pornografi

Seksuelle motiver og innhold, uten erotisk stimulans som hovedformål, i kunst, litteratur, mote eller reklame separeres vanligvis fra den allminnelige forståelsen av pornografi. Det er også vanlig å skille mellom «myk» og «hard» pornografi. Myk pornografi kan inneholde seksuelle fremstillinger og simulere seksuelle handlinger, men uten å vise selve kjønnsorganene. Hard pornografi har derimot ingen begrensninger og kan vise nærbilder av kjønnsdeler, ereksjon og seksuell aktivitet, inkludert penetrasjon.

Avbildninger eller beskrivelser av nakenhet og samleier kan spores langt tilbake i historien. Disse fremstillingen bør imidlertid ikke uten videre kalles pornografi, da mange av fremstillingene hadde religiøse, ritualistiske eller erotiske formål.

Et omstridt spørsmål har vært hvorvidt pornografi påvirker seksualitet, og i hvilken grad denne påvirkningen er positiv eller negativ. Pornografi i betydningen fremstilling ment for å vekke seksuell opphisselse kan betraktes som en representasjon av menneskelig seksualitet, som omfatter kjønnsliv, tiltrekning og lyst. Men mens seksualiteten preger personligheten og er en integrert del av menneskets natur, er pornografi eksterne fremstillinger av seksuelle fantasier og lyster.

Pornografi kan tilby et rom for utforskning av seksualitet, særlig når seksualopplysning er begrenset eller tabubelagt. Fantasier er viktige elementer i menneskelig seksualitet og i pornografi. Fantasier om dominans, kontroll og underkastelse er for eksempel ganske vanlige blant både menn og kvinner. Når slike dominansformer visualiseres i pornografi, blir denne impulsen ofte fremstilt på ekstreme og urealistiske måter.

Undersøkelser fra Norge (2023) indikerer at en økende andel unge mennesker bruker pornografisk innhold. Unges oppfatning av porno virker å være kompleks, med en blanding av positive og negative reaksjoner. Flere unge rapporterer å finne aspekter av pornografien problematisk. Stadig yngre personer rapporterer at de konsumerer porno, som sammenfaller med at det har vært en merkbar økning i tilfeller av seksuell vold blant unge. Forskere har derfor vært interesserte i å avdekke om det kan være en sammenheng mellom disse to faktorene.

Pornografi antas å kunne påvirke samfunnets normer og holdninger til seksualitet ved å forsterke visse seksuelle atferder og idealer. Frykten er at dette kan føre til urealistiske forventninger til seksuelle relasjoner og forvrengte kroppsbilder. Denne kritikken finnes blant annet i feministisk forståelse, som kritiserer pornografi for å være kjønnsdiskriminerende ved at kvinner fremstilles som objekter eller bruksgjenstander. Mykpornografien er også inkludert i denne kritikken. Dette er bare et mange ulike syn på pornografi innen feministisk teori, hvorav det også finnes positive perspektiver.

Pornografi-industrien kan generelt deles inn i tre hovedkategorier: Kommersiell, uavhengig (indie), og amatør. Kommersiell pornografi har ofte høye budsjetter og er primært orientert mot økonomisk profitt, mens uavhengig pornografi vanligvis opererer med lavere budsjett.

Betalingsstrukturen for skuespillerne har et bredt spenn fra lave til høye honorarer, og varierer ofte basert på mange faktorer, som kjønn, type scene, skuespillerens tidligere erfaring, agent, samt produksjonsselskapets budsjett og politikk. Karrierelengden for mange skuespillere ofte er kort, og mange opplever å ha usikre inntekter. Kompensasjon varierer også med hensyn til skuespillerens etnisitet, med rapporter om at minoritetsskuespillere kan oppleve lavere betaling sammenlignet med hvite kolleger.

I tillegg kan kostnader forbundet med reiser, testing og personlig stell redusere den faktiske inntekten betydelig. Selv om fortjeneste er en viktig drivkraft i hele industrien, finnes det uavhengige aktører som prioriterer etisk produksjon og rettferdige betalingsordninger, og hvor for eksempel mannlige og kvinnelige skuespillere betales en fast sats uavhengig av kjønn.

Dagens pornobestemmelse (straffeloven § 317) er en modernisering av det tidligere forbudet mot spredning av utuktige skrifter og bilder som krenket den rådende seksualmoral (sedeligheten). Paragrafen er en såkalt rettslig standard – en flytende norm som endres med samfunnsforholdene.

Domstolen skal avgjøre om en konkret sex-skildring støter an mot moraloppfatningen eller tålegrensen til folk flest, her og nå. I 1950-årene ble nakenbilder som i dag kunne stått i ukeblader, erklært utuktige. Siden rettssakene mot Agnar Mykles Sangen om den røde rubin (1958), Henry Millers Sexus (1959) og Jens Bjørneboes Uten en tråd (1967) har påtalemyndigheten mistet interessen for skriftlige seksualskildringer og generelt blitt mer tilbakeholdne i takt med liberaliseringen av befolkningens syn på pornografi.

I 1980- og 1990-årene ble det like fullt avsagt enkelte dommer for utleie av videoer eller salg av blader preget av «særlig fremhevelse av kjønnsorganenes aktivitet» eller «sædavgang over ansikt og kropper».

I desember 2005 avsa Høyesterett en dom om tolkning av begrepet «støtende» i pornografibestemmelsen i straffeloven daværende § 204, nåværende § 317 (Rt. 2005 s. 1628). Denne dommen førte til at «hard» pornografi ble tillatt i magasiner/stillbilder. Bakgrunnen for saken var utgivelse av en utgave av Aktuell Rapport kalt Frie Aktuell Rapport. Redaktøren ønsket gjennom rettspraksis å få fastslått hvor grensen for pornografi etter straffelovens bestemmelser gikk, og valgte ut fra dette innholdet i magasinet. Magasinet ble delt ut til alle stortingsrepresentanter og bladets abonnenter. Resten av opplaget ble delt ut på gaten. Etter en anmeldelse ble redaktøren ilagt et forelegg av politiet, som han nektet å vedta. Redaktøren ble frikjent i tingretten og lagmannsretten. Påtalemyndigheten anket til Høyesterett, som kom til det samme resultat som lagmannsretten. Høyesterett kom til at terskelen for det som kunne anses støtende ikke var overskredet, og dermed ikke straffbart. Dette fikk også konsekvenser for vurdering av erotiske filmer eller sexfilmer, såkalt «hardporno», for omsetning i Norge. Etter et vedtak i Klagenemnda for film og videogram 12. mars 2006 der et forbudsvedtak om registrering av tre filmer med «hard» pornografi for omsetning i næring ble omgjort, førte dette til at hardpornografiske filmer ble tillatt for omsetning i Norge. Nemnda viste bl.a. til nevnte dom i Høyesterett.

I dag er det ingen registreringsordning for omsetning av videogram, og hardpornografiske filmer som ikke strider mot de skjerpende vilkårene i § 317, kan lovlig omsettes og vises i Norge på videogram (Blu-ray/DVD) og audiovisuelle bestillingstjenester (Video on demand). Det er lovpålagt etter lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. (bildeprogramloven), at slike filmer skal ha aldersgrense 18 år.

Betal-TV-kanaler som sender erotisk film til norske abonnenter, er derimot pålagt å bruke sladd, men dette gjelder kun lineære sendinger og ikke Video on demand. Dette henger sammen med at etter gjeldende norsk regelverk er det strengere regler for såkalt «alvorlig skadelig innhold» i fjernsyn enn i audiovisuelle bestillingstjenester (Video on demand). Kjønnslige skildringer som er i strid med de skjerpende vilkårene i straffeloven § 317, er definert som pornografi og dermed forbudt. § 317 slår fast at man kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år, dersom man:

a) utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi, b) innfører pornografi med sikte på utbredelse, c) overlater pornografi til personer under 18 år, eller d) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold.

• erotikk
• seksualitet
• sex

• Barton, Polly. Porn. An Oral History. 2023.
• Berggrav, Silje. Et skada bilde av hvordan sex er. Ungdoms perspektiver på porno, 2020
• Cornell, Drucilla, red.: Feminism and pornography, 2000, isbn 0-19-878250-0
• Dines, Gail m.fl.: Pornography : the production and consumption of inequality, 1998
• Frøyland mfl. Vold og overgrep mot barn og unge, 2023, Nova.
• McNair, Brian: Mediated sex : pornography and postmodern culture, 1996
• O'Toole, Laurence: Pornocopia : porn, sex, technology and desire, 1998
• Rolness, Kjetil: Sex, løgn og videofilm : et usladdet oppgjør med mytene om porno, 2003
• Strossen, Nadine: Defending pornography : free speech, sex, and the fight for women's rights, 1995
• Synnevåg, Marit: Pornografi, 2002
• Tarrant, Shira. The Pornography Industry: What Everyone Needs to Know, 2016.
• Williams, Linda: Hard core : power, pleasure, and the "frenzy of the visible", 1999