Suleyman 1. var sultan i Det osmanske riket fra 1520 til han døde i 1566. Han var eneste sønn av Selim 1, og blei kjent som den tiende sultanen det osmanske dynastiet. I hans regjeringstid nådde Det osmanske riket sin største utstrekning og makt.
Suleyman ledet personlig 13 hærtog, noe som ga han tilnavnet gazi. Han erobret Beograd 1521, underla seg Ungarn etter slaget ved Mohács i 1526, tok Rhodos og andre øyer i Egeerhavet og Det joniske havet. I 1529 beleiret han Wien, men klarte ikke å innta byen. I 1538 slo han den spanske og venetianske flåte og sikret tyrkisk herredømme i Middelhavet. I 1541 erobret han Buda på Adriaterhavskysten. I Asia sikret Suleyman seg deler av Georgia, og videre Bagdad og Jemen. I Afrika gikk han inn i Tunisia (1551) og Alger.
Han var en dyktig organisator og gjennomførte reformer i forvaltninga, hæren og finansene. Han støttet også vitenskap og kunst og skreiv en rekke dikt på osmansk-tyrkisk og persisk under pseudonymet Muhibbi, som betyr Elskeren.
Suleyman den store er gravlagt i Istanbul, i et mausoleum ved Süleymaniye-moskeen av arkitekten Sinan, reist på en av Istanbuls sju høyder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.