Attika ble delt inn i om lag 140 lokale demer, gjerne naturlige tettbebyggelser, og i tre hovedområder (kyst, by, innland) som igjen var delt i ti trittyer. Både små og store demer falt innenfor hver trittyer. Tre trittyer – én fra hvert av de tre hovedområdene – skulle utgjøre de nye fylene, til sammen ti stykker. Trittyene var en måte å blande fylene med demer fra ulike deler av Attika, og hadde ingen selvstendig eksistens. Demene hadde derimot egne deme-forsamlinger, embetsmenn og religiøs kult, mens de 10 fylene hadde egne fyle-heroer, og utgjorde de 10 fyleregimentene som forsvarte Athen, under ledelse av de 10 strategene.
Slik oppnådde Kleisthenes på den ene side å gi borgeren en forankring i lokalsamfunnet gjennom demen, som blant annet førte manntall, og på den andre side å gi ham politisk lojalitet mot fellesskapet ved tilordningen til en ny fyle som i sin sammensetning var et tverrsnitt av befolkningen. Den nye fylen var blant annet også basis for de militære regimentene.
Med utgangspunkt i denne inndelingen av befolkningen opprettet Kleisthenes en ny politisk institusjon, de fem hundres råd. Han lot rådet bestå av 50 mann fra hver fyle og bestemte nærmere dets funksjon og kompetanse i forhold til Folkeforsamlingen. Muligens innførte han også ostrakisme som et våpen mot potensielle tyranner.
Kleisthenes' person og motiver er det vanskelig å danne seg noe bilde av, men noe tyder på at han styrket sin egen og slektens posisjon. Hans politiske prinsipp var isonomia, altså lik andel i statens styre for borgerne, og hans radikale politiske reformer gjør det berettiget å kalle ham det athenske demokratis far i langt høyere grad enn Solon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.