Ralph Høibakk

Høibakk ville forske på denne nye teknologien og var ansatt ved forskningssenteret SINTEF i Trondheim fra 1963 til 1965. Men interessen førte ham raskt over til å etablere og lede bedrifter basert på den nye teknologien. Allerede i 1965 – bare 28 år gammel – ble han administrerende direktør for Nor-Data, et av de første servicefirmaer basert på datateknologi. Nor-Data slo seg etter hvert sammen med andre servicebyråer og ble dataselskapet Novit. Høibakk var sjef her i 13 år og bidro til å bygge opp et av de første tunge datamiljøer her i landet.

I 1978 ble Høibakk leder for Tandberg Radios datadivisjon. Da han gikk inn i Tandberg, stod bedriften overfor store økonomiske problemer og hadde fått inn staten som eneeier. Samme år valgte Industridepartementet å slå Tandberg konkurs. Det var første og hittil eneste gang staten har slått et heleid statlig selskap konkurs. Høibakk satte umiddelbart i gang med å etablere en ny databedrift med utgangspunkt i datadivisjonen i Tandberg. Den tyske industrigiganten Siemens (51 %) og Industrifondet (49 %) gikk inn som eiere i det nye firmaet, som fikk navnet Tandberg Data AS. Allerede første driftsår gikk bedriften med overskudd, og den etablerte seg frem til midten av 1980-årene som en ledende aktør, også internasjonalt, innen sitt område.

Det første produktet (1978) var en bord-computer, med Siemens som den største kunden. Maskinen kan best beskrives som en «liten, personlig datamaskin» (det vi i dag kaller PC), og Tandberg Data var dermed blant de første i verden som utviklet en slik maskin; IBMs PC kom først i 1981. Deretter fulgte dataskjermer og tastatur. Tandberg Data var de første i verden som designet datamaskiner med sikte på ergonomiske krav, og vant internasjonal anerkjennelse for det. Dette var et viktig salgsargument, som også var med på å skape den oppmerksomhet og anerkjennelse som Norsk Data etter hvert fikk. Senere begynte de å produsere magnetbåndstasjoner og kassettbåndstasjoner (streamere).

I midten av 1980-årene stod Tandberg Data overfor to viktige veivalg. Skulle en satse på arbeidsstasjoner eller datalagringsteknologi? Og var det mulig å gå inn i det store amerikanske markedet? Høibakk valgte datalagringsteknologi og det amerikanske markedet. Det første viste seg å være et godt valg: Datalagringsteknologi var lenge et hovedprodukt for Tandberg Data, med stor internasjonal suksess. Det andre valget var ikke like vellykket. I likhet med hva flere andre norske bedrifter opplevde, var det svært kostnads- og tidskrevende å etablere seg i USA.

Høibakk valgte å gå av som leder i Tandberg Data etter USA-satsingen i 1986 og i stedet gå inn som investor og rådgiver for bedrifter og nyetableringer. Han var siden involvert i et antall bedriftsstyrer som finansiell investor og profesjonelt styremedlem. Flere av disse bedriftene har satt sitt sterke preg på den industrielle utvikling Norge har hatt siden 1980-årene: Både Tomra og Merkantildata bygde seg i denne perioden opp til å bli sentrale industrielle aktører innen sine områder.