunn en raspetunge, radula, dekket av tette tverrekker av fine, bakoverrettede kitintenner.

Hjertet ligger på ryggsiden og fører oksygenrikt, arterielt blod. Det har et hjertekammer og ett eller to, sjelden fire forkammer, svarende til antallet gjeller. Det finnes alltid arterier og vener, men bare blekksprutene har fullstendig lukket blodkarsystem med velutviklet hårkarnett. Hjertet omgis av en hjertesekk, pericardium, som er resten av den sterkt tilbakedannede kroppshulen, og som står i forbindelse med nyrene og forplantningskjertlene.

Nyrekanalene opptrer vanligvis som ett (sjeldnere to) par, eller hos snegler bare som én kanal. De begynner med en flimmertrakt i hjertesekken og munner med sin annen ende ut i kappehulen; ofte tjener de også som utførselsganger for forplantningscellene.

Formering

Forplantningskjertelen er paret eller uparet, og dyret kan være særkjønnet eller tvekjønnet. Ofte er det til forplantningsorganene knyttet kompliserte bikjertler og eiendommelige paringsorganer. Formeringen er alltid kjønnet hos bløtdyrene. Eggene er vanligvis plommerike eller omgitt av eggehvite som utskilles av egne kjertler. Oftest legges eggene sammen i klumper, men mange har planktoniske egg. De fleste bløtdyr gjennomløper i sin utvikling en forvandling, og under denne opptrer en felles larveform, veligerlarven, som har et flimmerkledd svømmeorgan, velum, og et skall. Veligerlarvene svømmer fritt om i vannet og har stor betydning for bløtdyrenes utbredelse, da mange av dem som voksne er lite bevegelige eller sitter fastheftet.

Systematikk

Bløtdyrene omfatter mer enn 100 000 nålevende arter på verdensbasis. Ifølge Artsdatabanken er det registrert per 2016 ca. 950 arter fra Norge, hvorav 796 marine og 51 i ferskvann. Bløtdyr opptrer også i betydelig antall i avleiringene fra tidligere geologiske perioder. De spiller stor rolle som ledefossiler, og det er kjent ca. 35 000 fossile arter.

De fleste av nåtidens bløtdyr lever i havet, en del lever i ferskvann og noen på land. Deres systematiske inndeling er gjenstand for diskusjon, men de grupperes nå ofte i syv klasser:

  1. urbløtdyr (Monoplacophora)
  2. skallus eller leddsnegler (Polyplacophora)
  3. ormebløtdyr (Aplacophora)
  4. snegler (Gastropoda)
  5. muslinger (Bivalvia)
  6. sjøtenner (Scaphopoda)
  7. blekkspruter (Cephalopoda)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
  • Kristiansen, Aa. og Køie, M. (2012). Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.
  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. Sixth Edition. 606 sider. McGrawHill Education.
  • Lokki, J. (red.) (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge.
  • Moen, F. E. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag.
  • Ponder, W. F. & Lindberg, D.R. (Editors) (2008). Phylogeny and Evolution of the Mollusca. 469 sider. University of California Press, Berkeley.
  • Totland, G. K. og Steigen, A. L. (2016). Dyreriket – en zoologisk reise. 499 sider. Universitetforlaget, Oslo.
  • Økland, J. og Økland, K. A. (1991). Dyreliv i vann og vassdrag. 8. utgave. 152 sider. Cappelen, Oslo.

Faktaboks

Artsdatabanken-ID
455
GBIF-ID
52

Kommentarer (3)

svarte Lauritz S. Sømme

takk for forslaget. Helt enig. Jeg foreslår at redaktøren flytter over noen bilder som eksempler på bløtdyr vi har i andre artikler

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Lauritz og Olga. Jeg har lagt inn noen flere bilder, så nå blir artikkelen riktig så fin. Vi utvikler nå et nytt bildeopplastningssystem som vil gjøre det mulig for alle å foreslå bilder. Så om ikke alt for lenge kan dere begge legge inn bilder. Da vil det gå mye raskere å bildelegge artiklene. Foreløpig er det bare redaktører som kan legge inn bilder, og vi prioriterer artikler som nettopp er revidert og som vi likevel redigerer. Beste hilsen Kjell_Olav

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg