atlas

Allerede i antikken samlet forfattere geografisk informasjon mellom to permer. Den gresk-romerske geografen Strabon skrev rundt begynnelsen av vår tidsregning boken Geographika, som består av 17 «bøker» som i skrift skildrer verden fra Portugal i vest til Det kaspiske hav og India i øst, fra Danmark i nord til «Kaneldyrkernes land» (antageligvis Somalia) i sør.

Rundt 150 år senere skrev Klaudios Ptolemaios fra Alexandria Geographika hyphegesis (Veiledning til geografi), et verk som inneholder lengde- og breddegradene til over 8000 steder i Afrika, Asia og Europa. Ved hjelp av disse koordinatene er det mulig å tegne et atlas. Det er imidlertid usikkert hvorvidt Ptolemaios tegnet kart til førsteutgaven av boken.

Etter hvert som de norditalienske bystatene fra og med slutten av middelalderen drev mer og mer med handel på Middelhavet, økte behovet for kart. En tidlig utgave av atlas ble laget av sjøfolk som surret sammen flere kart over forskjellige områder. Disse hadde imidlertid ulike størrelser og var tegnet av ulike kartografer. De manglet med andre ord det standardiserte formatet som kjennetegner ekte atlas.

Den flamske kartografen Abraham Ortelius fikk i 1554 et oppdrag av en venn. Denne vennen hadde en arbeidsgiver, en kjøpmann i Antwerpen, som eide skip og drev handel med varer fra fjern og nær. Han kjøpte alle nye kart som kom ut for å holde seg oppdatert på geografien og skaffe seg kunnskap om de områdene der skipene hans reiste. Han var derimot misfornøyd med at de fleste kartene hadde et format som gjorde at de var vanskelige å studere mens han spiste eller lå i sengen. Ortelius samlet derfor 38 små kart som han bandt sammen til en bok.

I løpet av 1560-årene begynte Ortelius å samle kart fra Europas beste kartografer. Disse tegnet han på nytt i et standardisert format med tanke på å samle dem i en bokutgivelse. Dette var et arbeid ingen tidligere hadde gjort.

20. mai 1570 ble verdens første atlas gitt ut: Theatrum orbis terrarum (Verdensteater) samlet 53 kart mellom to permer. Navnet ble valgt fordi han mente boken lot verden spille seg ut foran øynene våre omtrent som på et teater. Den vokste for hver nye utgave, helt til den i 1591 hadde 151 kart.

Omtrent samtidig arbeidet også Ortelius' venn Gerhard Mercator med et lignende prosjekt. Han ble imidlertid aldri ferdig før han døde i 1594, og Atlas, sive cosmographicæ meditationes de fabrica mundi et fabricati figura (Atlas, eller kosmografiske meditasjoner over Jordens enheter og enhetenes natur) ble utgitt posthumt av hans familie.

Mercator kalte opp boken sin etter «Atlas, konge av Mauretania, en lærd filosof, matematiker og astronom». Fortellingene om ham har opphav i den greske guden Atlas, som kjempet på titanenes side mot de olympiske gudene, men tapte og ble dømt til å bære stjernehimmelen på sine skuldre. Dermed hadde verden fått navnet på en ny boksjanger. Ortelius var først ute, men Mercator nøt større respekt som geograf, og antageligvis er det derfor vi i dag sier atlas og ikke verdensteater.

Mercators atlas solgte først lite. Familien solgte kobberplatene til den flamske kartografen Jodocus Hondius den eldre (1563–1612), og etter at han utstyrte kartene med overdådige, barokke illustrasjoner av mennesker i folkedrakter, skip, store kartusjer og små bykart, tok salget av.

Atlaset etablerte seg fra og med Ortelius og Hondius som en populær boksjanger. Nederlenderen Willem Janszoon Blaeu ga i 1630 ut Appendix Theatri A. Orteli et Atlantis G. Mercatoris (Tillegg til A. Ortelius' Teater og G. Mercators Atlas). I 1662 ga sønnen Joan Blaeu (1596–1673) ut det gigantiske Atlas maior i elleve bind. Det hadde 4608 sider og 594 kart. Blaeu og Hondius var også involvert i produksjonen av det enorme Klencke Atlas i 1660. Det målerer 1,75 x 1,90 meter når det er åpent. Atlaset var en gave fra nederlandske sukkerkjøpmenn til den britiske kong Karl 2.

Ideen om å lage atlas spredte seg til andre land. I 1662 kom Nihon bunkei zu (Adskilte kart over Japan), og i perioden 1754–1760 ble atlaset Da Qing fen sheng yu tu, en bok med 18 kart over provinser i Kina under Qing-dynastiet, publisert.

Kart ble i stadig større grad en del av statsadministrasjonen. Frankrikes finansminister Philibert Orry (1689–1747) igangsatte i 1733 en storstilt kartlegging av landet som skulle sørge for en oversikt over veier, kanaler, festninger, dyrkede områder. Det ble begynnelsen på et enormt prosjekt som ikke ble avsluttet før i 1815. Da besto atlaset over Frankrike av 180 kart.

I takt med at skolegang og undervisning i ikke-religiøse fag ble vanlig for stadig flere, ble det første skoleatlaset, Atlas des enfans (Atlas for barn) gitt ut av Jan Herman Schneider i 1760. Det inneholdt 22 kart, hvorav 18 viste land i Europa, mens Jorden, Afrika, Asia og Amerika fikk ett kart hver.

I 1810 ga Ludvig Platou ut Udtog af Geographien for Begyndere, Norges første skoleatlas. Ivar Refsdals Atlas for skole og hjem ble publisert for første gang til skoleåret 1902/1903, og ble tatt i bruk til langt opp i 1980-årene i nye utgaver.