yrke

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse yrki.

Noun

yrke n (definite singular yrket, indefinite plural yrker, definite plural yrka or yrkene)

1. profession, occupation

Derived terms

• verdens eldste yrke
• yrkesaktiv
• yrkesgruppe
• yrkesmessig
• yrkesskade
• yrkestittel

 

References

• “yrke” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

Pronunciation

• IPA^(key): /²ʏr.kə/

Verb

yrke (present tense yrker, past tense yrkte, past participle yrkt, passive infinitive yrkast, present participle yrkande, imperative yrk)

1. alternative form of yrkja

Etymology 2

From Old Norse yrki, from Proto-Germanic *wurkiją.

Pronunciation

• IPA^(key): /²ʏr.çə/, /²ʏr.kə/

Noun

yrke n (definite singular yrket, indefinite plural yrke, definite plural yrka)

1. a profession, an occupation

Derived terms

• attåtyrke
• fiskaryrke
• handelsyrke
• heimeyrke
• høgstatusyrke
• kallsyrke
• kombinasjonsyrke
• kvinneyrke
• kvitsnippyrke
• læraryrke
• låglønsyrke
• lågstatusyrke
• mannsyrke
• omsorgsyrke
• samyrke
• sørvisyrke
• tillitsyrke
• yrkesaktiv
• yrkesaktivitet
• yrkesbefal
• yrkesbror
• yrkesetikk
• yrkesetisk
• yrkesfiskar
• yrkesfolk
• yrkesfolkesetnad
• yrkesgruppe
• yrkeshemma
• yrkeskarriere
• yrkeskvinne
• yrkeslaus
• yrkesliv
• yrkesløyse
• yrkesmessig
• yrkesmyalgi
• yrkespassiv
• yrkespolitikar
• yrkesretta
• yrkessjåfør
• yrkesskade
• yrkesskule
• yrkestittel
• yrkesval

 

Etymology 3

From the adjective yrk.

Adjective

yrke

1. definite singular of yrk
2. plural of yrk

Noun

yrke f (definite singular yrka, uncountable)

1. (collective) workdays

   Synonyms: yrk, vyrke, sykne

References

• “yrke” in The Nynorsk Dictionary.

Anagrams

• krye, ryke

Swedish

Etymology

From Old Norse yrki.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈʏrːˌkɛ/

• Audio:

  (file)

Noun

yrke n

1. profession, occupation

Declension

Declension of yrke

		nominative	genitive
singular	indefinite	yrke	yrkes
	definite	yrket	yrkets
plural	indefinite	yrken	yrkens
	definite	yrkena	yrkenas

Derived terms

• bristyrke
• yrkesaktiv
• yrkesarbeta
• yrkesarbetande
• yrkesarbetare
• yrkesarbete
• yrkesarmé
• yrkesbana
• yrkesbeteckning
• yrkesbroder
• yrkeschaufför
• yrkesdemonstrant
• yrkeserfaren
• yrkeserfarenhet
• yrkesetik
• yrkesetisk
• yrkesfiskare
• yrkesfiske
• yrkesfolk
• yrkesförare
• yrkesförberedande
• yrkesförbud
• yrkesgemenskap
• yrkesgren
• yrkesgrupp
• yrkesheder
• yrkeshemlighet
• yrkeshygien
• yrkeshögskola
• yrkeshögskoleexamen
• yrkesidentitet
• yrkesinriktad
• yrkesinriktning
• yrkesinspektion
• yrkesinspektör
• yrkesintroduktion
• yrkesjargong
• yrkeskamrat
• yrkeskarriär
• yrkeskategori
• yrkeskollega
• yrkeskompetens
• yrkeskrav
• yrkeskunnande
• yrkeskunnig
• yrkeskunnighet
• yrkeskunskap
• yrkeskvinna
• yrkeskår
• yrkesliv
• yrkeslivserfarenhet
• yrkeslärare
• yrkesläroanstalt
• yrkesman
• yrkesmedicin
• yrkesmedicinsk
• yrkesmilitär
• yrkesmusiker
• yrkesmålare
• yrkesmänniska
• yrkesmässig
• yrkesmördare
• yrkesodlare
• yrkesofficer
• yrkesområde
• yrkesorientering
• yrkespedagogik
• yrkespolitik
• yrkespolitiker
• yrkespolitisk
• yrkespraktik
• yrkesregister
• yrkesroll
• yrkesråd
• yrkessjukdom
• yrkesskada
• yrkesskadad
• yrkesskadeförsäkring
• yrkesskicklig
• yrkesskicklighet
• yrkesskola
• yrkesspråk
• yrkesstolt
• yrkesstolthet
• yrkesteknisk
• yrkestitel
• yrkestrafik
• yrkesundervisning
• yrkesutbilda
• yrkesutbildning
• yrkesutövande
• yrkesutövare
• yrkesutövning
• yrkesval
• yrkesvalslärare
• yrkesvan
• yrkesvana
• yrkesverksam
• yrkesverksamhet
• yrkesvägledare
• yrkesvägledning
• yrkesår
• överskottsyrke

 

References

• yrke in Svenska Akademiens ordlista (SAOL)