Wikipedia

Gruvedrift

Sideversjon per 2. apr. 2024 kl. 17:18 av Bingar1234 (diskusjon | bidrag) (→Sjeiding og smelting)

Gruvedrift er bergverk for uttak av mineraler fra jorda. Den enkleste formen for gruvedrift er dagbrudd, hvor hele gruveområdet er synlig, eller underjordsdrift, hvor man tar ut mineraler og edelstener via tunneler under bakken.

Gruvearbeider i Sulitjelma
Christian VII stoll på Kongsberg
Fyrsettingsstoll i Clara stoll på Blaafarveværket
Titania A/S dagbrudd på Tellnes, Sokndal

Råstoffer

De mineralske råstoffer som bergindustrien utvinner er:

Bergindustrihistorie

Den eldste kjente gruven er «Lion Cave» i Swaziland. Karbondatering viser at denne gruven er 43 000 år gammel. Steinaldermennesker skjerpet på det jernholdige mineralet hematitt, som de malte for å lage det røde pigmentet oker. Skjerp av tilsvarende alder hvor neandertalere kan ha skjerpet flint til våpen og verktøy er funnet i Ungarn.

Oldtidens egyptere drev malakitt-gruver ved Wady Maghareh på Sinaihalvøya og ved Timnadalen i Negev. Først ble de lysegrønne steinene brukt for ornamentering og keramikkglassur, men ca. 1200 f.Kr. oppdaget egyptere at malakitt kunne omdannes til kobber ved tilførsel av intens varme og luft.

Romerne startet gruver over hele Europa som de kontrollerte. Etter at Romerriket kollapset, stengte mange av de større gruvene. I renessansen ble mange gruver åpnet igjen og gruvedriften startet for alvor. Rike funn ble gjort i Tyskland, i delstater som Sachsen og Harz. På 1100-tallet var gruvearbeiderne i Tyskland med på å åpne gruver i Italia, Ungarn og Transylvania. I de følgende århundrene ble det åpnet gruver i Norge, Sverige og Serbia.

I USA er det forhistoriske kobber-gruver langs Lake Superior som var del av et omfattende innenlandsk handelsnettverk av kobberverktøy, spyd, pilhoder og kulturgjenstander. Enkelte kobberspyd er over 3000 til 4000 år gamle, og kobber ble handlet over hele kontinentet langs de større elverutene. I tillegg ble det også skjerpet på kvarts, flint og andre metaller. I Manitoba er det antikke kvartsgruver i nord og sørvest ved elva Winnipeg i Whiteshell Provincial Park.

Turkis ble skjerpet i førkolumbisk Amerika i Cerillos Mining District i New Mexico, hvor en 60 meter høy og 90 meter bred stein ble tatt ut med steinredskaper; gruvesjakten er på 81 000 m². Svartkrutt ble først brukt i en gruvesjakt under Banská Štiavnica, Slovakia i 1627, i samme by som en av verdens første gruveskoler ble etablert i 1762.

Gruvedrift ble utbredt i USA i det 19. århundre. Skjerping på mineraler og edle metaller, som Gullrushet i California midt på 1800-tallet, var svært viktig for vestlig ekspansjon til stillehavskysten ved siden av landbruk og utvinning av petroleum. På denne tiden reiste mange hvite amerikanere og frigitte afrikanske slaver vestover med tog for å prøve seg med gruvedrift. Mange vestlige byer som Denver, Colorado og Sacramento, California ble etablert som gruvesamfunn.

Norsk gruvedrift

Se utdypende artikkel: Norsk bergindustrihistorie

I Norge har det vært drevet gruvedrift etter blant annet jernmalm, koboltmalm, kobberkis, svovelkis, sinkblende, bly, sølv, molybden og gull. Under den nordiske bronsealderen, 1300–700 f.Kr, var det gruver ved Hunn ved Fredrikstad. Det er funnet rester etter bergverk fra 1300-tallet ved Kopperå, Meråker. Dette tror man kan ha vært Norges første bergverk. I Meråker har det blitt funnet spor etter det man antar er Norges eldste bergverk for utvinning av kobber, datert til 1300-tallet. Da gruvedrift ble viktig næringsvei for Norge på 1600-tallet, ble kapital og fagfolk hentet fra Tyskland. Gradvis ble det bygget opp norsk kompetanse, og i 1757 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet som ett av de første i Europa. Det var den første høyere læreanstalt i Norge. Bergsteder vokste opp rundt gruvedriften. Helt frem til 1960-årene hadde Norge en betydelig gruveindustri. I dag drives det gruvedrift flere steder i Norge på ressurser som pukk, forskjellige malmer og industrimineraler. I flere sammenhenger regnes også teglverk inn i samme industrigren som bergverk og stenindustri.

Bergindustrien i Norge var sterkt preget av alle tyske fagfolkene som kom til landet, det kom også fagfolk fra Storbritannia og andre land men de var ikke på langt nær så mange. At det var tyskere som ledet gruvedriften har satt sine tydelige spor innen norske betegnelser på verktøy og faguttrykk. Og også på stedsnavn og bygninger der det var gruvedrift som på Kongsberg og Røros.

Gruvedrift i resten av verden

 
Corta Atalaya kobbergruve, Andalusia Spania
 
Aitik kobbergruve i Sverige

Europa

I Skandinavia og over hele resten av Europa har det vært gruvedrift langt tilbake i tid. I Spania ved Minas de Riotinto har det vært gruver siden før kobberalderen, Corta Atalaya var det største dagbruddsgruven i Europa, 1200 meter lang, 900 meter bred og 350 meter dyp. Gruven produserte kobber frem til 1992 og ble fylt med vann i 1994. I Østerrike har det vært saltgruver i Hallstatt, i Salzkammergut, helt tilbake til 1100 f.kr.[1]

I Sverige var det jernutvinning ved Norberg gruve allerede på 1100-tallet. På slutten av 1700-tallet ble det i Ytterby gruve funnet en rekke uvanlige mineraler som ga opphavet til grunnstoffene erbium, terbium, ytterbium, yttrium, scandium, holmium og thulium. Aitikgruve er Skandinavias største dagbrudd og en av Europas største kobbergruver. Driften her startet i 1968 og det er estimert at det er kobber til drift frem til 2029. Kirunagruven er verdens største underjordiske gruve for jernmalm, anlagt på begynnelsen av 1900-tallet. Malmen fra Kiruna blir fraktet med jernbane på Ofotbanen til Narvik hvor den blir lastet over på skip.[2][3][4]

Tyskland har lange gruvetradisjoner, og det var herfra den meste av ekspertisen kom til norske gruver. Erzgebirge/Krušnohoří gruveområde, som også strekker seg inn i Tsjekkia, er et område hvor mye sølv ble utvinning fra 1460 til 1560. I Harz var det mange gruver rundt syv gruvebyer, gruvedriften skal ha startet for rundt 3000 år siden, i bronsealderen. Det er blitt utvinnet forskjellige mineraler som bly, sink og kilder fra 1199 nevner kobberskifer, den siste gruven avsluttet virksomheten i 2007. Hambach er en stor kullgruve i Nordrhein-Westfalen, den ble startet i 1978. I 2017 dekket bruddet 43,8 km2, er 500 meter dyp og går 299 meter under havnivå, noe som gjør den til det dypeste dagbruddet. Andre store dagbrudd i Nordrhein-Westfalen er Inden som også utvinner kull, driften ble start i 1957 og Garzweilergruven hvor driften ble start i 2006. Blant andre store kullgruve dagbrudd kan nevnes Welzow-Süd i Brandenburg og Nochten i Sachsen-Anhalt.[5][6]

Andre steder i Europa som er det også kullgruver som Belchatow i Polen, Maritsa East i Bulgaria og Ptolemais South i Vest-Makedonia, Hellas. Og i Storbritannia, spesielt i Wales, har det vært kullproduksjon langt tilbake i tiden. Ved Tower Colliery har det vært gravd opp kull av lokalbefolkning, men storproduksjonen startet først i 1805 og fortsatte frem til 2008, da hadde man nådd en dybde på 160 meter.[7]

Også annet enn kull blir utvinnet i Europa, det var et kortvarig gullrush i Wicklowfjellene i Irland på slutten av 1700-tallet, og på Grønland utvinner man gull ved Nalunaq Guldmine. Det er også planer om utvinnes sjeldne mineraler som tantal, niob, zirkonium, yttrium, litium og beryllium ved Kvanefjeld, det er også forekomster av uran der.[8][9]

Amerika

 
Klondike gullrushet
 
Diavik diamantgruve
 
Cerrejón kullgruve i Colombia

Det har blitt utvinnet kobber ved Lake Superiors siden forhistorisk tid og gullrushet i Amerika fant sted i løpet av 1800-tallet i USA og Canada. Dahlonega i Georgia, Cripple Creek i Colorado, Nome i Alaska og ikke minst Klondike-regionen i Canada er kjente steder fra gullrush gjennom bøker og filmer.

Mayaene (ca. 2000 f.Kr. til 250 e.Kr.) i Mexico, Belize, Guatemala, Honduras og El Salvador, Inkaene (1100 til 1533) i Peru, Ecuador, Bolivia og de nordligste delene av Argentina og Chile, og Aztekerne (ca. 1200 til 1521) i Mexico fant mesteparten av edelmetallet og edelstenene i elver men de hadde også gruver. De brukte mye gull men også sølv, av edelstener var jade og turkis mye brukt. Spanjolene sendte mange skip med edelmetaller og edelstener tilbake til Spania.[10]

I Chile er det mange kobbergruver, verdens største koppergruve målt i produksjon er Escondida som blei satt i drift i 1990. Andre kobbergruver i Chile er Collahuasi, Radomiro Tomic og El Teniente. Mexico utvinner også kobber som i Buenavista gruven, men Mexico er også det landet hvor det utvinnes mest sølv i verden, som i Naica gruven. Brasil har flere jerngruver som Carajás gruven , den største jernmalm gruven i verden, hvor det også utvinnes kobber, nikkel, mangan, bauksitt og gull. Også i Peru er det gull utvinning som i Yanacocha, men det er først og fremst kobber som blir i utvinnet her og en av de største gruvene er Cerro Verde. Potosi distriktet i Bolivia er en av verdens mest produktive tinnområder og Bolivia har også en betydelig sølvproduksjon.[11][12][13][14]

Det utvinnes også mye edelstener i Sør-Amerika og Colombia er er kjent for sin høye kvalitet på smaragder. Muzo er viden kjent som verdens smaragd hovedstad og andre byer som Chivor og Coscuez er også kjent for sine smaragder. Men det er også en rekke andre edelstener som ametyst fra Brasil. I Nord-Amerika er det diamantene fra gruver som Gahcho Kue, Diavik og Ekati i Canada som er mest kjent.[15][16]

Canada har også jerngruver, som Mont Wright (Québec Cartier Mining Company) i Québec, og kobbergruver som ved det største dagbruddet i Canada Highland Valley Copper Mine i British Columbia som startet driften på slutten av 1880-årene og fremdeles er i drift. Men også mer sjeldne mineraler finnes i Canada som niob i St Honoré gruven, dette mineralet finnes for øvrig også i gruver i Brasil. I Mountain Pass gruven i California, USA, finnes flere sjeldne sjeldne jordarte inkludert cerium, lantan, neodym og europium, utvinningen startet i liten skala i 1952 og i 2020 sto denne gruven for 15,8 % av verdens produksjon av sjeldne jordarte. USA har også flere store åpne dagbrudd med kobberutvinning som Morenci, Arizona, i USA med utvinning siden 1872 og ennå er i drift.[17]

Teknikk

 
Arbeidere ved stenbrudd, Bodø
 
Elektrisk gruvelokomotiv, Sulitjelma 1915
 
Tegning av knuseri ved Flåt Nikklelgruve, 1908
 
Skeidejenter ved Flåt Nikkelgruve, 1910
 
Smeltehytta, støping av kobberbarrer, Sulitjelma
 
Slag fra slagghaugene til Røros Kobberverk
 
Det største dagbruddet i verden Bingham Canyon Mine

Bryting

Man brukte først hakker, kiler og spett men sener ble fyrsetting vanlig. Ved kraftig oppvarming av fjellet ble det sprøtt og kunne brytes mye lettere med hakker og spett. På 1600-tallet begynte man å bruke sprenging med svartkrutt. Det mye kraftigere stoffet nitroglyserin ble benyttet fra begynnelsen av 1870-årene, men nitroglyserin var veldig ustabilt og farlig å transportere og håndtere. På slutten av 1860-årene tok Alfred Nobel sin oppfinnelse dynamitt over som det mest brukte sprengstoffet i gruvene. Dynamitt er langt mer stabil enn nitroglyserin, noe som førte til at sprengnings-ulykkene i gruvene ble færre. På 1950-tallet kom også andre sprengstoff som ammoniumnitrat i bruk. Sprengstoffet ble plassert i hull, boret i fjellet. En sprenghette ble satt inn i sprengstoffet, hvorfra det kom en stubb ledning som nådde et stykke utenfor hullet. På slutten av 1800-tallet ble det også brukt elektrisk tenning. En forladning av leire eller sand ble deretter pakket på toppen av sprengstoffet (noen ganger ble det også brukt vann), hvoretter lunten ble tent og salven avfyrt. Sener kom trykkluftbor og borerigger som i tillegg til nyere sprengstoff typer gjorde arbeidet mye enklere og sikrere.

I enkelte utviklingsland brukes ennå mye manuelt arbeid og sikkerheten er ikke prioritert slik at det er en høy ulykkes frekvens og store helseskader.

Lasting og transport

Først var lasting og transport av malmen manuelt arbeid. Vannhjul og hestevandringer ble tatt i bruk for å heise opp malmen. Når det var horisontale gruveganger kunne man bruke skinnegående vogner trukket av folk, ponnier eller hester til transport ut i dagen. Senere kom flere typer gruvelokomotiv også elektriske. I dag brukes transportbånd, jernbane eller dumpere i de større gruvene.

I større dagbrudd kjøres malmen i dag ut med dumpere på en rampe og i dypere underjordiske gruver transporteres malmen vanligvis opp med en egen gruveheis.

Oppredning og smelting

Etter at malmen var transportert ut ble den knust i passe store biter før den ble sortert, sjeidingen. Det man ikke var interessert i ble transportert til store slagg-hauger. Malmen med forekomst av metallet man produserte ble smeltet eller transportert til smeltehytter i nærheten hvor det var bedre tilgang til kraft fra vannfall. Smelte prosessen kunne foregå i flere steg i forskjellige spesialovner for å skille ut metallet.

Pumper

I alle tider har innsig av grunnvann vært et problem i de fleste gruvene. Flere typer pumper og anretninger for å fjerne vannet har blitt benyttet. Anretningene ble ofte drevet av vannhjul eller hestevandringer. På begynnelsen av 1700-tallet konstruerte engelskmannen Thomas Newcomen en dampmaskin som ble brukt til å pumpe opp vann fra gruver. Når man begynte å bruke boremaskiner bruker man vann til kjøling og til å dempe støvet, dette vannet må også pumpes ut. Slitasjen på pumpene i gruveindustriene er stor på grunn av partikler i vannet og lav pH-verdi på vannet. I dag finnes det meget dype gruver hvor det er store utfordringer med å få pumpet ut vannet.

Tekniske bergverksuttrykk

 
Elektrisk gruvelokomotiv, 1900
 
Gruvelokomotiv, Folldal gruver
 
Bergmannshallen, Olavsgruva, Røros
 
Fra Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg
 
Gruvedumper
 
Borerigg
 
Gruve gravemaskin

Nedenfor finnes noen sentrale tekniske begrep eller uttrykk som brukes i gruvedriften. Noen av uttrykkene kan være lokale varianter som kun har vært (eller er) brukt i spesielle områder av landet.

Kilde: Bjørn Ivar Berg, Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623 – 1914 og Bergverkshistorie.no[18][19]

  • Avklappe (av tysk abklopfen) - Banke ned løst fjell med en stor hammer, som regel etter fyrsetting.
  • Anfare (av tysk anfahren) - Gå på arbeid.
  • Bart (av tysk bart) - 1) Oppfliset pinne (som et skjegg) som ble brukt til opptenning ved fyrsetting. - 2) Liten pinne festet til heisetønnene som en beskjed fra hengbenken i dagen til fyllorten nede i gruven.
  • Bergfeste - Pilarer av fast fjell som gjensettes for understøttelse.
  • Bergrett - Den norske bergrett er utviklet på grunnlag av den rett som gjaldt for saksiske bergverk. Vår første forordning (1523) fastslår fri skjerpingsrett (bergfrihet). Lov om bergverk 1972 fastslår bergfriheten; første finner har rett til metaller og andre forekomster som påvises i annen manns grunn (unntak for myr- og sjømalm, gull i sand). For skjerping på innmark o.l. kreves eierens tillatelse. Blir et funn gjort, må finneren skaffe seg mutingsbrev fra bergmesteren for å kunne utnytte funnet. Grunneieren har rett til en årlig avgift på 1 promille av alt gruveeieren bryter ut fra utmålet. Norge er delt i bergverksdistrikter, hvert under ledelse av en bergmester.
  • Bergsjern (av tysk bergeisen) - Skaftmeisel brukt til kaldkiling av fjell.
  • Beskikning (av tysk beschickung) - En bestemt mengde malm, brensel eller annet som brukes til å fylle for eksempel en ovn.
  • Bjønning - Sprenge en stein ved direkte pålegging av dynamitt, evt. dekket med leire eller annet.
  • Borfeisel (av tysk bohrfäustel) - Stor hammer brukt til å slå på minérbor.
  • Borsynk - Utboret lengde pr. tidsenhet.
  • Dagen - Ute, altså motsetningen til (inne) i gruva.
  • Dagstoll - En stoll som blir drevet inn til gruva forholdsvis høyt oppe, altså kommer inn i gruva på lite dyp.
  • Darrekobber (av tysk darrkupfer/darrling) - Skiveformet kobber som ved gløding i seigerherden og darreovnen har mistet nesten alt sølv og bly.
  • Darrovn, darreovn, darovn (av tysk darrofen) - Ovn for utbrenning av sølv og bly fra kobber.
  • Darring (av tysk darren, darrarbeit, dörren) - Langsom, sterk, oksiderende gløding av seigrede kobberstykker i en darreovn, skiller resterende sølv og bly fra kobberet.
  • Darrkrets, darrost, darrslagg (av tysk darrkräts, darrkrätze, darrkrätz, darrost) - Slagg fra darreovnen, inneholdt sølv og bly- og kobberoksider.
  • Dokimasi - Analyse av metallinnholdet i malm.
  • Drivfeisel (av tysk treibefäustel) - Stor hammer brukt til å drive inn brede kiler for å klyve eller bryte løs større steinblokker.
  • Dødrøsting (av tysk totrösten) - Røsteprosess som tilsikter utdriving av alt svovel i et gods før smelting.
  • Fahrkunst - En heiseanordning for å frakte folk ned og opp fra gruvene.
  • Faring, fahring (av tysk fahrung) - Arbeidsfolkenes bevegelse til, fra og i gruva eller det de beveget seg på som stiger og gulv.
  • Fart (av tysk fahrt) - Stige.
  • Feisel - Hammer med bane i begge ender (unntak: ortfeisel), av forskjellig størrelse og funksjon. (Se kommunevåpenet til Ballangen, Røros og Iveland).
  • Feltort (av tysk feldort) - Horisontal gruvegang som følger malmforkomsten.
  • Fersking (av tysk frischen) - Metoder for å fjerne forurensninger fra jern slik at det blir smibart.
  • Fordring - Transport av løsbruttstein. Kunne bestå i tre forskjellige tekniske områder, nemlig lasting, horisontal fordring, og vertikal fordring eller steinheising opp sjakter.
  • Forbygge - Det er byggingen i gruva, som gjør den sikker og mulig å ferdes i og muliggjør de forskjellige drivemåter og funksjoner.
  • Fyldhammer - Lang spiss, buet krafse til å grave stein med.
  • Fyllort (av tysk füllort) - Lasteterminal nede i gruven hvor den utbrutte massen ble samlet for uttransportering i dagen.
  • Fyrsetting - Ble brukt før sprengstoff ble vanlig, metoden baserer seg på at fjell utvider seg og sprekker når det blir oppvarmet.
  • Gar (av tysk gar) - Tradisjonell metallurgisk betegnelse for å angi at et sluttprodukt, et produksjonstrinn eller en produksjonslinje som er ferdig.
  • Garherd, garrherd (av tysk garherd) - Åpen, halvhøy arbeidsherd med en eller to smeltegruber for raffinering av svartkobber.
  • Garing (av tysk garmachen) - Raffinerende smelting hvor forurensningene, hovedsakelig jern, i kobber ble fjernet.
  • Gjøpel (av tysk göpel) - Hestevandring.
  • Glück auf - Hilsen som ble benyttet i og utenfor gruva.
  • Gruve - Samlebetegnelse for bergrom utbrutt for utvinning av økonomisk utnyttbare metaller, mineraler eller bergarter, underjords gruvedrift eller gruvedrift i dagbrudd.
  • Heng, hengert, hengende - 1) Den (lang-)side i ei sjakt som er overhengende. - 2) Geologisk: Fjellet på de overhengende side av malmgangen.
  • Hjelpestoll - Til avlastning for gruvedriften når arbeid med større og dypere innbringende stoll tas i betraktning.
  • Hovedgang - Geologisk: En malmførende åre som ble oppfattet som den viktigste åren innenfor et gruvesystem.
  • Hovedstoll - Den viktigste stoll, som regel den dypeste.
  • Hund, bikkje, tyhund (av tysk hund/hunt) - Liten håndvogn med fire hjul for transport av bergmasse på bordløpe.
  • Kaldkiling - Løsbryting av fjell med enkle håndredskaper av jern.
  • Kjernesjeiding - Arbeidet med å skille skallet fra den kobberrike kjernen i et kjernerøstet malmstykke.
  • Krall (av tysk krahl, krähl, kräll, krail) - En mellomting mellom en rake og krafse uten spisse tenner brukt til sortering av grov fra finknust masse.
  • Kuhnstykke (av tysk kühnstück, kinstöck, kienstöck) - Et kobberstykke som etter seigring var mesteparten av sølv og bly drevet ut og kobberet var deformerte, porøse og redusert i vekt.
  • Kunst (av tysk kunst) - Pumpe eller lenseverk drevet av et vannhjul eller en hestevandring.
  • Kunsthjul (av tysk kunstrad) - Vannhjul.
  • Lensing - Lensing av vann som kommet inn i gruene fra dagoverflaten og fra sprekker i fjellet var et teknisk problem for eldre gruvedrift, og der det tidlig ble utviklet avanserte maskiner for å lende gruvene
  • Ligg - Den motsatte side av heng.
  • Liggende fyr - Fyrsettingsbål hvor veden ble lagt horisontalt, i motsetning til ’reist fyr’ hvor veden ble reist opp mot veggen.
  • Motort, gegenort (av tysk gegenort) - En drift som går mot en annen og åpnes ved gjennomslag.
  • Mundloch (av tysk mundloch) - Gruveåpning ut mot dagen; særlig brukt om stollåpningen.
  • Mute (av tysk muten) - i bergverksterminologi det å søke om rett til å utnytte et funnet malmleie. Mutingsrett, retten til slik utnyttelse.
  • Nachseller (av tysk nachzähler) - Kontrollør som holdt oppsyn med at riktig antall tønner ble heist opp pr. skift og at tønnene var fulle.
  • Oppredning - Knusing og fordeling av malm utbragt fra gruva, leverer mellomprodukt for videre metallurgisk foredling. Oppredning er foredling av malmen forut for smelting, og besto i eldre tider gjerne i to deler.
  • Opptre (av tysk abtritt) - Repos med tregulv med mannhull som stigen står i, og som tjener som plattform for neste stige.
  • Ort - 1) Omtrent horisontal drift, ‘gruvegang’: Feltort, tverrslag, stollort, gegenort/motort (men stigort fører oppover). - 2) Selve endeflaten av en slik drift, dvs. arbeidsstedet.
  • Overgar (av tysk übergar) - Betegnelse på garkobber som har et visst innhold av kobberoksidet, Cu2O.
  • Pinge (av tysk binge) - Innrasing, ofte traktformet, av en gammel sjaktåpning i dagen.
  • Pløtz (av tysk plötz) - Kraftig kile brukt ved løsbryting av større steinblokker.
  • Poling (av engelsk poling) - Raffineringsmetode som består i at friske trespirer stikkes ned og røres om i en smelte i den hensikt å utvikle gasser med reduserende virkning på oksider og å skape bevegelse i smelten.
  • Pukking - Mekanisk knusing og foredling av malmen gjennom vasking.
  • Pukkverk - Oppredningsanlegg, der malmen knuses og foredles gennom utvasking.
  • Rissfeisel (av tysk ritzfäustel) - Hammer til å slå på rissjernet med.
  • Rissjern (av tysk ritzeisen) - Langt, tynt bergsjern for å hogge ut sprekker som angrepspunkt for løsbryting av større steinblokker ved kaldkiling.
  • Røsk - En grøft i dagen gravet ned til fjellet tvers over et bånd eller gang som skal undersøkes.
  • Saubring (av tysk säuberung) - Manuell, håndlastet, ryddet og opplastet stein fra arbeidsstedet.
  • Seigring (av tysk seigerung) - Flertrinns smelte-/glødeprosess hvor sølv skilles fra kobber.
  • Sitzort (av tysk sitzort) - Meget lav ort som kun er drevet inn et par meter.
  • Sjakt - Vertikalt bergrom, enten loddrett eller skrått, benevnes tidvis etter funksjon eller innredning: farsjakt med faring, drivsjakt eller fordresjakt for malmheising. I forhold til synk er sjakta som regel et lengre og ferdig utdrevet bergrom, således snakker man gjene om å drive en synk, som siden – når de er innredet – kalles ei sjakt.
  • Sjeider (skeider) - En arbeider som skiller ut malmen fra gråberget før den går til vaskeriet. Ble i enkelte tilfeller utført av kvinner hvor sjeidinga ble utført ved et sjeideband.
  • Sjeiding (skeiding) - Utskilling av malm fra gråberg for hånd – forkom unntaksvis under jord, men hovedsakelig i dagen rett ved gruveåpningen på sjeidebenker, eller i egne sjeidehus.
  • Skjerbel (av tysk Schirbel) - Ildfast leireskål brukt i en testprosedyre for å fastslå innholdet av edelmetall i malmprøver.
  • Skjerp(ing) - Ordet skjerping betyr å lete etter visse metaller og metallrike mineraler som kan tjene som råstoff for metallfremstilling. I naturen er metallene som regel bundet til andre grunnstof i kjemiske forbindelser som vi kaller mineraler. Ordet skjerping dekker også melding av funn til rette myndighet med tanke på å sikre seg retten til funn ved gruvedrift. Et skjerp er et punkt i terrenget hvor det er påvist økonomisk mineral og hvor finner har sikret seg bergrettigheten.
  • Skram (av tysk schram) - 1) Spor eller sprekk hogd inn med hammer og bergsjern i bergflaten som utgangspunkt for videre bryting. 2) Endeflaten/arbeidsfronten i horisontale bergrom (orter). 3) Avhugget stykke malm eller stein tatt som prøve, også kalt håndstein/håndstuff.
  • Sprette - Skyte sund stor stein.
  • Stank, gruvegass (av tysk gestank) - Sterkt forenset og oksygenfattig stillestående gruveluft dannet som følge av forbrenningen og røykutviklingen ved fyrsetting.
  • Stemple - Å avstive løse fjellpartier.
  • Stiger - Arbeidsformann: overstiger. Gruvesjef.
  • Stigort - Drift som fører oppover, taksynk.
  • Stoll (av tysk stollen) - Horisontal gruvegang fra dagen og inn i gruven. Går inn til sjakt eller ender blindt i berget. Stollens munning eller mundloch betegner åpningen mot dagen.
  • Strosse - Strosse er stedet hvor malmen brytes etter at partiet er åpnet med en synk eller annen drift. Man skjelner mellom de forskejllige strosser. Sidestrosse hvor man arbeider seg inn i siden. Fotstrosse hvor man arbeider seg nedover, oftest i flere avsatser.
  • Strøk (av tysk streichen)En malmåres retning i horisontalplanet, i forhold til en nord-syd linje.
  • Stående fyr, reisvedfyr, reisfyr - Fyrsettingsbål hvor veden ble reist opp mot veggen, i motsetning til ’liggende fyr’ hvor veden ble lagt horisontalt.
  • Svartkobber (av tysk schwartzkupfer) - Mellomprodukt av litt sprøtt, forurenset kobber fra svartkobbersmeltingen.
  • Synk, avsynkning - Drift som fører nedover i gruva (ty. Gesenk). I forhold til ‘sjakt’ brukes ‘synk’ om selve brytningsstedet i bunnen, og om mindre drifter nedover, mens en ferdigdrevet synk som står i forbindelse med andre drifter gjerne betegnes som sjakt, selv om ordet ‘synk’ også kan brukes om større sjakter.

Norske bergverk

Et utvalg norske bergverk:

Mål i bergverksdriften

Målene ble på samme måte som mye annet innen bergverksdriften sterkt påvirket fra tysk bergverk. For eksempel lengdemålet Lakter kommer fra tyske Lachter. Flere av disse måleenhetene har variert mye til forskjellige tider.

  • Alen – 62,75 cm
  • Favn – 1,89 m
  • Favn ved – 2,40 m³, tidligere mindre
  • Finger – 2,1 cm
  • Lakter (lengdemål) – 3 alen og 5 tommer, 2,015 m
  • Lakter (lakterved) – 3 1/4 alen, 2,039 m (tidligere, i 1683, var det 3 1/2 alen, 2,198 m)
  • Len – 7 lakter, 14,1 m
  • Lest – 1,93 m³ trekull
  • Mark – 235 g
  • Palme (palm) – 8,86 cm
  • Sterk – 250 alen, 157 m
  • Wehr – 2 len, 28,2 m

Se også

Referanser

  1. ^ «Emed Mining gestiona reapertura al turismo de Corta Atalaya en mina Riotinto». 
  2. ^ «Norbergs Gruvmuseum & Mossgruveparken». Visit Norberg (på svensk). Besøkt 29. mars 2024. 
  3. ^ «Boliden Aitik - Boliden». www.boliden.com. Besøkt 29. mars 2024. 
  4. ^ «Kiruna». LKAB (på svensk). Besøkt 29. mars 2024. 
  5. ^ «Hambacher Forst: Gericht stoppt vorläufig Rodung». Der Spiegel (på tysk). 5. oktober 2018. ISSN 2195-1349. Besøkt 29. mars 2024. 
  6. ^ Twitter (26. januar 2019). «Germany to close all 84 of its coal-fired power plants, will rely primarily on renewable energy». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 29. mars 2024. 
  7. ^ «Bulgaria Maritsa Iztok Picks Favourite». 
  8. ^ «Fakta: Her er planen for uranminen i Grønland». DR (på dansk). 10. mars 2017. Besøkt 29. mars 2024. 
  9. ^ «Kvanefjeld | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). 10. juli 2023. Besøkt 29. mars 2024. 
  10. ^ «Sør-Amerika - Historie (vg2) - NDLA». ndla.no (på norsk). Besøkt 31. mars 2024. 
  11. ^ «Top 10 copper mines in the world | Mining Global - Mining News, Magazine and Website». web.archive.org. 29. mars 2019. Besøkt 31. mars 2024. 
  12. ^ «Buenavista Copper Mine Expansion, Cananea, Sonora, Mexico» (på engelsk). Besøkt 31. mars 2024. 
  13. ^ Forsell, Erik (20. juli 2023). «De åtte landene med høyest sølvproduksjon i verden». Börsprogram för dig som vill bli ännu rikare. Besøkt 31. mars 2024. 
  14. ^ «Carajas Iron Ore Mine». Mining Technology (på engelsk). Besøkt 31. mars 2024. 
  15. ^ «Skattejakt i Colombia». arkiv.nrk.no. Besøkt 31. mars 2024. 
  16. ^ Canada, Natural Resources (22. januar 2018). «Diamond facts». natural-resources.canada.ca. Besøkt 31. mars 2024. 
  17. ^ «Top 10 copper mines in the world | Mining Global - Mining News, Magazine and Website». web.archive.org. 29. mars 2019. Besøkt 31. mars 2024. 
  18. ^ «Tekniske begrep innenfor gruvedrift – Museum Nord». Arkivert fra originalen 20. januar 2021. Besøkt 1. januar 2021. 
  19. ^ «Bergverkshistorie - Bergverk - Historie - Om Nettstedet». www.bergverkshistorie.no. Besøkt 24. mars 2024. 

Litteratur

  • O.C. Gøthe: Norsk Jernverk 1946-1988. Fra tro til fall. Schibsted Oslo 1994.
  • J.A.W. Bugge: Metal mineral resources of Norway. In J. Låg (red.):Basis of accounts for Norway's natural resources. Nor. Vidensk. Akad., Universitetsforlaget 1982.
  • H.O. Christophersen: Fra jernverkenes historie i Norge. Grøndahl & Søn, Oslo 1974.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gruvedrift&oldid=24371897»