fenotype – Store norske leksikon

Figur 1: Fenotype og genotype illustrert ved røde øyne hos bananflue. Røde øyne som skyldes rødt pigment i cellene i øynene er fenotypen, mens genet for røde øyne som ligger på X-kromosomet er genotypen. Bokstavrekken representerer kun et lite utdrag av genet.

Bananflue med røde øyne

Av Sanjay ach.

Lisens: CC BY SA 4.0

Fenotype er innen genetikken de egenskapene hos et individ man kan observere direkte, altså de egenskapene som kommer til uttrykk i en organisme.

Fenotype står i kontrast til genotype, som er den informasjonen som ligger i genene (DNA) til et individ eller en celle. Informasjonen i DNA-et kan beskrive flere varianter av et trekk, mens bare ett av disse, eller en kombinasjon av variantene, kommer til uttrykk.

Eksempler på egenskaper der vi ofte snakker om fenotype er øyefarge, farger på blomster, hvor høy en person er, om en erteplante har runde eller skrukkete frø, eller blodtype. Disse egenskapene har underliggende genetiske motstykker.

Fenotype og genotype

Figuren illustrerer forskjellen på fenotype og genotype. Hvordan fenotypen blir er ikke bare avhengig av hvilken gener man har, men ytre faktorer i miljøet. Man kan ha anlegg for å bli en god løper, men blir ikke eksepsjonell uten å trene.

Fenotype versus genotype

Av Lene Martinsen/BioRender.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Genotypen inneholder alle oppskriftene (genene) for hvordan fenotypen skal se ut. Fenotypen er de fysiske karakteristikkene som kommer til syne når oppskriftene blir brukt til å lage et individ.

Det endelige resultatet for hvordan fenotypen ser ut bestemmes av flere faktorer:

Hvilke gener og genvarianter – kalt alleler – som er til stede i individet
Hvordan genene uttrykkes (genekspresjon) i et bestemt individ.
Hvordan miljøet påvirker individet. For eksempel vil regn og tilgangen på næring i jorda påvirke hvordan en plante vokser.

Epigenetiske markører – som avgjør hvilke gener som slås av og på – kan endres i et individ som følge av ytre påvirkning fra miljøet. Det vil si at fenotypen påvirkes av samspillet mellom punkt 2 og 3 over.

Observasjon av fenotypen kan ikke alltid gi opplysning om genotypen, siden virkningen av visse arveanlegg kan skjules av andre arveanlegg gjennom dominante og recessive gener. Dersom man for eksempel bare har antiserum mot blodtype A, kan man ikke avgjøre om et individ er heterozygot (har arveanlegget for A bare på det ene kromosomet i paret) eller homozygot (har genet for A på begge kromosomer i paret). Man får i begge tilfeller fenotypen A, men ikke informasjon om genotypen, fordi A er dominant – genotypen kan altså være AA eller A0.

Se hovedartikkel: genetikk

Fenotypen forandrer seg gjennom livet

Figur 2. Fenotypen forandrer seg gjennom livet. Her er dette illustrert ved utvikling hos sommerfugler som går fra larvestadiet, til puppe, til imago (voksen). De tre ulike fenotypene kommer fra den samme genotypen, men viser seg til forskjellige tider i en sommerfugls liv.

Metamorfose hos sommerfugl

Av Mathisa_s.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I motsetning til genotypen, som er så å si uforanderlig gjennom hele livet (bortsett fra noen få mutasjoner), forandrer fenotypen seg avhengig av hvor i livssyklusen individet er og hvordan miljøet påvirker det.

En sommerfugl er først en larve, så en puppe og til slutt en voksen sommerfugl. Alle disse stadiene i sommerfuglens utvikling er ulike fenotyper basert på den samme genotypen.

Fenotypen til en type fisker som kalles ciklider forandrer seg dersom de lever i et miljø med tilgang til en type snegler, i motsetning til om de lever i et miljø uten disse sneglene. Når sneglene er tilstede, utvikler fiskene større tenner, slik at de kan klare å spise sneglene. Genotypen er den samme, men fordi miljøet varierer, blir fenotypen forskjellig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Genetikk

Lene Martinsen

Universitetet i Oslo