Pilegrimsleden

Pilegrimsleden er et fellesnavn på flere turveier, som fører fra forskjellige deler av Norge til Trondheim og enkelte andre hellige steder. Pilegrimsledene i Norge er turveger basert på tradisjonen for å dra på pilegrimsvandring som oppstod etter Olav den helliges død i 1030, og fortsatte utover middelalderen. Ledene bindes sammen av natur– og kulturminner med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til Olavsarven.

Milestein i Hamar som viser hvor langt det er igjen til Trondheim. Logoen (St. Olavsmerket) er det offisielle merket til Pilegrimsleden, St. Olavsvegene til Trondheim. Det er eid av Riksantikvaren og forvaltes av Nasjonalt pilegrimssenter (NPS).

Vestveggen på Nidarosdomen, målet for pilegrimsvandringen.

Utvikling

Arbeid med å kartfeste, rydde og merke pilegrimsledene startet i 1994. Religionshistoriker og lldsjel Eivind Luthen startet prosjektet, pluss alt arbeidet med den originale pilegrimsleden Tønsberg–Trondheim.^{[trenger referanse]} Den første leden, fra Oslo til Trondheim og Stiklestad, ble åpnet i 1997. Denne ruten er ca. 650 kilometer lang. Pilegrimsledene i Norden, eller St. Olavsvegene til Nidaros, består av et rutenettverk på totalt 5000 km. 2000 av disse er i Norge. Denne kulturskatten forvaltes av Nasjonalt pilegrimssenter, som ble opprettet i 2011, i samarbeid med de regionale pilegrimssentrene, som ligger langs ledene.

Pilegrimsleden var mellom 2007 og 2010 en del av Verdiskapingsprogrammet til Riksantikvaren som et eget pilotprosjekt. Flere aktører var med på dette arbeidet, og da prosjektet ble avsluttet i 2010 var over 2000 km med pilegrimsled merket og ryddet. I tillegg ble en rekke nye overnattingssteder langs leden etablert. Det ble også opprettet fem regionale pilegrimssentre, samt Nidaros pilegrimsgård Trondheim. Pilegrimsgården tar imot vandrerne som kommer til det store pilegrimsmålet, Nidarosdomen.

Nasjonalt pilegrimssenter ble opprettet i 2011 og ble permanent fra 1. januar 2013. Senteret skal fungere som pådriver og koordinator for den nasjonale pilegrimssatsningen, og er fra 1. juli 2016 organisert under Nidaros domkirkes restaureringsarbeider etter tidligere å ha vært tilknyttet Riksantikvaren. Nasjonalt Pilegrimssenter er lokalisert sentralt i Trondheim, med Nidarosdomen som nærmeste nabo. Tidligere politimann Hans Morten Løvrød er direktør for det nasjonale senteret.

Debatt

Etter opprinnelig i 1997 å være etablert med fritt spirituelt siktemål for vandringen, har Pilegrimsleden fra 2011 statlig finansiering. Organiseringen skjedde mot ønsket til primus motor Luthen og det eldre Pilegrimskontoret. Det har ført til to uavhengige organisasjoner som organiserer pilegrimsvandringer i Norge: Det opprinnelige Pilegrimskontoret, og det kirkelig eide Nasjonalt Pilegrimssenter.

St. Olavsvegene i Norge

Nidaros var det største pilegrimsmålet i Nord-Europa i middelalderen på grunn av Olav den helliges grav i Nidarosdomen. Følgende pilegrimsleder er godkjente som St. Olavsveger.

• Gudbrandsdalsleden
• Denne veien går fra Oslo nordover gjennom Gudbrandsdalen til Trondheim. Leden følger to alternativer mellom Oslo og Lillehammer.
  • Ringeriksleden starter i Minneparken i Gamlebyen, Oslo. Derfra går den vestover, krysser Akerselva opp Telthusbakken og forbi Østre Aker kirke. Så over Frognerparken og Skøyen over Bestum til Lysaker der den krysser Lysakerelva på det gamle overgangstedet på Fåbru. Herfra går leden over Hosle til Haslum kirke, deretter over Øverland, videre over Muren og Skriverberget og kommer ned i Lommedalen. Her følger den Gamleveien til Jonsrud og videre over Krokskogen til Kleivstua og ned Krokkleiva. Fra Sundvollen over Kroksund og Vik, Røyseveien og ender opp ved Bønsnes kirke, som etter tradisjonen skal være Olav den helliges fødested. Fra Bønsnes går leden over Hole kirke og Mosmoen til Norderhov kirke. Derfra over Tanbergmoen til Sætrang og Haug kirke over Askildrud og følger så stort sett fylkesvei 241 gjennom Åsbygda til Toso i Jevnaker kommune. Leden går videre nordover, forbi Jevnaker kirke og Sløvika, og følger så bygdeveien over Velo og Kittelsrud nordover til Falang, deretter går den over Gamkinn inn på Gammevegen og opp til Granavollen. Herfra følger leden den bergenske hovedvei forbi Tingelstad gamle kirke og Hadeland folkemuseum til Brandbu. Herfra følger den Kjølveien over Høgkorset og ned igjen til sørenden av Einafjorden. Videre over Toten går leden mest på gårdsveier og -stier nordøst mot Lena, og videre over Hof kirke til Kapp. Derfra følger den mjøsstranda nord til Gjøvik. Videre nordover forbi Biri og Vingrom går leden ovenfor og vest for E6 og rv4, til den krysser Lågen over Vingnesbrua.

• • Romeriksleden tar også utgangspunkt i Minneparken. Derfra følger den St. Halvards gate og Strømsveien over Galgeberg. Videre går den over Valle Hovin oppover Groruddalen til Smedstua og langs oldtidsveien over Gjelleråsen til Lahaugmoen. Herfra krysser den Nitelva og går videre til Skedsmo kirke. Fra kirken følger den Farseggen ned til Leirsund, videre til Frogner kirke, derfra nordøst over Kjerkefjellet og ned St. Olavs gang. Herfra vender leden nordover til Ullensaker kirke, og derfra nordover øst for Presterudtoppen til Jessheim. Her snur leden mot vest, til Raknehaugen, derfra nordover, tildels på Trondheimsveien til Mogreina, Dal, Råholt og Eidsvoll verk. Leden går deretter over Vorma til Eidsvoll og videre over Lysjøen og Romseter til Espa, og videre til Tangen. Herfra går den nordover til Atlungstad og over Åkersvika til Hamar. Videre nordover går leden over Furuberget, Furnes kirke og Brumunddal, videre over Elvsvea og Veldre, Rudshøda til Ringsaker kirke. Derfra til Moelv, Biskopsåsen og Brøttum til Hinnkleiv og Lillehammer.

• • Gudbrandsdalen, Dovrefjell og Trøndelag Fra Lillehammer går leden langs Gamleveien, gjennom Stor-Hove og videre langs jernbanelinjen til Tretten. Herfra går leden et stykke langs gamle E6 før den bryter mot øst og opp i dalsiden der den går inn på Tjodveien. Dette er den gamle allmenningsveien nordover Gudbrandsdalen. Den går stort sett oppe i dalsiden på østsiden, og følger til dels eksisterende offentlige og private veier, dels går den som sti. Ved Otta går veien ned til dalbunnen og krysser Lågen ved Sel kirke. Der går den videre over Selsflatene og opp Rosten, gjennom Dovreskogen til Dovre. Herfra går leden opp på Dovrefjell, forbi Fokstua, Furuhaugli og Hageseter til Hjerkinn, videre på den gamle veien over fjellet til Kongsvoll. Leden går videre nordøst over fjellet til Vinstradalen og deretter ned til Oppdal. Deretter går den på vestsiden av dalen videre nordover gjennom Rennebu og Meldal over Løkken Verk, over skogen øst for Svorkmo til Solsjøen. Videre over skog og myr til Skaun, og derfra over skogen til Buvika og Øysand, videre over Bymarka og inn i Trondheim ved Sverresborg.

• Østerdalsleden
  • Trysil - Tynset - Trondheim
• Folloleden
  • Son - Ås - Gamlebyen (Oslo)
• Romboleden
  • Tydal - Selbu - Malvik - Trondheim
• Nordleden
  • Gløshaugen - Stiklestad
• St. Olavsleden
  • Selånger - Östersund - Skalstugan - Stiklestad - Trondheim

Pilegrimsleia i Norge

Kysten var pilegrimenes første vei til Nidaros. Fem kystfylker fra Rogaland til Sør-Trøndelag og fire bispedømmeråd arbeider sammen med Nasjonalt Pilegrimssenter om å opprette en kystpilegrimslede fra Egersund til Trondheim. Kystpilegrimsleden skal være ferdigstilt innen 2017. Da skal det være mulig å reise langs kysten med offentlige transportmidler som tradisjonsbåter eller private båter samt vandreetapper.

Selja ble besøkt på grunn av St. Sunniva og Seljumennene. Røldal stavkirke ble besøkt på grunn av sitt undergjørende krusifiks. St.Thomas–kirken på Filefjell var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. Folk kom fra hele Sør–Norge for å få igjen helsen.

• Sunnivaleia
  • Kinn - Selje
• Røldalsvegen
  • Seljord - Røldal
• Valdresvegen
  • Hedalen - Filefjell

Litteratur

• Mathis Kværne: Langs den gamle Kongeveien. A/S Lund & Co.’s Forlag.
• Smedstad, Ingrid. "Norske pilegrimsveier til Nidaros" i Helgonet i Nidaros, Olavskult og Kristnande i Norden Landsarkivet i Östersynd, Jyväskylä, Finland 1997.

Eksterne lenker

• Pilegrimsledens hjemmesider
• Pilegrimsledene i Norge - kart
• Om Kystpilegrimsleden
• Miljøstatus i Norge: Pilegrimsleden

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.