Benedikt studerte først jus og arbeidet som geistlig i diplomatiet. Da han ble valgt til pave, kort tid etter utbruddet av første verdenskrig, mente man at han hadde franske sympatier, men hensynet til katolikkene i Tyskland og Østerrike tvang ham til å innta en nøytral holdning som ikke alltid fant påskjønnelse i ententelandene Frankrike, Storbritannia og Russland. Særlig vanskelig ble Benedikts stilling da også Italia ble trukket inn i første verdenskrig, og hans fredsforsøk ble resultatløse. Han klarte å holde pavestolen hevet over de stridende partier og gjorde anstrengelser for å lindre krigens nød.
Under Benedikts lederskap fikk pavestolen økt politisk betydning. Han fortsatte i sin forgjenger Pius 10s fotspor med å kjempe mot modernismen og arbeidet med en revisjon og kodifikasjon av kirkeretten. I 1917 kom Codex Iuris Canonici, den nye redaksjon av kirkeretten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.