Nadine Gordimer

	Nadine Gordimer
	;
Statsborgarskap	Sør-Afrika
Fødd	20. november 1923; Springs
Død	13. juli 2014 (90 år); Johannesburg
Yrke	lyrikar, skribent, romanforfattar, skodespelforfattar, novelleforfattar, scientific editor, prosaforfatter, filmregissør
Språk	engelsk
Politisk parti	ANC
Sjanger	kortroman, novelle
Medlem av	American Academy of Arts and Sciences, Royal Society of Literature
Religion	ateisme
Far	Isidore Gordimer
Mor	Hannah Gordimer
Ektefelle	Reinhold Cassirer, Gerald Gavron
Born	Oriane
	Nadine Gordimer på Commons

Nadine Gordimer (fødd 20. november 1923 i Springs i Transvaal, dagens Gauteng, død 13. juli 2014) var ein sørafrikansk, engelskspråkleg forfattar og politisk aktivist.

I romanane, forteljingane og essaya sine omtalar Gordimer framfor alt den sørafrikanske apartheidpolitikken og dei øydeleggande verknadane den fekk for både den afrikanske og den europeiskætta befolkninga. Ho var medlem av ANC på ei tid rørsla var ulovleg og har seinare vore aktiv i spørsmålet rundt årsaka til spreiinga av Hiv/aids.

I 1974 fekk Nadine Godimer Bookerprisen og i 1991 Nobelprisen i litteratur med grunngjevinga at ho var ein forfattar «som genom storartad episk diktning har – med Alfred Nobels ord – gjort mänskligheten den största nytta»^[1]^[2]

Utmerkingar

1974 Bookerprisen
1985 Nelly-Sachs-Preis
1991 Nobelprisen i litteratur
2001 Commonwealth Writers' Prize: Best Book
2001 Primo Levi Prize
2001 American Library Association Notable Book Award
2003 Corine – Internationaler Buchpreis

Verk

Romanar

The Lying Days (1953)
A World of Strangers (1958)
Occasion for Loving (1963)
The Late Bourgeois World (1966)
A Guest of Honour (1970)
The Conservationist (1974) - Joint winner of the [[Booker prize in 1974
Burger's Daughter (1979)
July's People (1981)
A Sport of Nature (1987)
My Son's Story (1990)
None to Accompany Me (1994)
The House Gun (1998)
The Pickup (2001)
Get a Life (2005)
No Time Like the Present (2012)

Skodespel

The First Circle (1949) publisert i Six One-Act Plays

Omarbeidingar av verk av Gordimer

The Gordimer Stories (1981–82) - omarbeidingar av sju noveller; ho skreiv skodespel for fire av dei

Andre verk

On the Mines (1973)
Lifetimes Under Apartheid (1986)
Choosing for Justice: Allan Boesak (1983) (dokumentar med Hugo Cassirer)
Berlin and Johannesburg: The Wall and the Colour Bar (dokumentar med Hugo Cassirer)

Redigerte verk

Telling Tales (2004)
Telling Times: Writing and Living, 1950-2008 (2010)

Samlingar av noveller og kortare forteljingar

Face to Face (1949)
Town and Country Lovers
The Soft Voice of the Serpent (1952)
Six Feet of the Country (1956)
Which New Era Would That Be? (1956)
Friday's Footprint (1960)
Not for Publication (1965)
Livingstone's Companions (1970)
Selected Stories (1975)
No Place Like: Selected Stories (1978)
A Soldier's Embrace (1980)
Something Out There (1984)
Correspondence Course and other Stories (1984)
The Moment Before the Gun Went Off (1988)
Once Upon a Time (1989)
Jump: And Other Stories (1991)
Why Haven't You Written: Selected Stories 1950-1972 (1992)
Something for the Time Being 1950-1972 (1992)
Loot and Other Stories (2003)
Beethoven Was One-Sixteenth Black (2007)

Essaysamlingar

The Essential Gesture: Writing, Politics and Places (1988)
The Black Interpreters (1973)
Writing and Being: The Charles Eliot Norton Lectures (1995)

Litteratur

Nadine Gordimer: a bibliography of primary and secondary sources, 1937–1992 i utval av Dorothy Driver; London, München: 1994. (Bibliographical research in African literatures; 4; ISBN 1-873836-26-0)
The Novels of Nadine Gordimer av Stephen Clingman (1986)
Critical Essays on Nadine Gordimer red. Rowland Smith (1990)
Nadine Gordimer av Dominic Head (1994)
Rereading Nadine Gordimer av Kathrin Wagner (1994)
Christiane Korff: Schreiben, um sich selbst zu erschaffen i Charlotte Kerner (red): Madame Curie und ihre Schwestern - Frauen, die den Nobelpreis bekamen, Beltz Verlag, Weinheim und Basel 1997, ISBN 3-407-80845-3

Referanser

↑ who through her magnificent epic writing has - in the words of Alfred Nobel - been of very great benefit to humanity".
↑ Nobelpristildelinga 1991 på nobelprize.org

Bakgrunnsstoff

Engelsk Wikiquote har ei sitatsamling som gjeld: Nadine Gordimer

Verk av og om Nadine Gordimer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Nobelpristildelinga 1991 på nobelprize.org
Nadine Gordimer på Contemporary Writers
Nadine Gordimer på The Guardian «Books Author Page»

[1] who through her magnificent epic writing has - in the words of Alfred Nobel - been of very great benefit to humanity".

[2] Nobelpristildelinga 1991 på nobelprize.org

[1]

[2]

Nadine Gordimer

Statsborgarskap	Sør-Afrika
Fødd	20. november 1923 Springs
Død	13. juli 2014 (90 år) Johannesburg
Yrke	lyrikar, skribent, romanforfattar, skodespelforfattar, novelleforfattar, scientific editor, prosaforfatter, filmregissør
Språk	engelsk
Politisk parti	ANC
Sjanger	kortroman, novelle
Medlem av	American Academy of Arts and Sciences, Royal Society of Literature
Religion	ateisme
Far	Isidore Gordimer
Mor	Hannah Gordimer
Ektefelle	Reinhold Cassirer, Gerald Gavron
Born	Oriane
Nadine Gordimer på Commons

v d e Nobelprisvinnarar i litteratur
1901–1925	Prudhomme (1901) • Mommsen (1902) • Bjørnson (1903) • Mistral, Echegaray (1904) • Sienkiewicz (1905) • Carducci (1906) • Kipling (1907) • Eucken (1908) • Lagerlöf (1909) • Heyse (1910) • Maeterlinck (1911) • Hauptmann (1912) • Tagore (1913) • Inga utdeling i 1914. • Rolland (1915) • von Heidenstam (1916) • Gjellerup, Pontoppidan (1917) • Inga utdeling i 1918. • Spitteler (1919) • Hamsun (1920) • France (1921) • Benavente (1922) • Yeats (1923) • Reymont (1924) • Shaw (1925)
1926–1950	Deledda (1926) • Bergson (1927) • Undset (1928) • Mann (1929) • Lewis (1930) • Karlfeldt (1931) • Galsworthy (1932) • Bunin (1933) • Pirandello (1934) • Inga utdeling i 1935. • O’Neill (1936) • du Gard (1937) • Buck (1938) • Sillanpää (1939) • Inga utdeling i 1940–1943. • Jensen (1944) • Mistral (1945) • Hesse (1946) • Gide (1947) • Eliot (1948) • Faulkner (1949) • Russell (1950)
1951–1975	Lagerkvist (1951) • Mauriac (1952) • Churchill (1953) • Hemingway (1954) • Laxness (1955) • Jiménez (1956) • Camus (1957) • Pasternak (1958) • Quasimodo (1959) • Perse (1960) • Andrić (1961) • Steinbeck (1962) • Seferis (1963) • Sartre (1964) • Sjolokhov (1965) • Agnon, Sachs (1966) • Asturias (1967) • Kawabata (1968) • Beckett (1969) • Solzjenitsyn (1970) • Neruda (1971) • Böll (1972) • White (1973) • Johnson, Martinson (1974) • Montale (1975)
1976–2000	Bellow (1976) • Aleixandre (1977) • Singer (1978) • Elytis (1979) • Miłosz (1980) • Canetti (1981) • García Márquez (1982) • Golding (1983) • Seifert (1984) • Simon (1985) • Soyinka (1986) • Brodsky (1987) • Mahfouz (1988) • Cela (1989) • Paz (1990) • Gordimer (1991) • Walcott (1992) • Morrison (1993) • Ōe (1994) • Heaney (1995) • Szymborska (1996) • Fo (1997) • Saramago (1998) • Grass (1999) • Gao (2000)
Frå 2001	Naipaul (2001) • Kertész (2002) • Coetzee (2003) • Jelinek (2004) • Pinter (2005) • Pamuk (2006) • Lessing (2007) • Le Clézio (2008) • Müller (2009) • Vargas Llosa (2010) • Tranströmer (2011) • Mo (2012) • Munro (2013) • Modiano (2014) • Aleksijevitsj (2015) Dylan (2016) • Ishiguro (2017) • Tokarczuk (2018, delt ut i 2019) • Handke (2019) • Glück (2020) • Gurnah (2021) • Ernaux (2022) • Fosse (2023) • Han (2024)