Lao She

Lao She var en kinesisk forfatter av Mandsju-opprinnelse. Han er mest kjent for sine tragiske skildringer av forholdet mellom individ og samfunn, især romanen Kamelen Xiangzi (Luotuo Xiangzi, 1936), historien om de prøvelser som møter en ung mann som frakter folk i rickshaw-kjerre i samtidens Beijing. I sterkt omskrevet form med happy ending ble den amerikanske oversettelsen Rickshaw Boy en bestselger i midten av 1940-årene.

Inspirasjonen til sin første roman Lao Zhangs filosofi fikk han ved å lese Dickens under sitt opphold i England 1924–31. Til å begynne med skrev han humoristiske og til dels satiriske historier, der individet kan snu samfunnets stagnasjon og korrupsjon. Fra midten av 1930-årene ligger vekten på det håpløse i individets kamp mot samfunnet. Under andre verdenskrig og etter revolusjonen i 1949 skrev han først og fremst propagandalitteratur. Mest kjent fra denne perioden er skuespillet Tehuset (Chaguan, 1957) og trebindsromanen Fire generasjoner under samme tak (Si shi tong tang, hans siste roman, 1946–51). Lao She skal ha begått selvmord etter å ha blitt slått av rødegardister i begynnelsen av kulturrevolusjonen.