Vestland

Vestland
	Basisdata
Fylkeshovedstad	Bergen
Statsforvalterens hovedsete	Hermansverk
Statsforvalterembete	Vestland
Areal; – Totalt; – Land; – Vann	; 33 870,73 km²; 31 968,72 km²; 1 902,01 km²
Befolkning	651 299
Målform	Nynorsk
Nettside	Nettside
Fylkesordfører	Jon Askeland (Sp) (2019)
Statsforvalter	Liv Signe Navarsete
	; Vestland; 60°55′30″N 6°26′42″Ø
	Vestland på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024); b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

For landsdelen, se Vestlandet.

Vestland er et fylke på Vestlandet i Norge som ble etablert den 1. januar 2020. Det består av de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylket grenser i sør til Rogaland, i nord til Møre og Romsdal fylke, og i øst til fylkene Buskerud, Innlandet og Telemark.^[4] Det er 43 kommuner i fylket, som er det femte største fylket i areal og det tredje mest folkerike i landet.

Statsforvalteren i Vestland fylke har kontorer i Leikanger, Bergen og Førde (landbruksavdelingen). Vestland fylkeskommunes administrasjon er lokalisert og ledet fra Bergen, Leikanger og Førde, med fylkesdirektøren og politisk ledelse i Bergen. Lars Sponheim var statsforvalter til 1. juni 2022 og 1. september 2022 overtok Liv Signe Navarsete embetet.^[5]^[6]

Geografi

Jostedalsbreen er Vestlands og Norges største fastlands isbre

Hornindalsvatnet sett fra Storehornet

Store Skagastølstind (2405 moh.) ligger i Luster og Årdal kommune og er det høyeste fjellet i Vestland.

Folgefonna nasjonalpark

Se også: Liste over innsjøer i Vestland og Liste over elver i Vestland

Vestland ligger sørvest i Norge og utgjør en betydelig del av landsdelen Vestlandet. Det grenser i vest til Nordsjøen, til Møre og Romsdal i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Fylkets areal er ca. 33 868 kvadratkilometer. Fylkets største by er Bergen.

Vestland har mange store og lange fjorder, og steile fjell som omkranser de. Fylket har også mange frodige jordbruksbygder og betydelig fruktdyrking. Husdyrhold, skogbruk og fiskeoppdrett er utbredt. Fylket har lang kystlinje og nær tilknytning til havet.

Sognefjorden er den lengste og dypeste fjorden både i Vestland og i Norge – med en lengde på 205 km, og en dybde på 1303 m på det dypeste^[7] Hardangerfjorden er nest størst. Jostedalsbreen på hele 487 km² er den største isbreen på det europeiske fastlandet, og er omgitt av mindre breer og brearmer. På grensen mellom kommunene Luster og Årdal ligger Store Skagastølstind. Med sine 2 405 moh. er den Vestlandets høyeste og Norges tredje høyeste fjelltopp. Vettisfossen ligger i Årdal kommune i den sørvestre delen av Jotunheimen. Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, og har et fritt fall på 273 meter ned fra Vettismorki. Hornindalsvatnet er fylkets største innsjø i areal, 50 km², og med sine 514 meters dybde Europas dypeste innsjø.^[8] Fylkets største øy er Osterøy på 330 km².^[9]

Distrikter

Distrikter i Vestland:

Nordfjord

Sunnfjord

Indre Sogn

Ytre Sogn

Nordhordland

Midthordland

Sunnhordland

Hardanger

Voss

Kommunene i fylket utgjør ni distrikter: Sunnhordland, Midthordland, Bergen, Nordhordland, Hardanger, Voss, Ytre Sogn, Indre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Helt sør i Vestland, mot Rogaland, ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet – her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør. Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Nord for Hardanger ligger Voss, som er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap.

Vest for Voss igjen ligger Midthordland, som er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog. Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sogn, som ligger rundt Sognefjorden i nord. Sogn er igjen inndelt i Ytre Sogn, som ligger ut mot havet, og Indre Sogn, som er lenger inn i landet. Spesielt Indre Sogn er preget av steile fjell som stuper bratt ned i vannet, noe som fortsetter oppover i Sunnfjord og Nordfjord. Ytterst i Nordfjord finner man værutsatte Stad og Vestkapp, samt Kråkenes på Vågsøy.

Vernede områder

Nærøyfjorden i Indre Sogn er en fjordarm av Sognefjorden, og området rundt en del av Verdensarven

Utdypende artikkel: Verneområder i Vestland

Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet i 1980 for å verne om Jostedalsbreen og områdene rundt. Den dekker et område på 1 155 km²^[10], som tildels ligger i Vestland, og tildels i Innlandet. Videre ble det i 2021 besluttet å opprette tre nye nasjonalparker i fylket – Hornelen i Bremanger, Masfjordfjella i Masfjorden og Alver og Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal.^[11]

I Indre Sogn finner man blant annet sidefjorden Nærøyfjorden, som sammen med Geirangerfjorden ble listeført av Unesco som verdensarv i 2005. Av norske verneområder ligger Bleia – Storebotnen landskapsvernområde, Nærøyfjorden landskapsvernområde, Bleia naturreservat, Grånosmyrane naturreservat og Nordheimsdalen naturreservat innenfor samme grenser.^[12]

Det finnes i tillegg en rekke naturreservater, naturminner og landskapsvernområder i samtlige av fylkets kommuner. De fleste omfatter landområder, men ett av de, Lurefjorden - Lindåsosane i Nordhordaland er maritint. Dette opprettet i juni 2020. Også Dalsfjorden i Sunnfjord, Stad i Nordfjord, Ytre Hardangerfjord og Krossfjorden i Sunnhordaland vurderes vernet som maritine områder.^[13]

Kulturmiljø

Urnes stavkirke i Luster

Utdypende artikkel: Liste over kulturminner i Vestland

Vestland er et fylke rikt på fredete og vernede kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Fylket har tre steder som er oppført på Unesco sin verdensarvliste: Urnes stavkirke (1979), Bryggen i Bergen (1979) og Vestnorsk fjordlandskap, delområde Nærøyfjorden (2005).

Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse

Tyssedal kraftstasjon ved den dype, isfrie Sørfjorden

I Hordaland er ni områder med i Riksantikvarens register over kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:

Den Indre Farleia - Fiskerbondelandskap, lynghei og farlei, (Austrheim, Lindås og Radøy)
Byfjellene (Bergen) - Bynært rekreasjonslandskap
Fitjarøyane - Lyngheilandskap, maktsete og handel i leia, (Fitjar og Bømlo)
Søre Bømlo – Hespriholmen - Steinalderlandskap med grønsteinproduksjon
Etne - Rikt jordbrukslandskap med lang historie
Rosendal - Møtested og baroni i rikt jordbrukslandskap med alpine omgivelser, (Kvinnherad)
Indre Sørfjorden - Kraft- og industrilandskap, (Odda)
Ytre Sørfjorden - Fruktdyrkingslandskap, (Ullensvang)
Eidfjord - Jernvinneanlegg og gravminne. Ferdselsveger mellom øst og vest

I Sogn og Fjordane er følgende landskap foreslått listeført som kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse: ^[14]

Hoddevik på ytre Stadtlandet

Stadtlandet - Kystlynghei og beitelandskap
Klosterøyen Selja - Klosterlandskap
Måløy – krigshistorisk landskap i Kinn og Bremanger
Midtre Bremanger – Skatestraumen, Rugsund og Vingen i Bremanger - Helleristningslandskap
Strynefjell – fjellovergang i Stryn - Samferdselslandskap
Den ytre skipsleia med fjelløyene i Askvoll, Kinn og Bremanger - Samferdselslandskap med fjelløyer som viktige navigeringspunkt
Kystrøysene – den indre leia med gravrøyser i Askvoll og Fjaler - Samferdselslandskap med gravrøyser fra bronse- og jernalder som viktige navigeringspunkt
Jølstravatnet – Nicolai Astrup sitt landskap i Sunnfjord - Kunstnerlandskap
Tysselandet og Leite i Dalsfjorden i Fjaler - Embetsmennenes landskap
Kvernsteinlandskapet i Hyllestad
Balestrand og Vangsnes i Sogndal og Vik - Den tidlige turismens landskap
Kraftutbyggingslandskapet i Høyanger
Lustrafjorden med Urnes i Luster - Fjordlandskapet rundt Urnes stavkirkje
Grinde–Engjasete – tradisjonelle fjordgårder i Sogndal - Jordbrukslandskap
Vik – middelalderlandskapet i Vik
Gulatinget i Gulen - Historisk landskap
Vestnorsk fjordlandskap – delområde Nærøyfjorden i Aurland, Lærdal, Vik og Voss - Fjordlandskap med rester av tradisjonelt jordbruk
Midtre Lærdal, Lærdalsdalen og samferdselshistorien i Lærdal - Jordbruks- og veihistorisk landskap
Filefjellsvegen i Lærdal - Samferdselslandskap
Fjellgårdene i Aurlandsdalen - Jordbruks- og ferdselslandskap
Flåmsbanen og Flåmsdalen - Jernbanehistorisk landskap

Samfunn

Demografi

Fylkets folketall var 646 205 ved utgangen av 2022.^[15] Fylkets største by er Bergen, med 290 357 innbyggere (2. kvartal 2023); deretter følger Stord der bysenteret Leirvik har 14 507 innbyggere, Førde 10 535 innbyggere, Florø 9 015 innbyggere, Odda med 4 764 innbyggere samt Måløy med 3 291 innbyggere, alle pr. 1. januar 2023^[16].

Andelen grunnskoleelever med bokmål som hovedmål er 60,2 %.^[17]

Rettsvesen

Kommunene i Vestland faller inn under Sogn og Fjordane tingrett eller Hordaland tingrett, hovedsakelig etter tidligere fylkesgrenser. Begge disse sogner igjen til Gulating lagmannsrett. Sogn og Fjordane tingrett har hovedsete i Førde samt faste rettssaler på Nordfjordeid, i Florø og i Sogndal.^[18] Hordaland tingrett har rettssted i Bergen og på Lofthus.^[19]Kommunene i Sunnhordland hører til Haugaland og Sunnhordland tingrett med tingsteder Haugesund (i Rogaland fylke) og i Leirvik (Stord).

Historikk

Norðweg, Vestenfjelske, Vestlandet og Vestland

Norge var opprinnelig navnet på skipsleia langs den norske vestkysten.^[20]^[21] Trolig kan navnet rekonstrueres *Norðrvegr, «veien mot nord». I så fall er navnet gitt av folk lenger sør (gøter eller daner med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerak). I vikingtid og tidlig middelalder omfattet Norge kystområdene fra Agder til Hålogaland, slik det fremgår av Ottars beretning fra ca. 880. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordenfjells brukt videre om kystområdene i vest, mens det på andre siden av fjellet, på Østlandet, bodde «austmenn».^[22]^[23]^[24] Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over Viken, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.^[25]

Erik Pontoppidan (1698-1764), biskop i Bergen fra 1745, var en av de første til å omtale vestenfields som en egen del av det nordenfjelske. Christopher Hansteen reiste over Hardangervidda i 1821 og noterte at kompassnålen syntes ha en misvisning på 90°: østlendingene reiste «nord på» når de skulle til Hardanger, og folk som kom vestfra over fjellet ble kalt «nordmenn».

Jens Edvard Kraft (1784-1853) beskrev det vestenfjelske som en egen landsdel. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.^[23]

Vestland, i ubestemt form, ble valgt som navn for det nye fylket, da den større landsdelen Vestlandet også omfatter Rogaland og områder i Møre og Romsdal. Nye fylkesnavn (inndelingsloven) ble vedtatt av Stortinget i 2018.

Vestland

Gulatinget representerer i dag starten på demokratiet i Norge.

Kong Øystein Magnusson (1088–1123). Skulpturen fra Munkeliv kloster er Norges eldste kongeportrett og har innskriften EYSTEIN REX

Ruinene etter Selje kloster på øya Selja i Stad kommune i Nordfjord. Etableringen av bispesete på Selja i 1068 og byggingen av klosteret blir sett i sammenheng med Sunniva-legenden.

Foto: 2010

Håkonshallen på Bergenhus festning er et av de bevarte byggene fra Norges gullalder under kong Håkon Håkonsson.

Utsnitt av miniatyrmaleri fra lovskriftet Codex Hardenbergianus, et illuminert håndskrift fra 1300-tallet, som viser kong Magnus Lagabøte som gir fra seg Landsloven 1274.

«Scholeusstikket» fra 1581 er et prospekt fra tiden da Bergen var den største byen i Norden.

Fra åpningen av landevernsbolken i Magnus Lagabøtes landslov. I Gulatingsloven innleder ordene «þat er fyst» («det er først») kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme eller ære. Bokstaven þ inngår i Vestlands fylkesordførerkjede.

Vestland består av de tre historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane), Sygnafylke (Sogn) og Hordafylke. På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.^[26] Da Harald Hårfagre var konge i Sogn, var hans hovedgard Gaular, ifølge Fagerskinna.^[27] Hordafylke (norrønt Hǫrðafylki) kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene som kom til Vestland bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet. Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordafylke et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet.

Gulatinget

Vestland fylke omfatter kjerneområdet for det gamle Gulatinget, slik det først ble etablert rundt år 850. Gulatingsloven var en landskapslov som delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Gulatinget ved Eivindvik i Gulen ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av Alltinget på Island, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter midten av 900-tallet kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til.^[28] Gulatingsloven ble avløst av Landsloven i 1274. Bergen ble fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300. Gulating lagmannsrett har i dag også sete i Bergen.

Kongssete i Bergen

Etter tradisjonen ble Bergen grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Olav Kyrre regjerte landet fra kongsgården Alrekstad. Olav Kyrre bygget også Kristkirken på Holmen i Bergen, som sto ferdig i 1093.

Kong Øystein Magnusson (1088–1123) hadde stor interesse for Bergen^[29] og han flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen på 1100-tallet. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet. Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen og bygget Apostelkirken i Bergen. Ifølge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.^[30]

På Holmen ble det med tiden etablert kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker. Den gamle domkirken, Kristkirken, huset relikviene til Vestlandets skytshelgen, St Sunniva. St. Sunnivas skrin ble overført til Kristkirken og plassert på høyalteret den 31. august 1170 av biskop Pål av Senja.^[31] Dette skjedde i forbindelse med at bispesetet ble flyttet fra Selja til Bjørgvin, som den gang omfattet hele det vestafjellske Norge, dvs. fra Rygjarbit til Romsdal. I Kristkirken ble også Norgesveldets konger kronet, viet og gravlagt.

Etter slaget ved Fimreite i 1184 fikk kong Sverre Sigurdsson oppført en borg på den høyeste knausen på Holmen. Sverresborg i Bergen var trolig bygget med ringmurer i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i tre. Borgen var sterk, men underbemannet og i 1207 inntok baglerne den og rev den ned.

Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Håkon Håkonssons lange regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden av Vågen og langs Øvregaten til Olavskirken (Bergen domkirke).^[32]

Med Bergen som kongssete ble det første lovverket som gjaldt for hele Norge, Magnus Lagabøtes landslov, gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Byloven for Bergen bygger på landsloven og Bjarkøyretten og ble vedtatt i 1276. De eldste delene av Rosenkrantztårnet ved Håkonshallen stammer fra kong Magnus Lagabøtes kastell, som var en mindre festning fra om lag 1270.

Bergen fungerte som Norgesveldets rikshovedstad fram til kong Håkon V Magnusson i 1314 gav rikets segl til prosten i Mariakirken i Oslo.

Bergen var eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var også største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet.

Bergenhus

I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen. Bergenhus len omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter. Bergen stiftamt (opprettet i 1669), omfattet Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (dagens Nordland og Troms). I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt. I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen. Sunnmøre ble i 1689 overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt. Det resterende Bergenhus amt ble i 1763 delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). I 1789 ble Troms overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt. I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.^[33]

Hordaland og Sogn og Fjordane fylker

I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke. I 1972 ble Bergen kommune en del av Hordaland fylke. I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune. I forbindelse med kommunereformen slo Hornindal seg sammen med Volda i Møre og Romsdal og Hornindal byttet derfor fylke fra 1. januar 2020.

Dannelsen av Vestland

Vestland fylkeskommune ble etablert 1. januar 2020 som et resultat av at Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner ble slått sammen under regionreformen på 2010-tallet.^[34] Hornindal kommune ble fra 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal fylke.^[35]

I intensjonsavtalen om opprettelsen av Vestland fylkeskommune har man blant annet bestemt følgende:^[36]

Fylkeskommunens politiske og administrative ledelse skal være i Bergen.
Fylkesmannsembetets ledelse skal være i Hermansverk.
Fylkeskommunen skal styres etter formannskapsmodellen.
Fylkestinget skal ha 65 folkevalgte representanter.
Administrasjonsspråket skal være nynorsk.

Fylkesvåpen og fylkesordførerkjede

Fylkesordførerkjede i Vestland

Vestlands fylkesvåpen viser et fjordmotiv med to fjell i sølv på en dypblå bakgrunn. Våpenet ble godkjent av fylkestingene i Sogn og Fjordane og Hordaland i 2019.

Fylkesordførerkjede i Vestland fylke ble laget av sølvsmed Knut Mykkeltvedt i Fjordsylv AS og billedkunstner Åse Bjørnestad Dale. Over fylkesvåpenet finner man et motiv med bokstaven «þ» som er fra et av de håndskrevne tekstene til Gulatingsloven. Denne er ment å symbolisere Gulatingsloven og Gulatinget, og starten på demokratiet i Norge. Ordene «þat er fyst» («det er først») innleder kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme og ære. Kjedet viser ellers 16 motiver fra Vestland: helleristning (hjort/Vingenfeltet), steinkors, Urnesportalen, fjordhest, sild (i stim), jekt, Bryggen i Bergen, bro, vannkraft (vannturbin), hardingfele, eple, friluftsliv (skiløper), tunnel, dråpe og en QR-kode. QR-koden representerer den teknologiske tiden vi lever og scanner en QR-koden kan man lese om prosess og bakgrunn for fylkesordførerkjedet.^{[trenger referanse]}

Politikk

Erna Solberg, tidligere statsminister, er valgt inn på Stortinget fra Hordaland valgdistrikt for perioden 2021–2025. Solberg har representert Hordaland siden 1989.

Fylkestinget 2023–2027

Fylkestingsvalget i Vestland 11. september 2023 ga følgende partifordeling av de 65 representantene i fylkestinget:^[37]

Høyre 15 mandater
Arbeiderpartiet 12 mandater
Fremskrittspartiet 9 mandater
Senterpartiet 7 mandater
Sosialistisk Venstreparti 5 mandater
Industri- og Næringspartiet 4 mandater
Kristelig Folkeparti 3 mandater
Miljøpartiet De Grønne 3 mandater
Venstre 3 mandater
Rødt 2 mandater
Bergenslisten 1 mandat
Pensjonistpartiet 1 mandat

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har til sammen 33 mandater og inngikk en samarbeidsavtale.

Jon Askeland (Sp) fortsetter som fylkesordfører. Stian Davies (Ap) er ny fylkesvaraordfører.

Fylkestinget 2019–2023

Fylkestingsvalget i Vestland 9. september 2019 ga følgende partifordeling av de 65 representantene i fylkestinget:^[38]

Arbeiderpartiet 14 mandater
Høyre 12 mandater
Senterpartiet 10 mandater
Folkeaksjonen nei til mer bompenger 6 mandater
Fremskrittspartiet 6 mandater
Miljøpartiet De Grønne 5 mandater
Sosialistisk Venstreparti 4 mandater
Kristelig Folkeparti 3 mandater
Venstre 2 mandater
Rødt 2 mandater
Pensjonistpartiet 1 mandat

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde til sammen 38 mandater og inngikk en samarbeidsavtale.^[39]

Jon Askeland (Sp) ble valgt til fylkesordfører og Natalia Golis (MDG) til fylkesvaraordfører.

Statsråder

Vestland hadde i perioden 2020–2021 statsrådene Erna Solberg (H), Monica Mæland (H), Knut Arild Hareide (KrF) og Sveinung Rotevatn (V).^[40] Etter regjeringsskiftet i 2021 er Marte Mjøs Persen (Ap) og Kjersti Toppe (Sp) statsråder fra fylket.

Stortingsvalget 2021

Utdypende artikler: Stortingsvalget 2021 i Sogn og Fjordane og Stortingsvalget 2021 i Hordaland

Fra Sogn og Fjordane valgdistrikt ble det valgt inn fire stortingsrepresentanter for perioden 2021–2025 – én fra hver av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre.^[41]

Fra Hordaland valgdistrikt ble det valgt inn seksten stortingsrepresentanter for perioden 2021–2025 – fire fra Høyre, fire fra Arbeiderpartiet, to fra Fremskrittspartiet, to fra Senterpartiet, og én fra hver av Sosialistisk venstreparti, Kristelig folkeparti, Rødt og Venstre.^[42]

Kommuner

Det er 43 kommuner i Vestland fylke fra 1. januar 2020:^[35]

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall^[43]	Flatemål km²	Målform	Valgdistrikt	Distrikt
4601	Bergen kommune	Bergen Bergen	Bergen	291 940	464,71	Nøytral	Hordaland	Midthordland
4602	Kinn kommune	Kinn Kinn	Florø og Måløy	17 349	812,30	Nynorsk	Sogn og Fjordane	Sunnfjord/Nordfjord
4611	Etne kommune	Etne Etne	Etnesjøen	4 072	735,27	Nynorsk	Hordaland	Sunnhordland
4612	Sveio kommune	Sveio Sveio	Sveio	5 742	246,14	Nynorsk		Sunnhordland
4613	Bømlo kommune	Bømlo Bømlo	Svortland	12 268	246,57	Nynorsk		Sunnhordland
4614	Stord kommune	Stord Stord	Leirvik	19 287	143,69	Nynorsk		Sunnhordland
4615	Fitjar kommune	Fitjar Fitjar	Fitjar	3 203	142,44	Nynorsk		Sunnhordland
4616	Tysnes kommune	Tysnes Tysnes	Uggdal	2 922	255,12	Nynorsk		Sunnhordland
4617	Kvinnherad kommune	Kvinnherad Kvinnherad	Rosendal	13 089	1 090,72	Nynorsk		Sunnhordland
4618	Ullensvang kommune	Ullensvang Ullensvang	Odda	11 017	3 236,63	Nynorsk		Hardanger
4619	Eidfjord kommune	Eidfjord Eidfjord	Eidfjord	968	1 491,47	Nynorsk		Hardanger
4620	Ulvik kommune	Ulvik Ulvik	Ulvik	1 089	720,83	Nynorsk		Hardanger
4621	Voss kommune	Voss Voss	Vossevangen	16 471	2 041,97	Nynorsk		Hardanger/Voss
4622	Kvam kommune	Kvam Kvam	Norheimsund	8 496	616,47	Nynorsk		Hardanger
4623	Samnanger kommune	Samnanger Samnanger	Tysse	2 502	269,07	Nynorsk		Midthordland
4624	Bjørnafjorden kommune	Bjørnafjorden Bjørnafjorden	Osøyro	26 080	517,41	Nynorsk		Midthordland
4625	Austevoll kommune	Austevoll Austevoll	Storebø	5 300	117,19	Nynorsk		Midthordland
4626	Øygarden kommune	Øygarden Øygarden	Straume	39 768	314,51	Nynorsk		Midthordland
4627	Askøy kommune	Askøy Askøy	Kleppestø	30 145	101,10	Nøytral		Midthordland
4628	Vaksdal kommune	Vaksdal Vaksdal	Dale	3 852	715,34	Nynorsk		Nordhordland
4629	Modalen kommune	Modalen Modalen	Mo	384	411,99	Nynorsk		Nordhordland
4630	Osterøy kommune	Osterøy Osterøy	Lonevåg	8 200	255,12	Nynorsk		Nordhordland
4631	Alver kommune	Alver Alver	Knarvik	29 986	679,05	Nynorsk		Nordhordland
4632	Austrheim kommune	Austrheim Austrheim	Årås	2 881	57,56	Nynorsk		Nordhordland
4633	Fedje kommune	Fedje (kommune) Fedje	Fedje	519	9,27	Nynorsk		Nordhordland
4634	Masfjorden kommune	Masfjorden Masfjorden	Masfjordnes	1 694	556,07	Nynorsk		Nordhordland
4635	Gulen kommune	Gulen Gulen	Eivindvik	2 234	597,16	Nynorsk	Sogn og Fjordane	Ytre Sogn
4636	Solund kommune	Solund Solund	Hardbakke	750	228,46	Nynorsk		Ytre Sogn
4637	Hyllestad kommune	Hyllestad Hyllestad	Hyllestad	1 268	259,06	Nynorsk		Ytre Sogn
4638	Høyanger kommune	Høyanger Høyanger	Høyanger	3 879	907,95	Nynorsk		Ytre Sogn
4639	Vik kommune	Vik Vik	Vikøyri	2 551	833,39	Nynorsk		Indre Sogn
4640	Sogndal kommune	Sogndal Sogndal	Sogndalsfjøra	12 319	1 257,89	Nynorsk		Indre Sogn
4641	Aurland kommune	Aurland Aurland	Aurlandsvangen	1 800	1 467,91	Nynorsk		Indre Sogn
4642	Lærdal kommune	Lærdal Lærdal	Lærdalsøyri	2 160	1 342,42	Nynorsk		Indre Sogn
4643	Årdal kommune	Årdal Årdal	Årdalstangen	5 239	976,42	Nynorsk		Indre Sogn
4644	Luster kommune	Luster Luster	Gaupne	5 371	2 706,55	Nynorsk		Indre Sogn
4645	Askvoll kommune	Askvoll Askvoll	Askvoll	2 986	326,50	Nynorsk		Sunnfjord
4646	Fjaler kommune	Fjaler Fjaler	Dale	2 869	416,17	Nynorsk		Sunnfjord
4647	Sunnfjord kommune	Sunnfjord Sunnfjord	Førde	22 450	2 208,13	Nynorsk		Sunnfjord
4648	Bremanger kommune	Bremanger Bremanger	Svelgen	3 392	832,85	Nynorsk		Nordfjord
4649	Stad kommune	Stad Stad	Nordfjordeid	9 610	752,78	Nynorsk		Nordfjord
4650	Gloppen kommune	Gloppen Gloppen	Sandane	5 926	1 030,26	Nynorsk		Nordfjord
4651	Stryn kommune	Stryn Stryn	Stryn	7 271	1 377,78	Nynorsk		Nordfjord
46	Vestland	Vestland Vestland	Bergen	651 299	34 060,08	Nynorsk	Hordaland Sogn og Fjordane	Vestlandet

Tettsteder

Bryggen i Bergen

Detalj fra Urnes stavkirke i Luster kommune.

De største tettstedene i Vestland fylke, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022:^[44]

Tettsted	Folketall	Kommune
Bergen	267 117	Bergen
Askøy	24 110	Askøy
Leirvik	14 374	Stord
Osøyro	14 232	Bjørnafjorden
Straume	12 042	Øygarden
Førde	10 495	Sunnfjord
Arna	9 823	Bergen
Florø	8 942	Kinn
Vossevangen	6 851	Voss
Knarvik	6 481	Alver
Odda	4 731	Ullensvang
Norheimsund	4 566	Kvam
Sogndalsfjøra	4 265	Sogndal
Ågotnes	3 624	Øygarden
Sagvåg	3 417	Stord
Måløy	3 303	Kinn
Frekhaug	3 263	Alver
Nordfjordeid	3 126	Stad
Øvre Årdal	3 116	Årdal
Svortland	3 011	Bømlo
Stryn	2 646	Stryn
Espeland	2 485	Bergen
Sandane	2 482	Gloppen
Sunde/Valen	2 307	Kvinnherad
Hermansverk	2 215	Sogndal
Husnes	2 146	Kvinnherad
Søfteland	2 087	Bjørnafjorden
Høyanger	1 943	Høyanger
Torsteinsvik	1 788	Øygarden
Fitjar	1 736	Fitjar
Storebø	1 658	Austevoll
Knappskog	1 615	Øygarden
Søvik	1 604	Bjørnafjorden
Sveio	1 523	Sveio
Skulestadmoen	1 430	Voss
Lindås	1 395	Alver
Mosterhamn	1 379	Bømlo
Valestrandfossen	1 374	Osterøy
Årdalstangen	1 367	Årdal
Etne	1 315	Etne
Rubbestadneset	1 313	Bømlo
Gaupne	1 268	Luster
Naustdal	1 237	Sunnfjord
Dale	1 220	Fjaler
Viksøyri	1 190	Vik
Manger	1 148	Alver
Leknes	1 128	Alver
Lærdalsøyri	1 125	Lærdal
Dalekvam	1 118	Vaksdal
Svelgen	1 097	Bremanger
Frommereid	1 080	Askøy
Søre Øyane	1 077	Bjørnafjorden
Haga	1 066	Samnanger
Kaupanger	1 057	Sogndal
Hammarsland	1 000	Øygarden

Bergen, Florø, Førde, Leirvik (Stord), Måløy og Odda har bystatus. Se også Tettsteder i Hordaland og Tettsteder i Sogn og Fjordane.

Videregående skoler

Utdypende artikkel: Videregående skoler i Vestland

Vestland fylkeskommune har 44 fylkeskommunale videregående skoler som hadde til sammen 19 855 elever 1. oktober 2018. I tillegg er det 13 private videregående skoler i fylket med 3008 elever.^[45]

Fylkeskommunen driver også Hyssingen produksjonsskole i Bergen og Hardanger produksjonsskole i Ulvik for elever som har droppet ut av ordinær videregående opplæring, og den frilynte folkehøgskolen Manger Folkehøgskule med internat og fem musikklinjer på Radøy.

Samferdsel

Jernbane

Bergensbanen forbinder Voss og Bergen med Østlandet, og har Flåmsbana sidespor til Sognefjorden. Det er ikke jernbane nord for Sognefjorden og sør for Voss (etter Hardangerbana ble nedlagt).