kraft (fysikk)

En kraft ytrer seg ved at den drar i eller skyver på gjenstanden. Den må skrive seg fra et annet legeme. En kraft er derfor alltid en vekselvirkning mellom to eller flere legemer.

Ordet vekselvirkning brukes derfor i mange sammenhenger som synonym for kraft.

Man kan skille mellom kontaktkrefter og fjernkrefter.

• Kontaktkrefter virker der hvor legemer berører hverandre, for eksempel der en gjenstand dytter eller drar i en annen
• Fjernkrefter virker når det er avstand mellom legemene

Eksempler på fjernkrefter er gravitasjon, som alltid er en tiltrekning mellom legemer, og elektriske og magnetiske krefter, som kan være tiltrekning eller frastøtning.

Fjernkrefter blir ofte beskrevet ved hjelp av et felt som kalles et kraftfelt. For eksempel er Jorden omgitt av et tyngdefelt slik at hvis et legeme kommer inn i feltet, blir det påvirket av tyngdekraft fra Jorden. Bevegelser av planeter og stjerner i universet kan beskrives ved hjelp av tyngdefelter og tyngdekrefter.

Et elektrisk ladet legeme omgir seg på tilsvarende måte med et elektrisk felt. I atomfysikken og i kjemien blir elektriske felter og krefter brukt i stor utstrekning til å beskrive reaksjonene, fordi elektroner, ioner og atomkjerner er elektrisk ladde partikler.

Atomkjernene holdes sammen av en sterk kjernekraft. En svak kjernekraft forårsaker β-radioaktivitet. Kjernekreftene har en meget kort rekkevidde, i området 0,01 – 1 femtometer (10⁻¹⁷ – 10⁻¹⁵ m).

I mekanikken er Newtons lover sentrale. De forteller hvordan et legemes treghet og kreftene som virker på det bestemmer dets bevegelse.

Sentripetalkraft er en kraft som tvinger et legeme til å gå i en sirkelbane eller en lignende krum bane. Det kan være enten en fjernkraft eller en kontaktkraft

Sentrifugalkraft er navn på en tenkt kraft som skulle være årsak til forflytninger av gjenstander inne i vogner som går i en sving. Sett utenfra finnes ikke noen slik kraft.

Enhver kraft kan matematisk beskrives som en vektor, dvs. at den har både størrelse og retning. En vektor kan legges inn i et koordinatsystem med for eksempel en vannrett x-akse og en loddrett y-akse. Tenkt deg at Solen står i senit. Da kalles skyggen av vektoren langs x-aksen for vektorens x-komponent. Med vannrett lys kalles skyggen langs y-aksen for vektorens y-komponent.

• energi
• bevegelse – fysikk
• Newtons lover
• inertialsystem
• mekanikk