Karl Marx
- Alle sitat av Karl Marx
- Karl Marx på Nynorsk Wikipedia.
Karl Marx (1818-1883) var ein tysk-jødisk filosof, kjend som opphavsmannen til marxismen.
Sitat
[endre]Kjelde:Kritik des Gothaer Programms
Opphavleg mål: Tysk
År: 1875
politikk evner behov rettferd |
«Frå kvar etter evner, til kvar etter behov.»
To engelske omsetjingar:
- Religious distress is at the same time the expression of real distress and the protest against real distress. Religion is the sigh of the oppressed creature, the heart of a heartless world, just as it is the spirit of a spiritless situation. It is the opium of the people. The abolition of religion as the illusory happiness of the people is required for their real happiness. The demand to give up the illusion about its condition is the demand to give up a condition which needs illusions.
- Religious suffering is, at one and the same time, the expression of real suffering and a protest against real suffering. Religion is the sigh of the oppressed creature, the heart of a heartless world, and the soul of soulless conditions. It is the opium of the people.»
Kjelde:Zur Kritik der Hegelschen Rechtsphilosophie (bok)
Opphavleg mål: Tysk
År: 1844
Kontekst: Sitatet er frå innleiinga av boka, MEW 1, S. 378, 1844
religion rusmiddel folk opium undertrykking |
«Religion [...] er opium for folket.»
Kjelde:Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte (bok)
Opphavleg mål: Tysk
År: 1852
historie oppattaking tragediar farsar |
«Alle store verdshistoriske hendingar og personar kjem oppatt, [...] fyrste gong som tragedie, andre gong som farse.»
«Filosofane har nøyd seg med å forklare verda på ulike måtar. Oppgåva er å forandre henne.»
Tillagt
[endre]Tillagt Karl Marx
Opphavleg mål: Tysk
Kontekst: Desse orda er tillagt Marx i ei rekke sitatsamlingar (t.d. zitate-online.de, telewerkstatt.at, unmoralische.de), men ikkje kjeldedokumenterte, og er derfor truleg ikkje sagt av Marx.
revolusjonar endring folk fortid |
«Alle revolusjonar har hittil berre vist éin ting, nemleg at mykje lar seg forandre, berre ikkje menneska.»