Mexico
Mexico har verdens nest største mur
- «Meksikansk» omdirigeres hit; se også nahuatl.
- For den filippinske kommunen med samme navn, se Mexico (Filippinene).
| De forente meksikanske stater | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Estados Unidos Mexicanos | |||||||
| |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | Stillehavet Atlanterhavet | ||||||
| Innbyggernavn | Meksikaner/mexicaner, meksikansk/mexicansk | ||||||
| Grunnlagt | 16. september 1810 | ||||||
| Hovedstad | Mexico by | ||||||
| Tidssone | UTC-5 til -7 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 14 1 972 550 km² 2,5 % % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 10 124 777 324[1] (2017) | ||||||
| Bef.tetthet | 63,26 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,758 (2021) | ||||||
| Styreform | Føderal republikk | ||||||
| President | Andrés Manuel López Obrador | ||||||
| Offisielle språk | Spansk (de facto) samt 62 minoritetspråk som regnes som sidestilte[2] | ||||||
| Uavhengighet fra | Spania 27. september, 1821 | ||||||
| Valuta | Meksikansk peso (MXN) | ||||||
| Nasjonaldag | 16. september | ||||||
| Nasjonalsang | Himno Nacional Mexicano | ||||||
| ISO 3166-kode | MX | ||||||
| Toppnivådomene | .mx | ||||||
| Landskode for telefon | +52 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 334 | ||||||
.svg)
De forente meksikanske stater eller Mexico (på spansk Estados Unidos Mexicanos eller México) er en nordamerikansk republikk som grenser mot USA i nord og Guatemala og Belize i sørøst. I vest ligger Stillehavet og i øst ligger Mexicogolfen og Det karibiske hav. Mexico regnes som en del av Latin-Amerika, selv om det ligger i Nord-Amerika.
Landet har over hundre millioner innbyggere. Rundt 20 millioner av dem bor i og rundt hovedstaden Mexico by. Landets høyeste fjell er vulkanen Pico de Orizaba.
Navnet
Mexico er en politisk enhet som oppsto på 1800-tallet. Selv om noen forfattere omtalte seg selv som meksikanere tidligere enn dette, var det ikke før landet ble selvstendig at navnet Mexico ble tatt definitivt i bruk.
Helt siden landet ble en føderalstat, er det offisielle navnet Estados Unidos Mexicanos («De forente meksikanske stater»). Grunnloven fra 1824 bruker imidlertid også navnet Nación Mexicana «Den meksikanske nasjonen».[3] Grunnloven fra 1857 gjør bruken av navnet República Mexicana («Den meksikanske republikken») offisiell, men i teksten brukes også Estados Unidos Mexicanos.[4] Den gjeldende grunnloven fra 1917 gjør det klart at landets offisielle navn er Estados Unidos Mexicanos.
Det fins flere hypoteser om hvor ordet Mexico stammer fra. Det eneste som er sikkert at det dreier seg om en forspansking av ordet Mēxihco, et ord fra nahuatl som var navnet på mexicaenes hovedstad. Et forslag går ut på at ordet kan tolkes som «stedet hvor Mēxitli (eller Mēxtli) bor», krigsguden til mexicaene. Et annet forslag sier at navnet kommer av orda mētz-tli 'måne' og xīc-tli 'navel, sentrum' og morfemet -co 'i, på stedet til'. I så fall betyr Mexico «Månens sentrum» eller «Sentrum av månens innsjø», som var ett av navna mexicaene hadde for Texcocosjøen. Denne forklaringa er imidlertid ikke etymologisk tilfredsstillende, ettersom den verken tar hensyn til lengden til i-en i xīc- eller den glottale plosiven som skulle kommet før lokativen, og at den forutsetter et irregulært bortfall av -tz i mētz-.
Geografi
- Utdypende artikler: Mexicos geografi, Liste over byer i Mexico
Mexico dekker nesten to millioner kvadratkilometer (seks ganger så stort som Norges areal) på begge sider av Krepsens vendekrets. Mot nord grenser Mexico til USA, og drøyt halvparten av grensa følger elva Río Bravo del Norte, i USA kalt Rio Grande. Den vestre grensestrekninga går for det meste gjennom ørken og halvørken. Hele det nordlige Mexico er preget av ørken, selv om noen fjellstrøk er skogkledde, og det drives jordbruk i oaser.
På vestkysten ligger den tynt befolkede, knusktørre Californiahalvøya, verdens lengste halvøy.
Sør for ørkenen ligger det fruktbare området Bajío, som strekker seg fra kyst til kyst, og hvor man finner store byer som Guadalajara, León og Querétaro.
Det sentrale høylandet rundt Mexico by er preget av mektige vulkaner, og fjellområdet kalles la Cordillera Neovolcánica. Bosettingen her ligger over 2000 meter over havet, delstatshovedstaden Toluca ligger eksempelvis ca. 2600 moh. I tillegg til vulkanene, som f.eks. Popocatépetl, finnes det skogkledde fjell, fruktbare daler og lommer av ørken i regnskyggen. Denne landskapstypen preger også fjellstrøk i Oaxaca og Chiapas. Dette området har en klart avgrenset regnperiode i juni–september, og er ellers forholdsvis tørt. Det gjelder også kystområdene på begge sider, som er preget av tørr skog.
Mot sør øker nedbøren, og i områder av Chiapas og Yucatán finnes det store områder med tropisk regnskog. Den flate Yucatán-halvøya er ellers preget av savanne. Utenfor kysten av Quintana Roo ligger de største korallrevene i Amerika, som strekker seg inn i Belize og Honduras.
Befolkningstettheten er størst i høylandet rundt Mexico by, samt i Bajío. Ørkenen i nord og jungelområdene i sør er tynt befolket. Storbyer langs eller nær grensa mot USA, som Tijuana, Mexicali, Hermosillo og Ciudad Juárez har eksplodert i størrelse de siste årene.
Biologisk mangfold
Mexico byr på et rikt mangfold av dyr- og planteliv. I landet lever det over to hundre tusen arter. 170 000 kvadratkilometer av landet er beskyttet naturreservat.
Historie
- Utdypende artikkel: Mexicos historie
Mexico var åstedet for oppblomstringen av flere høykulturer før den spanske erobringen fra 1519. Jordbruket, med mais, bønner, chili og avokado, oppsto i dalene i det sentrale høylandet for 8000 år siden. Etter hvert oppsto det jordbrukssamfunn og høykulturer i områdene sør for den såkalte Chichimeca-linja, som går fra Guadalajara til Tampico. I områdene nord bodde det nomadestammer som livnærte seg ved jakt, og fiske. Kulturområdet sør for linja kalles Mesoamerika, og strekker seg ned til Honduras, El Salvador og Nicaragua. Her avløste en rekke kulturer hverandre, som hadde mange fellestrekk.
Olmekere, Teotihuacan og Klassisk Veracruz
Utdypende artikler: Olmekere og Klassisk Veracruz
Den første kulturen var den olmekiske, som blomstret i delstatene Veracruz og Tabasco. Den er spesielt kjent for sine store steinhoder. Den neste store høykulturen oppsto rundt storbyen Teotihuacán, som blomstret fra omtrent Kristi fødsel til den ble brent og ødelagt ca. 750. Samtidig blomstret det en kultur på Golfkysten som kalles Klassisk Veracruz, sentrert rundt storbyen El Tajín.
Toltekere
Utdypende artikkel: Toltekere
Etter Teotihuacáns ødeleggelse kom det et nytt folk fra nord, toltekerne, som hadde sin hovedstad i Tula fra ca. 900 til ca. 1100. Dette var et krigersk folk, som blant erobret store områder av Mesoamerika, og som økte antallet menneskeofringer.
Mayakulturen
Utdypende artikkel: Mayakulturen
På samme tid blomstret mayakulturen i det sørlige Mesoamerika, på Yucatán-halvøya, i Chiapas, samt i Guatemala, Belize og deler av Honduras og El Salvador. Denne kulturen oppsto før Kristi fødsel, og den første store blomstringen skjedde fra 500-tallet. På 800-tallet viste imidlertid mayakulturen tegn til forfall, og mange av byene ble forlatt rundt år 900. Samtidig opplevde Yucatán-halvøya en toltekisk invasjon fra sentrale Mexico. I deler av området fortsatte kulturen imidlertid å blomstre helt fram til ca. 1540.
Zapotekere og Mixtekere
Utdypende artikler: Zapotekere og Mixtekere
Også andre områder opplevde en kulturell blomstring. I Oaxaca var zapotekerkulturen sentrert rundt seremonisenteret Monte Albán. De ble i middelalderen avløst av mixtekerne. I Michoacán blomstret tarascokulturen (nå kalt purépecha) i århundrene før den spanske erobringen. Også nord for chichimekergrensa finnes det eksempler på høykulturer, blant annet i Paquimé i Chihuahua.
Aztekerne og deres samtidige
Utdypende artikkel: Aztekere
Aztekerne gjorde sin entré i Mexico-dalen ca. 1300, og grunnla sin hovedstad på ei øy i Texcocosjøen i 1326. Etter hvert erobret de sine naboer rundt sjøen, og inngikk fra 1426 i den såkalte trippelalliansen sammen med Texcoco og Tlacopan. Senere erobret de det meste av området vest for Tehuantepec-eidet. Bare statene Tlaxcala øst for Mexico by og Purépecha-nasjonen i vest sto i mot. Aztekerne utbyttet sine undertvungne undersåtter, som i tillegg til rikdommer måtte levere mennesker til menneskeofring.
Spansk erobring
Den spanske erobringen begynte i 1519, da den spanske conquistadoren Hernán Cortés gikk i land det stedet som i dag er kjent som Veracruz. I et toårig felttog med ganske små spanske styrker men etter hvert tallrike hjelpestyrker fra anti-aztekiske indianerstammer klarte han å styrte hele det mektige aztekerriket, og i løpet av få år ble hele det sentrale og sørlige Mexico erobret.
Massakrer og hardt slavearbeid fulgte for aztekerne og de andre folkene i den nye kolonien Ny-Spania. Flest liv tok likevel nye og helt ukjente sykdommer som f.eks. kopper, som befolkningen ikke hadde motstandskraft mot. Beregninger anslår at det i den regionen som kalles Mesoamerika bodde 18 millioner mennesker i 1519. Ved århundrets slutt var tallet redusert til ca. 2 millioner urfolk.
Kolonien Ny-Spania
Utdypende artikkel: Ny-Spania
Den katolske religionen fikk fotfeste, særlig etter at den mørkhudete Jomfruen av Guadalupe viste seg i 1531, samtidig som tiggermunker opprettet misjonsstasjoner og skoler over hele landet. Det ble tidlig opprettet skoler for indianerne.
Munkeordnene var en viktig del av koloniseringen, fordi de arbeidet for å omvende urfolket til katolisismen, og dermed passiviserte dem. De eldste finnes i og rundt Mexico by. Etter hvert ble også mer fjerntliggende områder nådd av munkenes misjonsiver.
De tre hundre år med spansk velde som fulgte, hadde et klart skille mellom rasenes innbyrdes stilling og rettigheter. Nederst sto de afrikanske slavene, deretter kom indianerne, så fulgte mestisene, og så criollos, europeere født i Mexico. De eneste som kunne inneha offentlige posisjoner var imidlertid peninsulares, folk født på den spanske halvøy i Europa, selv om de ofte hadde en sosialt sett beskjeden bakgrunn fra Spania.
Mexico var blant Spanias rikeste kolonier, og bl.a. sølvgruvene i den sentrale delen av landet, f.eks. i Taxco og Guanajuato, ga grobunn for økonomisk vekst. Store byer som Mexico by, Puebla, Guadalajara og andre var sentra for lærdom, kunst og handel. Kolonien Filippinene ble kolonisert fra Mexico, og handelen Filippinene-Spania gikk via Mexico. Allerede tidlig ble denne blomstrende handelen truet av engelske, nederlandske og franske pirater. Kystbyene og handelsflåten ble utsatt for gjentatte brutale piratangrep fra midten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet.
Uavhengighetskamp
I 1767 ble de innflytelsesrike jesuittene forbudt i det spanske rike, noe som sterkt preget kolonien. Motsetningsforholdet mellom «criollos» og «peninsulares», sammen med generell misnøye, skattetrykk og til sist Napoléons inntog i Spania, utløste uavhengighetskampen fra 1810 av. En hær på 80 000 mann gjorde etter hvert store landevinninger og erobret alle byene i den rike, vestre delen av landet. Avgjørelsen om ikke å ta Mexico by i 1811 var imidlertid skjebnesvanger, og snart slo de spanske regjeringsstyrkene tilbake og erobret de fleste byene. Motstandskampen fortsatte imidlertid i avsidesliggende områder, og i 1813 møttes en riksforsamling i byen Chilpancingo i Guerrero for å bli enige om en konstitusjon for den framtidige staten. Omslaget kom endelig da den spansktro generalen Vicente Guerrero skiftet side, og dermed framtvang en spansk evakuering i 1821.
Uavhengighet
Etter uavhengigheten erklærte Agustín de Iturbide seg som keiser av Mexico i 1822. Allerede i 1823 ble han avsatt, og republikken ble gjeninnført. Samtidig pågikk det krigføring om Mellom-Amerika, som ikke ønsket å være en del av Mexico.
Også i Texas, som hadde tilhørt den meksikanske kolonien siden 1600-tallet, var det uro, og i 1836 erklærte teksanerne seg uavhengig. I 1841 brøt også Yucatán-halvøya med sentralregjeringen, og ble først gjeninnlemmet i Mexico i 1848. Mellom 1846 og 1848 førte USA en krig mot landet fram til store deler av landet, inkludert hovedstaden, ble okkupert, og i fredsavtalen måtte Mexico avstå Alta California og det som i dag er Utah, Nevada, Colorado, New Mexico, Arizona og Texas til USA. Denne krigen blir kalt i USA for «Mexico-krigen», men i Mexico for «den nordamerikanske invasjonen».
På 1860-tallet ble Mexico erobret av franske tropper, som innsatte Keiser Maximilian som meksikansk keiser. Under ledelse av den karismatiske reformatoren zapotek-indianeren Benito Juárez ble imidlertid Maximilian drevet tilbake, og ble til slutt tatt til fange og henrettet i 1867. Samtidig ble det innført liberale reformer som blant annet skilte kirke og stat.
Etter en reformperiode ble Mexico mot slutten av 1800-tallet styrt av den diktatoriske Porfirio Díaz, som gjennomførte storstilte utbygginger av veier og jernbaner, men samtidig fratok vanlige folk jorda og åpnet for amerikansk og europeisk utnyttelse. Utviklingen under «El Porfiriato» økte klasseskillene, og skapte stor misnøye både i det liberalorienterte borgerskapet og på landsbygda hvor folk mistet jorda si.
Den meksikanske revolusjonen
I 1910 utbrøt den meksikanske revolusjonen. Den liberale opposisjonsføreren Francisco I. Madero vant overraskende årets presidentvalg, som ble underkjent. Et bredt, folkelig opprør sørget imidlertid for å få Madero til makten igjen. Porfirio Diaz ble avsatt og dro i eksil i 1911, og Mexico ble kastet ut i en endeløs kamp mellom ulike opprørsgrupper og regjeringssoldater. I 1913 grep de konservative makten og avsatte Madero, som så ble henrettet. I 1917 ble hovedstaden tatt av opprørerne, og en ny grunnlov som fortsatt gjelder, ble utarbeidet. Revolusjonen kostet sannsynligvis en million liv i Mexico, og var preget av stor brutalitet.
Mellomkrigstid og etterkrigstid
Revolusjonens grunnlov av 1917 var sterkt anti-katolsk, og ble fulgt opp med en rekke anti-katolske tiltak. i 1924 ble disse tiltakene ytterligere skjerpet, slik at man kunne tale om en regulær forfølgelse. Dette utløste en katolsk-konservativ geriljabevegelse, cristeros, som på 1920-tallet fikk sterk støtte i Jalisco, Michoacán og delstatene rundt.
President Lázaro Cárdenas nasjonaliserte landets oljeressurser i 1938, noe som førte til internasjonal boikott av landet.
1940- og 50-tallet var preget av økonomisk oppsving, blant annet drevet fram av eksportmulighetene som følge av USAs krigsdeltakelse, samt mangelen på importvarer som igjen fremmet innenlandsk industriutvikling. I 1968 arrangerte Mexico by OL, og i forkant ble hundrevis av studenter massakrert under en demonstrasjon i Tlatelolco i Mexico by. Mexico arrangerte Fotball-VM i 1970 og i 1986. Mens åttitallet var preget av oljedrevet rikdom, ble nittitallet en nedtur. I 1994, ved utgangen av Carlos Salinas' presidentperiode, falt pesoen kraftig i verdi, noe som førte landet ut i dyp krise, en krise som Carlos Salinas fikk skylden for. Denne krisen førte i sin tur til allmenn diskreditering av partiet PRI og undergraving av PRIs maktmonopol. I 2000 måtte PRI gi fra seg makten til Vicente Fox fra det konservative partiet PAN. I Fox' presidentperiode bygget Mexico seg langsomt opp igjen etter peso-krisen. Politisk har PRI fortsatt holdt på makten i mange av delstatene, og fortsetter å vinne guvernørvalg. Også det venstreorienterte partiet, PRD, anført av Mexico bys tidligere ordfører Andrés Manuel López Obrador står politisk sterkt. Presidentvalget 2006 ble meget jevnt. Valgets vinner ble Felipe Calderón fra det nasjonale handlingspartiet PAN. Calderon vant med omtrent 250 000 stemmer foran Lopez Obrador. Venstresiden i Mexico har ved flere anledninger beskyldt høyresiden for valgfusk og López Obrador hadde ennå ikke akseptert valgresultatet da Felipe Calderón avla sin ed som Mexicos president den 1. desember 2006.
Styresett og politikk
Styresett
Ifølge grunnloven av 5. februar 1917 er Mexico en demokratisk, føderal og representativ republikk av 31 uavhengige og suverene delstater og ett forbundsdistrikt hvor forbundet styres fra. Styresettet i delstatene og i forbundet deles i tre makter, utøvende, lovgivende og dømmende. Den utøvende makten ligger hos republikkens president. Presidenten er samtidig både statssjef og regjeringssjef, og han utnevner regjeringsmedlemmene. Presidentperioden er på seks år, og presidenten kan ikke gjenvelges. Skulle presidenten være forhindret fra å fullføre sin periode, vil en interimspresident utpekes av kongressen. Fra 2006 har presidenten i Mexico vært Felipe Calderón Hinojosa. Den lovgivende makten utgjøres av Unionskongressen, Congreso de la Unión, som er delt i to kamre: Senatskammeret, Cámara de Senadores (kort senado, senatet) og Deputertkammeret, Cámara de Diputados (kort Cámara baja, underhuset). Senatet utgjøres av 128 senatorer, minst tre fra hver delstat. Senatet velges hvert sjette år, og perioden tilsvarer presidentperioden. Deputertkammeret består av 300 deputerte fra enmannskretser og 200 valgt i flermannskretser. De sistnevnte kan sammenlignes med de norske utjevningsmandatene. Hver delstat er representert med minst fire representanter i Deputertkammeret, og de deputerte velges hvert tredje år. Verken senatorene eller de deputerte kan gjenvelges til det samme kammeret. De folkevalgte kan ikke frasi seg stillingen, men kan om nødsfall søke om å fratre. Den dømmende makt ligger hos Nasjonens høyesterett, Suprema Corte de Justicia de la Nación, og hos en sammensetning av ulike allmenne og spesialiserte domstoler. Høyesterett er satt samme av 11 dommere utnevnt av Unionskongressen. Høyesterettsdommerne virker i 15 år.
Administrativ inndeling
Utdypende artikler: Mexicos delstater og Mexicos kommuner
Mexico er oppdelt i 31 delstater (estados) og et føderalt distrikt (Mexicos føderale distrikt), som er hjemsted for hovedstaden Mexico by. Begrepet «føderale enheter» brukes som en samlebetegnelse for alle delstatene og det føderale distriktet. Den største delstaten i areal er Chihuahua, mens den minste er Tlaxcala. Den mest folkerike er Estado de México, og delstaten med færrest innbyggere er Baja California Sur. Da De forente meksikanske stater ble grunnlagt i 1824, besto republikken av 19 delstater og tre føderale territorier. Senere samme år ble det føderale distriktet opprettet, og Tlaxcala ble det fjerde føderale territoriet. Mexico mistet etter hvert store landområder til USA. Flere av de gjenværende delstatene ble med årene delt opp i mindre enheter, og de føderale territoriene ble litt etter litt omgjort til delstater. I 1974 fikk Baja California og Quintana Roo, de to siste gjenværende føderale territoriene, status som delstater.
Valg og politiske partier
Valgene i Mexico overvåkes av Instituto Federal Electoral, Det føderale valginstituttet, IFE. IFE ble skapt for å gjøre valgavviklingen i Mexico mer gjennomsiktig. Etter presidentvalget i juli 1988 ble det daværende Secretaría de Gobernación beskyldt for å ha manipulert stemmegivningen.
Foran presidentvalget i 2006 var åtte politiske partier godkjent for å stille presidentkandidat. Et parti kan miste godkjennelsen dersom det får mindre enn to prosent ved foregående valg. Felipe Calderón fra det konservative partiet PAN vant knepent foran Andrés Manuel López Obrador fra det venstreorienterte PRD. PAN ble etter valget beskyldt for valgfusk, både av partiets politiske motstandere og av utenlandske valgobservatører.[5][6] López Obrador nektet å godta resultatet, og omtalte seg selv som Mexicos president, samtidig som det ble utført en rekke protestmarsjer og veiblokkeringer i hovedstaden av PRDs tilhengere i tida som fulgte.[7]
- Partido Acción Nacional de México, PAN, ble grunnlagt i 1939, og er et kristeligdemokratisk, konservativt parti. Dette partiet har presidentvervet fram til 2012, og styrer i ni delstater. Dette partiet har også flest folkevalgte i Kongressen. Partiet definerer seg selv som sentrumsorientert, kristenhumanistisk og reformistisk, og deltar i den Kristeligdemokratiske Internasjonalen.
- Partido Revolucionario Institucional, PRI, (Det institusjonelle revolusjonspartiet) definerer seg selv som bæreren av arven fra den meksikanske revolusjonen i 1910. Fra åttitallet av har partiet imidlertid beveget seg om nyliberalismen. Partiet er det tredje største i kongressen, men mistet representanter i begge kamrene. Partiet styrer et flertall av delstatene, hele 17. Dette partiet styrte Mexico uavbrutt i 71 år, og ble grunnlagt som Partido Nacional Revolucionario, Det nasjonale revolusjonspartiet, i 1928. Senere fikk det navnet Partido de la Revolución Mexicana, og først i 1945 fikk partiet sitt nåværende navn.
- Partido de la Revolución Democrática, PRD, ble til som en sammenslutning av ulike venstrepartier som støttet presidentkandidaten Cuauhtémoc Cárdenas ved valget i 1994. Partiet er nest størst i kongressen, og styrer fem delstater og forbundsdistriktet Mexico by. Partiet erklærer seg selv som et venstreparti.
- Partido del Trabajo, PT, eller Arbeiderpartiet, ble grunnlagt på nittitallet, og stilte til presidentvalg første gang i 1994. Partiet heller mot venstre, og inngår ofte i valgsamarbeid med PRD. Partiet styrer ingen delstater, men den viktige delstatshovedstaden Durango har vært styrt av dem i ni år.
- Partido Verde Ecologista de México, PVEM eller Verde, De grønne, er et parti med økologisme som politisk ideologi. Partiet har deltatt i presidentvalg siden 1994, og deltatt i koalisjoner med PAN (2000) og PRI (2006). Partiet er fjerde størst i kongressen.
- Convergencia er et utbryterparti fra PRD, ledet av Dante Delgado Rannauro. Tross dette samarbeider partiet ofte med PRD, og ved valgene i 2006 dannet de en allianse med PRD og PT.
- Partido Alternativa Socialdemócrata, PAS, eller De alternative sosialdemokratene, er et parti som først gang gikk til valg i 2006. Partiet erklærer seg som sosialdemokratisk.
- Partido Nueva Alianza, PANAL, Parti ny allianse, oppsto første gang i 2005, og stilte til valg i 2006.
Demografi
Folkegrupper
Det finnes to hovedgrupper i landet, nemlig urbefolkningen («indigenas») og mestisene. Det finnes også noen få av ren europeisk avstamning, og både afrikanske og asiatiske innlag forekommer. Mange afrikanere ble ført til Mexico som slaver, som så blandet seg med mestisene. På kystene er det et synlig innslag av afrikanere. I statene Puebla og Michoacán finnes det samfunn som snakker italiensk, og i Nord-Mexico finnes det små samfunn av tysktalende menonitter. Begge gruppene kom til Mexico i løpet av det 19. århundre. Kineserne som kom til Mexico for å bygge jernbaner i løpet av det 19. århundre ble møtt med sterke fordommer, og denne gruppen er nå tilnærmet helt assimilert i befolkningen. Tysktalende jøder, mange flyktninger fra nazitiden, danner også en liten gruppe i hovedstadsområdet.
Urfolk i Mexico
- Utdypende artikler: Urfolk i Mexico, Språk i Mexico
Som «indígena», eller urfolk, regnes en som i folketellinger oppgir å snakke et av landets 62 opprinnelige språk. Denne gruppen utgjør ca. 10 % av Mexicos innbyggere. De mest talte opprinnelige språkene er nahuatl i området rundt Mexico by og Puebla, yukatansk maya på Yucatánhalvøya, zapotekisk og mixtekisk i Oaxaca, tzotzil i Chiapas og otomí i Hidalgo. Sørlige stater som Chiapas, Oaxaca og Yucatán har flest indígenas, og innslaget er også stort i de sentrale delene av landet. Mot nord er imidlertid urfolksgruppene få og spredte. I alle fall 20 av de 62 språkene snakkes i dag av svært små grupper, og er sterkt truet. Urfolkene er generelt de fattigste i samfunnet, og befolker gjerne slumstrøk i Mexico by. Likevel identifiserer meksikanerne seg med sine urfolkskulturer, og representanter fra urfolkene har blitt valgt til president; den første var Benito Juárez.
Mestisene
De øvrige stammer både fra urfolk og spanjoler, men bruker spansk språk. Ofte kan man ikke se forskjell på urfolk og mestiser, dersom ikke urfolkene bærer folkedrakter.
Meksikansk spansk
Mexico er verdens største spansktalende land. Spansken som brukes i Mexico har innslag av prekolumbiske språk, særlig nahuatl. Spesielt gjelder dette betegnelser på mat, råvarer, lokale dyr og innen slang. Imidlertid legger svært mange meksikanere vekt på å snakke et korrekt, internasjonalt spansk. Mexico er en stor produsent av filmer, popmusikk og telenovelaer. Dermed er meksikansk spansk kjent og forstått i hele den spansktalende verden. Noen dialektforskjeller eksisterer innen Mexico, og spesielt i nord og på kystene på begge sider snakkes markerte dialekter, men disse er ikke er altfor langt fra standard latinamerikansk spansk.
X-problematikken
Noe som med en gang møter en reisende til Mexico, er stedsnavn med x-er strødd liberalt utover. En x kan komme midt i ordet, slik som México eller Oaxaca, eller i begynnelsen, som Xalapa og Xochimilco. Det er ikke forventet å vite hvordan dette skal uttales. Xalapa og Oaxaca uttales med j-lyd, mens Xochimilco uttales med -s. I ordet Tlaxcala uttales det -ks.
Dette er et særmeksikansk fenomen, og skyldes samspillet mellom spansk ortografi og urspråkene i Mexico. På 1500-tallet var x mye brukt i spansk ortografi, og kunne beskrive ulike lyder. Når så rettskrivningen ble strammet inn, hadde x-en i stedsnavn allerede blitt så vanlig at det ble umulig å endre skrivemåten.
Religion
Mexico er strengt sekulært, og religion regnes som en privatsak. Dette er en tradisjon som går tilbake til La Reforma på 1860-tallet, da kirkens makthegemoni ble brutt. Først president Salinas (1988–94) innførte igjen diplomatiske forbindelser med Pavestolen, etter at de hadde vært avbrutt siden den meksikanske revolusjonen. Særlig på 1920-tallet var konfliktnivået høyt, med både en katolsk såkalt cristero-gerilja og hardhendte antiklerikale tiltak fra regjeringen. I store deler av det 20. århundret har staten pålagt kirken strenge restriksjoner, den kan for eksempel ikke eie land. Offisielle kalendere kaller ikke 25. desember for «jul», men «tradisjonell fest».
Tross dette problematiske forholdet er 82,7% av befolkningen katolsk, og livet for de fleste meksikanere er preget av et nært forhold til kirken. Nesten halvparten av befolkningen går til messe minst én gang i uka. Jomfruen av Guadalupe er Mexicos skytshelgen, og hennes dag den 12. desember er en uoffisiell nasjonaldag.
Katolske ritualer er ofte sterkt påvirket av urfolkenes kultur i mange områder, og i noen tradisjonelle urfolkssamfunn er den katolske troen bare et ytre ferniss. De fleste av den libanesiske minoriteten er maronitter, som er en av kirkene i Midtøsten som anerkjenner paven. Maronittene har egne kirker i de største byene.
Seks prosent av befolkningen er ulike protestanter, mormonere og Jehovas vitner, og spesielt stor er andelen blant urfolk i Sør-Mexico. Noen få urfolkssamfunn har også beholdt sin opprinnelige religion. I Mexico by bor det en liten jødisk minoritet. Islam er også representert i Mexico, først og fremst ved innvandrere fra Midtøsten, men det finnes også et lite samfunn av urfolk som har gått over til islam i delstaten Chiapas.
Økonomi
Mexico er ifølge Verdensbanken verdens 12. største økonomi målt i kjøpekraftsparietet, og 13. størst målt nominelt. Landet spiller som sådan en stor rolle i verdensøkonomien. I 1994 gjennomgikk Mexico en dyp krise med fall i peso-kursen overfor dollar som gikk sterkt utover vanlige folks kjøpekraft. Siden har Mexico gjennomgått en imporerende forbedring. Ifølge Verdensbankens ansvarlige for Mexico har antallet absolutt fattige sunket fra 24,2 til 17,6 i perioden 2000-2004. Meksikanerne selv regner med ca. 20% absolutt fattige, mens 50% er fattige, men ikke absolutt fattige. De øvrige 30 % utgjør middelklassen, og noen hundre familier er svært rike.
Landet er veldig avhengig av svingningene i USAs økonomi, og nedturen etter 2001 har vært merkbar også i Mexico. 85 % av handelen går til USA. En større innenlandsk kjøpekraft har imidlertid holdt veksten oppe. Mexico er med i NAFTA, og har dermed fått etablering av amerikansk og kanadisk industri, men har til gjengjeld måttet åpne opp for konkurranse på industrivarer og jordbruksprodukter på hjemmebane. Videre har Mexico frihandelsavtaler med en rekke land, blant annet EU og Japan.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP (Verdensbanken) | 839,2 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) | 2,8% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Industriprod | 2,6% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Konsumpriser | 3,8% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Renter 3 mnd | 7,45% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008 | +4,1% | The Economist mai 2008 | |
| Arbeidsløshet | 3,9% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Handelsbalanse | -1,2 mrd $ | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Betalingsbalanse | 4-7,0 mrd $ | -1,1% | Q2 2007, The Economist nov 2007 |
| Utviklingshjelp | 0,19 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| Budsjettbalanse | 0,0% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| BNP per innb | 7.180 US$ | 2005, UNDP Database |
Mexico er en stor eksportør av olje og gass. Oljeutvinningen foregår i det sørlige Veracruz og i den lille, rike delstaten Tabasco, til dels også på kontinentalsokkelen utenfor. Landets industrisektor er konsentrert i storbyene i det sentrale høylandet, slik som Mexico by, Puebla, Guadalajara og León, samt i landets første egentlige industriby, Monterrey, i nordøst. Områdene i sør og på landsbygda er utpreget fattige.
Ny industri har vokst fram langs grensen til USA, hvor «maquiladoras», amerikanske og kanadiske industribedrifter lokket av lavere lønninger, har etablert produksjon av ferdigvarer. Hit kommer fattige fra landets sørlige deler for å arbeide i industrien, og regionen opplever stor befolkningsøkning og stigende velstand. Noen byer, som Tijuana, Mexicali og Hermosillo, har fordoblet sitt folketall hvert tiende år.
Turisme, først og fremst fra USA og Canada, men også i økende grad fra Europa og Japan, bidrar til handelsbalansen. Turismen er konsentrert i store badebyer langs kystene, slik som Acapulco, Ixtapa og Huatulco på stillehavskysten, og Cancún på den karibiske kysten. Med 39,3 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Mexico det tredje største turistmålet i verden.[8]
Flere millioner meksikanere i USA bidrar til økonomien ved å sende penger hjem. Disse pengene landets nest viktigste inntekskilde etter oljen.[trenger referanse]
Kultur
Få land i verden har et så stort særpreg innen alt fra mat, musikk, dans, folkekunst og folkedrakter. I tillegg setter Mexico sitt preg på populærkultur og kunstgenre som maleri og litteratur.
Mat og drikke
- Utdypende artikler: Meksikansk mat, meksikansk øl, meksikansk vin
Grunningrediensene i meksikansk mat er delvis prekolumbiske, slik som mais, bønner, avokado, tomat, grønn tomat, chili, squash og kalkun, og noen er innført, slik som hvete, oksekjøtt, svinekjøtt, kylling, vin, oliven osv.
Dagligkosten i store deler av Mexico er preget av maislomper, tortillas, bønner, frijoles og chilisaus av tomat, chili og løk, salsa. Tamales er maismasse pakket inn i dekkblader fra maiskolber. Taco har opphav i Mexico.
Kjøkkenet i den sentrale delen av Mexico er preget av forfinet eleganse, med nasjonalretten mole poblano i høysetet.[trenger referanse] Kjøkkenet i nord er enklere og mer rustikt, mens kjøkkenene i sør er preget av eksotiske innslag som gresshopper og mat pakket inn i bananblader.[trenger referanse] Over grensa mot USA finnes det avleggere av kjøkkenet, nemlig tex-mex-kjøkkenet, som er det vi kjenner som meksikansk i Norge.[trenger referanse]
Vin produseres i små mengder, mens lett meksikansk øl har blitt kjent verden over. Tequila er brennevin utvunnet av saft fra agaveplanten, mens pulque er en agavedrikk med lavt alkoholinnhold.
Musikk og dans
Mexico kjennes igjen på musikken. Den mest kjente musikkformen er mariachi fra Jalisco, som er preget av gitar og lett ustemte trompeter, og er blitt et varemerke for meksikansk musikk. Fra Sinaloa kommer den rytmiske banda-musikken, mens norteño fra nordøst er preget av country og tex-mex. Son Jarocho fra Gulfkysten spilles typisk på harpe, og har karibiske innslag. Marimba er det foretrukne instrumentet på Yucatán-halvøya.
Mange urfolk har unike tradisjoner innen sang og dans, den mest spesielle er muligens voladores fra totonac-kulturen i staten Veracruz. Fire menn kaster seg ut fra en høy, vertikal stang med tau rundt beina. Så lar de seg langsomt snurre ned opp ned til bakken til rytmen av en enslig tromme.
Cumbia, som egentlig kommer fra Colombia, er den foretrukne rytmen for dans på lokalet, og ses på med den samme forakt av intellektuelle som dansebandmusikk i Norge. Samme skjebne lider de populære, karibiske rytmene salsa og merengue. Middelklassen i storbyen hører like gjerne på pop og rock, enten importvare eller spanskspråklig fra Mexico og resten av Latin-Amerika.
Oppsvinget for latino-musikken har ført til stor interesse for meksikansk populærmusikk over hele verden: Thalía, Luis Miguel, Paulina Rubio, Gloria Trevi, RBD og andre har vakt oppsikt også internasjonalt.
Sangen Cielito Lindo er et uoffisielt nasjonalsymbol for Mexico, og blir sunget for å uttrykke nasjonal identitet og nasjonalfølelse og for å heie fram landet under internasjonale idrettsarrangementer.
Folkekunst
Folkekunsten i Mexico oppviser stor variasjon og høy kvalitet. Svart keramikk dreies på en tallerken etter urgamle metoder blant indianerne i Oaxaca, mens klassiske, spanske mønstre brukes i vaser og veggfliser i majolika fra Puebla og Jalisco. Guerrero er kjent for sine spesielle masker, mens huichol-nasjonen i Jalisco lager unike garnmalerier.
Veving og søm oppviser fargerike og varierte mønstre over hele Mexico, spesielt hos urbefolkningen. Musikkinstrumenter, lærvarer, treskulpturer i sterke farger og utsmykninger i blikk har også lange tradisjoner.
Fester og tradisjoner
- Utdypende artikkel: Meksikanske fester
I Mexico er det stadig noe som skjer, og festivaler og opptog med dans og musikk er en del av livet. Blant de viktigste dagene for meksikanerne er følgende (se mer her):
- «La Semana Santa», påskeuken, feires med opptog og pasjonsspill, med svært livaktige korsfestelsesscener med hele menigheten som deltakere.
- 10. mai er det morsdag, og i et land hvor mor er hellig, blir hovedpersonen tatt med på restaurant av menn og sønner med klump i halsen.
- 1. og 2. november, i forbindelse med allehelgensdag, drar meksikanerne på kirkegården og nyter et godt måltid i nærvær av forfedrene.
- 12. desember feires Mexicos skytshelgen, Virgen de Guadalupe med opptog og messer over hele landet.
- 16.–24. desember går små barn utkledd som Maria og Josef posadas, som ender med fest og moro.
- Natt til 25. desember feires jul med kirkegang og stor middag etterpå.
- 6. januar kommer «los Reyés», de hellige tre konger, og gir barna julegaver.
Film og TV
Meksikansk film har fått et oppsving de siste årene, og meksikanske filmer har vunnet priser verden over. Salma Hayek, Gael García Bernal, Diego Luna, Kuno Becker, Eduardo Verástegui, Thalía, Cecilia Suárez er landets mest kjente fjes på lerretet, mens flere meksikanske regissører har blitt verdensberømte, blant annet Alfonso Cuarón, som redigerte Great Expectaions (med Gwyneth Paltrow og Ethan Hawke), The Little Princess, Og mora di også (med Gael García Bernal og Diego Luna) og nylig Harry Potter og Fangen fra Azkaban.
Mexico er også en storprodusent av telenovelas, eller såpeoperaer. Disse sendes ikke bare i Mexico, men har et stort marked både i spansktalende land og mange andre steder i verden.
Kunst
Prekolumbisk kunst er bevart i mengder i museer i Mexico, og tempelfriser og skulpturer fra de ulike kulturene oppviser eleganse og variasjon. De eldste kunstverkene er de store steinhodene fra Olmec-kulturen på Gulfkysten.
Mexico er også et skattkammer av kunst og arkitektur fra kolonitiden. De eldste kirkene stammer fra tiden rett etter erobringen, og er typiske forsvarskirker med sengotisk interiør og fasader i plateresco-stil (tidlig renessanse). Noen kirker oppviser også mudéjar-innflytelse, inspirert av maurisk spansk arkitektur. En mer utviklet renessansestil, kalt herresco, utvikles på sent 1500-tall, det flotteste monumentet i denne stilen er Catedral Metropolitana i Mexico by, påbegynt i 1573. Fra 1600-tallet av preger barokken arkitekturen, og i løpet av 1700-tallet utvikles den frodige, originale churriguresco-stilen. Den mest kjente kirken i denne stilen er Santa Prisca i Taxco. Utsmykningen både i kirker og verdslige hus utføres i stor grad av urfolkskunstnere, som nytolker de europeiske strømningene og tilfører kraftigere farger og mer liv.
Mexicos mest originale bidrag til kunsten er de mange monumentale fresco-maleriene fra 1920-tallet og fremover, som typisk presenterer landets historie med revolusjonær glød. Blant de mest kjente muralistene er Diego Rivera. Hans kone Frida Kahlo er kjent for sine høyst personlige selvportretter.
Litteratur
Mexicos litteratur kan skilte med navn som nobelprisvinneren Octavio Paz, samt Laura Esquivel, som har hatt stor suksess med boka Como agua para chocolate, på norsk «Hjerter i chili». Det finnes bevart litteratur fra førkolumbisk tid, og i tida rett etter erobringen utga prester oppbyggelige bøker på nahuatl.
Sport
Mexicos nasjonalidrett er hestesporten charrería.
Referanser
- ^ https://www.worldometers.info/world-population/mexico-population/.
- ^ Ley general de derechos lingüísticos de los pueblos indígenas http://www.inali.gob.mx/pdf/LGDLPI.pdf
- ^ Constitución de los Estados Unidos Mexicanos (1824), passim
- ^ Constitución de la República Mexicana (1857), passim
- ^ Global Exchange: Reports on the 2006 Mexican Elections Arkivert 24. februar 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Artikkel hos DallasNews.com
- ^ Artikkel hos OneWorld.net
- ^ UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition, UNWTO, 2018, s. 8.
Eksterne lenker
- (es) Offisielt nettsted
- (en) Mexico – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) México – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Latin-Amerikagruppene om Mexico
- (no) Statistikk og andre data om Mexico i FN-sambandets nettsted Globalis.no
|
Wikinews: Portal:Mexico – relatert engelskspråklig nyhetssak |
