villsvin

Villsvinet er et mellomstort dyr med stort hode, kort hals og kraftig, men bevegelig kropp. Pelsen er korthåret, stri og børsteaktig, brungrå av farge. Vinterpelsen er tett og korthåret. Kroppslengden er 90–180 centimeter, mens halen er 30–40 centimeter med en hårdusk i enden. Rånene kan bli opptil 250 kilogram, purkene opp til 150 kilogram tunge.

Villsvinet har stor frampart og liten bakpart, i motsetning til tamsvinet. Øynene er små. Snuten er lang med et flatt tryne. Hjørnetennene i underkjeven vokser hele livet og er på voksne krumme støttenner.

Arten er mest aktiv om natten og i skumrings- og demringstid, men er til dels også dagaktiv. Forekommer i løvskog og på stepper. Hunner og ungdyr opptrer i mindre flokker; hannen lever stort sett alene utenom parringstiden. Hunnen føder typisk 4–6 unger, etter en drektighetsperiode på cirka fire måneder. I forbindelse med fødselen lager hunnen et «fødereir» i form av en grop i bakken kledd med vegetasjon.

Villsvinet er stort sett altetende, men plantekost utgjør størsteparten av føden. På leting etter føde kan de rote kraftig opp i det øverste jordlaget, og kan på den måten gjøre stor skade på avlingene, særlig i kornåkre.

Villsvinet er stamformen for tamsvinet. Villsvinet er utbredt i Europa, Nord-Afrika, Asia, Sumatra, Java og Taiwan. Forvillede bestander finnes blant annet i Australia, New Zealand og Nord- og Sør-Amerika. Forekommer i mange underarter.

I Skandinavia var villsvinet utryddet, men er forsøkt gjeninnført flere ganger de siste 150 år. I Sverige ble arten definert som innfødt i 1988 og fra cirka 500 dyr den gang er antallet mangedoblet og beregnet til cirka 200 000 i 2020. Der skytes det over femti tusen dyr i året, og villsvinjakt har blitt en viktig jaktform. Jakt på villsvin kan foregå som gluggjakt, smygjakt eller trykkjakt/drivjakt. I Norge er jakt på villsvin tillatt i hele landet, hele året.

Villsvinet hørte tidligere til vår fauna, men ble utryddet for flere tusen år siden. Det er omkring 1000 villsvin i Norge, og bestanden er økende. Villsvinet er definert som en fremmed art som ikke bør beskyttes, og jakt er tillatt i hele landet, hele året. I Norge finnes noe villsvin i villsvinfarmer (holdt i utedrift, oftest krysset med tamsvin) eller som ville dyr i grensetraktene øst for Glomma fra Østfold til Trysil. Ynglegrupper (purkeflokker) har etablert seg i Østfold.

Kalde vintre er en trussel for bestanden, men med mildere klima er det forventet at antallet vil øke sterkt i Norge. Noen estimat sier at bestanden kan øke til 100 000 dyr i løpet av få år. Villsvinet gjør stor skade i hager og på jordbruksmark. I tillegg kan villsvinet være bærer av den alvorlige svinesykdommen afrikansk svinepest, som er utbredt i store deler av Europa, men som Norge er fri for. Villsvinet er derfor også en trussel for svineholdet. Miljødirektoratet, sammen med Mattilsynet, har utarbeidet Handlingsplan mot villsvin (2019) , og fra 2020 er det forbudt å fôre villsvin ute i naturen.

• gris
• svin

• Villsvin. Artsdatabankens faktaark Nr. 239 (2012).
• Wedø, Mari. 2015. De ville svina kommer. Forskning.no.
• Skjerve et al. 2018. Wild boar population growth and expansion- implications for biodiversity, food safety and animal health in Norway. Vitenskapskomiteen for mat og helse 2018. ISBN: 978-82-8259-311-3.
• Villsvin. Risikovurdering på Fremmedartslista 2018 hos Artsdatabanken

• Les om villsvin hos miljødirektoratet