Bronkitt

Bronkitt er en obstruktiv lungesykdom som blir karakteristert ved betennelse i bronkiene i lungene. Bronkitt kan være akutt eller kronisk. Kronisk bronkitt, som i de fleste tilfeller rammer bybeboere fra områder med sterk partikkelluftforurensing eller høy andel tobakksrøykere, blir klinisk definert som kronisk hoste som er produktiv med sputum (oppspytt fra lungene) minst tre måneder sammenhengende i minst to påfølgende år. Kronisk bronkitt er en av sykdommene som går inn under samlediagnosen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).

Symptomer og tegn

Produktiv hoste (merk at fargen på sputumet ikke er en sikker metode for å skille mellom virusinfeksjon og bakterieinfeksjon)
Dyspné (åndenød)
Utmattelse og/eller motløshet
Mild feber (ofte omkring 38 °C)
Mild bringesmerte

Diagnose

De fleste leger vil legge vekt på vedvarende tørr eller produktiv hoste som tegn på bronkitt. Ved lytting til lungene vil en gjerne høre økende, surklende bilyder (rhonchi) og forlenget ekspirasjonsfase (utpust). Andre elementer i diagnosen inkluderer måling av feber og måling av oksygenmettingen i blodet (ofte målt med en fingerklype). Legen spør gjerne pasienten om andre opplysninger som kan være til hjelp for diagnosen, f.eks. «Hvor lenge har du hatt denne hosten?», «Har du hatt feber? Hvor høy og hvor lenge?», «Kjenner du smerte eller ubehag i bringa?», «Er du allergisk mot noe?», «Røyker du?», «Er det mye luftforurensning der du bor eller arbeider?» osv.

I noen tilfeller kan legen be om en sputumkultur. Slim fra pasientens hoste vil da bli testet for spesifikke bakterier som kan ligge under sykdommen.

Diagnosen akutt bronkitt kan støttes ved funn av hevelse av mellomgulvet på røntgenbilder.

Den aktuelle differensialdiagnosen er først og fremst lungebetennelse. Som regel, men langt i fra alltid, vil en finne at pasienter med lungebetennelse har høyere og mer langvarig feber og dårligere allmenntilstand.

Patofysiologi

Akutt bronkitt kommer ofte som en følge- eller ettersykdom til forkjølelser eller andre infeksjoner. Bronkitten kan være viral (og dermed umulig å behandle med antibiotika) eller bakteriell. Det sistnevnte er mindre vanlig, men i slike tilfeller vil en antibiotikakur vanligvis hjelpe. Akutt forverring av kronisk bronkitt kommer ofte av infeksjoner og er normalt bakteriell; enten i utgangspunktet eller som følgesykdom.

Behandling

Pasienter med akutt bronkitt bør drikke rikelig med væske (særlig vann). Mange leger ser nå^[når?] at akutt bronkitt som regel er viralt, så antibiotika vil ikke hjelpe. Derimot vil de pasientene som ellers ikke hører med til risikogrupper rett og slett få råd om å sørge for å få rikelig med hvile, stort væskeinntak, samt aspirin eller paracetamol for feberen. I noen tilfeller vil legen gi pasienten et kortisonpreparat for å hjelpe til med å holde bronkierørene åpne, slik at hosten kan være mer produktiv.

Pasienter med KOLS som viser tegn til akutt bronkitt vil oftere bli behandlet med antibiotika — både fordi det er mer trolig at bronkitten er bakteriell og fordi risikoen for langtidsskader ved ubehandlet akutt bronkitt er høyere i denne gruppen. En særgruppe er pasienter med α₁-antitrypsinmangel og diagnostisert KOLS: Risikoen for skade på lungevevet er så høy i denne gruppen at man som hovedregel gir antibiotika ved alle lungeinfeksjoner som kan være bakterielle.

Hosting er viktig for å hjelpe til med å få ut slimet som finnes i de betente bronkierørene. Slimoppløsende preparater kan gjøre slimet mer tyntflytende, slik at det blir lettere å hoste det opp.

Prognose

Akutt bronkitt varer vanligvis i 10-11 dager og kommer ofte sammen med, eller rett etter, forkjølelse eller influensa, men man kan også få det alene. Akutt bronkitt er smittsomt, og starter ofte med tørrhoste — gjerne om natten. Etter noen få dager går hosten over til å bli mer produktiv, og det er vanlig å få lav feber (ofte omkring 38 °C), utmattelse og hodepine. Feberen og utmattelsen kan vare ned til noen få dager, men den produktive hosten kan vare i noen uker.