Campus Helgeland
Campus Helgeland er en campus i Mo i Rana i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Campusen befinner seg i Torggata 1B i bykjernen i Mo i Rana. Studiestedet åpnet den 20. august 2013 og har siden 1. januar 2016 vært en del av Nord universitet.
| Campus Helgeland | |||
|---|---|---|---|
 Bygningens østside | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Torggata 1B | ||
| Land | Norge | ||
| Sted | Mo i Rana | ||
| Etablert | 20. august 2013 | ||
| Kart | |||
 Campus Helgeland 66°18′46″N 14°08′34″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
Studiestedets fagfelt er sosialt arbeid, sykepleie, vernepleie, grunnskolelærerutdanning, økonomi og ledelse, IKT, ingeniørutdanning, teknologiledelse, forvaltningsrett, dokumentasjonsvitenskap, gjeldsrådgivning og medieproduksjon.
Navn og logo
redigerStudiestedet fikk navnet Campus Helgeland, etter en navnekonkurranse.[1]
Studiestedets logo symboliserer kontrasten mellom hav og fjell på Helgeland, syv (opprinnelige) studieenheter og samhandlingen mellom et mangfold av mennesker som gjør regionen til en smeltedigel.[2] Logoen ble designet av Morten Johansen, en 23 år gammel student ved Westerdals reklameskole i Oslo. Kunnskapsparken i Rana utlyste en logokonkurranse 1. februar 2013,[3][4] og den 5. mars ble logoen valgt blant 88 bidrag fra 44 aktører.[2]
Filosofi
redigerStudiestedets filosofi er å være et nasjonalt forbilde for samhandling mellom akademia, lokalt arbeidsliv/næringsliv og offentlige virksomheter.[5]
Det rommer campusen til Nord universitet med noen studietilbud i regi av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (før 2016 også tre høgskoler i Nesna, Narvik og Harstad), tre biblioteker (universitetsbiblioteket, Rana bibliotek og fylkesbiblioteket), karrieresenter og fylkeskommune, voksenopplæring, Opus Rana og mere.
Nordland er en av regionene som har færrest personer med høyere utdannelse. Dette samsvarer med en historie innen industri, landbruk og fiskebruk og selve kulturen i Nordland. En målsetning med Campus Helgeland er å tiltrekke seg flere studenter og høyne antall personer med høyere utdanning.[1]
Visjonen er at Campus Helgeland skal være en motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland. Tidligere ordfører Kai Henning Henriksen (f. 1959), hadde Luleå kommune i Norrbottens län i Sverige som rollemodell for utvikling av forskning og næringsliv i Mo i Rana. I 2013 passerte Luleå kommune 75 000 innbyggere etter å ha satset på en stor flyplass, kulturhus, universitet og et miljø knyttet til næringsutvikling (den 30. juni 2024 var folketallet 79 128).[1][6][7]
Byggingen av den nye Mo i Rana lufthavn, Fagerlia (som skal erstatte Røssvoll flyplass) startet 6. september 2022 og skal åpnes i 2027.
Historie
redigerKunnskapsparken Helgeland og arbeidet med samlokalisering
redigerUtdypende artikkel: Kunnskapsparken Helgeland
Kunnskapsparken i Rana ble etablert i 2002, og startet sin drift 1. januar 2004 med Elise Husum (f. 1966) som daglig leder og eneste ansatte. I 2009 endret den navn til Kunnskapsparken Helgeland. Kunnskapsparken jobbet med forskjellige prosjekter som hadde som mål å omdanne Mo i Rana til en studentby.[8]
Et viktig prosjekt ble å samlokalisere byens høgskole- og universitetsmiljøer i en felles bygning. Dette hadde det vært arbeidet for siden omkring 1988. Mange aktører har vært involvert i dette, men Kunnskapsparken ble tildelt en sentral koordineringsrolle i planlegging og etablering.[9]
Det kom mange forslag til lokalisering. Det ble foreslått å samlokalisere studiemiljøet i det såkalte «gulbygget» (Halvor Heyerdahls vei 48) utenfor Mo Industripark. Denne bygningen huset NRKs lisensavdeling fra 1992/1993 frem til 1. januar 2020. Det ble også foreslått å legge et samordnet studiemiljø i et nytt kunnskaps- og kultursenter som skulle drives av KultiRana.[10][1]
Det endelige lokaliseringsvalget falt på Stakobygget, som ble oppført i 1984. Dette bygget ble utvidet og ombygd til Campus Helgeland.[1]
KultiRana
redigerKultiRana var et prosjekt som startet i 2008. Idéen var å kombinere kultur, høgskole-/universitetsutdanning og næringliv i et unikt konsept. Prosjektet arbeidet for en samlokalisering av en kulturhusfunksjon og høyere utdanning. Etter hvert ble dette prosjektet skrinlagt. Det endte opp med en samlokalisering av høgskole/universitet, tre biblioteker og et vekstmiljø bestående av en rekke bedrifter og organisasjoner.[9]
Andre aktører
rediger
Det stod flere ildsjeler bak samlokaliseringen av høyere studier og etableringen av Campus Helgeland. Ved siden av Elise Husum og Kunnskapsparken, kan nevnes Stig Fossum (f. 1956) som var direktør ved Høgskolen i Bodø fra 1995, og ved Universitetet i Nordland fra 2011. Universitetet i Nordland var hele tiden tydelige på at de ønsket en samlokalisering av høyere studier i Rana.
Ledelsen i Rana kommune står bak byggingen av bygget, og Campus Helgeland er et kommunalt bygg. Kunnskapsdepartementet bevilget 5 millioner kroner til Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik slik at de kunne leie seg inn i nye tidsmessige lokaler.
Også lokalpolitikere og de tre ordførerne Inge Myrvoll (1948–2020), Kai Henning Henriksen (f. 1959) og Geir Morten Waage (f. 1967) har vært pådrivere.
Byggeprosessen
redigerBygget er designet av arkitekturfirmaet Solem:arkitektur.[11] Det samme firmaet hadde prosjektledelsen på KultiRana prosjektet.
Kontraktør var Bolt construction (tidligere RBBS). Av utenlandsk arbeidskraft ble det benyttet ca 35 personer fra Polen, Slovenia, Tsjekkia og Litauen. På det meste hadde BOLT 70-80 mann i byggeprosessen. Nybygget hadde en kontraktsum på 92.5 millioner kroner eks mva.[12]
Underleverandørene var NetGlass AS (glass og aluminiumsfasade), OSPAS (grunnarbeider), AF Decom/AF-gruppen (riveentreprenør), TH Blikkenslager AS (blikkenslagerarbeider), HK Sveis (bærende stålkonstruksjon/hulldekkemontasje), Kvikk Administrasjon AS (byggvask), Lett-tak systemer AS (lett-tak), Metos (storkjøkken), Nordland Lås og Sikkerhet AS (lås og beslag), Nordland Tak AS (tak-tekking), RS Gulv AS (gulvavretting), Scandic Markiser AS (solavskjerming), Mo Kjøkkensenter AS (kjøkken), SSC Joinex AS (dører), Trysil Byggprodukter AS (foldevegger) og Inventum RTD (innredning garderobe/auditoriet).[11]
Andre firma som ble benyttet var Telemix (telefoni, fiberoptikk), Nilsson (sanitæranlegg, kjøleanlegget mm.), Nordconsult (prosjektering), Caverion (lyd og bilde) og Haaland (elektroteknisk anlegg).
Rana kommune investerte 350 millioner kroner i dette prosjektet.[1] Dette var 100 millioner kroner mer enn det som tidligere ble satt som maksimal grense på at slikt prosjekt. Det var også 50 millioner kroner mer enn det som ble vurdert for prosjektet KultiRana.[13]
Fra Stakobygget til Campus Helgeland
rediger
Bygningen eies i sin helhet av Rana kommune gjennom Stakobygget AS. Den er 130 000 m², og er inndelt i to fløyer og fire etasjer.[11]
Bygningen har vært i gjennom en total forvandling fra Stakobygget til Campus Helgeland.
I Stakobygget var det et bredt utvalg av kommunale tjenester. Det inneholdt Rana bibliotek, et legekontor, samfunnsmedisinsk avdeling, flyktningetjenesten, omsorgskontoret, kommunens IKT-avdeling og flere. I den vestlige enden mot Nordahl Griegs gate, grenset Stakobygget til Rana Politistasjon. Alle disse måtte før byggestart finne seg nye lokaler rundt om i Rana kommune.[14]
Også den nye bygningen inneholder allsidige funksjoner, hvor private og offentlige bedrifter og organisasjoner samarbeider med læringsinstansene. Rana bibliotek, universitetsbiblioteket, Nordland fylkesbibliotek, Nordlandsforskning, Kunnskapsparken Helgeland, Adecco, Ducky, Amundsen kabel, Din personalpartner, Omstillingskompetanse, Innovasjon Norge, Frikult, Hellevik Consulting, Lillevold & Partners, Polarsirkelrådet (frem til 14. september 2023 kalt Indre Helgeland Regionråd), Kunnskapsparken Helgeland, Rana Utvikling, Ranaregionen Næringsforening, Karrieresenter Mo i Rana, Senter for industriell forretningsutvikling, Opus Rana, kantinen drevet av Studentinord og Rana studentforening holder til i bygningen.[15][5][16]
-
Stakobygget i sør ved Nytorget -
Stakobygget i sør ved Nordahl Griegs gate
Åpningen
redigerCampus Helgeland ble åpnet 20. august 2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og Ranas ordfører Kai Henning Henriksen (H).[1][17][5]
Samarbeid med SINTEF
redigerStudiestedet samarbeider også med andre utdanningsinstitusjoner. Den 27. februar 2014 kunngjorde SINTEF etableringen av et team på studiestedet.[18] Foranledningen for dette var en konferanse som ble avholdt på Campus Helgeland den 16. oktober 2013, hvor blant annet Forskningsrådet var på besøk.
Den 1. juli 2016 ble SINTEF Helgeland offisielt etablert;[19] selskapet samarbeider med bedrifter i regionen for å gi den landbaserte industrien en grønn og bærekraftig utvikling ved hjelp av forskningsbasert innovasjon og bærekraftig teknologi.[19]
Nedenfor er noen eksempler på den aktivitet SINTEF Helgeland har bedrevet.[19]
CO2 Hub Nord
rediger
CO2 Hub Nord pågikk fra 2021 til 2023 og var basert på CO2 Hub Nordland (2018-2021), samt en kartlegging i 2017 som ble finansiert av Nordland Fylkeskommune. CO2 Hub Nord var et samarbeid mellom Mo Industripark (prosjekteier), Elkem, SMA Mineral, Ferroglobe, Celsa Armeringsstål, Norcem Kjøpsvik, Alcoa, NorFraKalk, Arctic Cluster Team (ACT) og Aker Carbon Capture som teknologileverandør. Partnerne representerer industrisektorene ferrolegeringer, aluminium, kalk, sement og stål, med et samlet utslipp på mer enn 2,0 millioner tonn CO2 årlig.[20]
Det ble gjennomført en pilottesting av avgassene fra Elkem Rana og SMA Mineral, også i kombinasjon. Aker Carbon Capture sin MTU ble benyttet i testingen. Prosjektet ga data som kan bidra til en raskere beslutning for bygging av fullskalaanlegg. I tillegg så man på integrering av energisystemer og behandling av avgasser. Prosjektet gjennomførte også livsløps- og verdikjedeanalyser.[20]
CiVaCh
redigerCiVaCh pågikk fra 2021 til 2023. Målet var å effektivisere gjenvinning av plastavfall fra havbruksnæringen ved hjelp av materialgjenvinning samt gi reduserte transportavstander for avfall. Kort sagt: Kortreiste verdikjeder for gjenvinning av plastavfall.[21]
.jpg)
Moderne flytende oppdrettsanlegg, med merder, nøter og fortøyning, består hovedsakelig av ulike typer plast. Alle komponenter i et oppdrettsanlegg må med ulike tidsrom byttes ut. Dette skaper store mengder plastavfall, og totalmengden plastavfall fra all norsk sjøbasert oppdrett er 16,000-30,000 tonn per år. Store deler av plastavfallet blir sortert og sendt til avfallsmottak, og mye av plasten blir energigjenvunnet. Ofte er denne energigjenvinningen kombinert med at avfallet først fraktes over store distanser, som må tas med i det totale miljøregnskapet. I en sirkulærøkonomi er det ønskelig å øke graden av materialgjenvinning, slik at brukt plast kan gjenbrukes som komponenter i oppdrettsanlegg eller i andre næringer.[21]
CiVaCh var et samarbeidsprosjekt mellom flere lokale aktører knyttet til oppdrettsbransjen, avfallshåndtering, plastindustri og næringsrettet forskning og utvikling på Helgeland. Målet var å kartlegge massestrømmen og miljøpåvirkningen av dagens løsninger, og utvikle nye løsninger for gjenvinning, med blant annet kortere transportavstander og økt bruk av materialgjenvinning. Aktørene var NovaSea AS, Kvarøy Fiskeoppdrett AS, Kystinkubatoren AS, Østbø AS, Nordic Comfort Products AS,[21]
Rapporten til ZeroKyst
redigerFiskeri og havbruk i Norge har større CO2-utslipp enn sivil luftfart, ifølge en rapport presentert av ZeroKyst under Nor-Fishing 2022. Klimagassutslippene fra den norske fiskeflåten falt fra årtusenskiftet og frem til 2010, deretter var det stabilt i noen år før det beveget seg noe opp igjen. I 2022 ligger utslippet på knappe 1,1 million tonn.[22]
For havbruksektoren er situasjonen annerledes. Havbruk har vokst til å bli en betydelig næring, og kan bli enda større og viktigere i fremtiden. Oppdrettsnæringens utslipp anslås til å ligge mellom 500 000–750 000 tonn CO2-utslipp i 2021 fra fartøy knyttet til oppdrettsaktivitet i norske farvann. Tall fra Kystverket viser en økning i CO2-utslippene fra brønnbåtene, som dominerer utslipp fra oppdrett, på 67 prosent fra 2017 til 2021.[22]
Teknologien som utvikles av ZeroKyst-prosjektet er avgjørende for å kutte ned utslippene. Det å selge løsningene blir imidlertid en utfordring fremover.[22]
DINAMINE
rediger
Prosjektet DINAMINE startet i 2022 og vil vare til 2026. Målet er å radikalt transformere og modernisere hele kjeden for gruvedrift. Prosjektet foreslår en mer selektiv, mer effektiv og smartere gruvedrift for øke produktiviteten, forbedre sikkerheten og redusere miljøavtrykket betydelig.[23]
DINAMINE vil utvikle en helhetlig tilnærming til gruvedrift, basert på (i) kunstig intelligens-baserte dataanalyseverktøy, (ii) maskinautomatisering og robotiseringsstrategier, (iii) studier på stedet for å identifisere beste praksis for karbonnøytral logistikk / transport, mer energieffektiv behandling og avfallshåndtering og valorisering.[23]
Samarbeidspartnerne er Skaland Graphite AS, Felmica - Minerais Industriais, S.A, Worldsensing SL, Kemijski Inštitut, Andersen Mek Verksted AS, CiaoTech Srl og Spectral Industries BV.[23]
SiGS i stedet for sement i betong
redigerDeltakerne i prosjektet VALSiGS, «Forbedret bærekraft for betong gjennom verdirealisering av Silica Green Stone», har vært Eramet, SINTEF Helgeland og SINTEF Industri, universitetet i Agder og industripartnerne Aaltvedt Betong og Block Berge Bygg.[24]
Denne løsningen kutter over 95 % av klimagassutslippet, ved å bruke finmalt slagg som bindemiddel, og forskere har funnet ut at betongen holder. I testene er opptil 40 % av sementen byttet ut. 8 % av klimagassutslippene i verden kommer fra betong.[24]
En god del av sementen byttes ut med SiGS (Silica Green Stone). Det er slagg fra produksjonen av silikomangan, som er viktig i produksjon av stål. SiGS har tradisjonelt vært brukt som fyllmasse, og manganprodusenten Eramet trengte en alternativ bruk for det. SINTEF og Eramet har gått sammen med Aaltvedt Betong og Block Berge Bygg om å teste SiGS.[24]
Slagget ble malt ned for å teste hvordan det ville oppføre seg som sementerstatter. Eramet kjølte ned SiGS-en og malte den ned til samme partikkelstørrelse som sement. Så ble det laget én blanding for tørrbetong – til for eksempel belegningsstein – og én til våtbetong, den betongen som støpes i for eksempel bygninger. Forskerne har testet etter 28 dager, som er det vanlige tidspunktet å teste betongstyrken på. Betongen fortsetter å bli sterkere med tiden, lenge etter at den har stått i 28 dager. Konklusjonen er at SiGS-betongen er sterk nok til å brukes på de samme stedene som betong med ren sement uten tilsatt slagg.[24]
Det fulle potensialet om all SiGS i Norge blir utnyttet, er rundt 227 GWh i året i spart energi og et redusert CO₂-fotavtrykk på rundt 180.000 tonn CO₂ per år.[24]
SiGS i veibygging
redigerDen 22. juni 2024 meldte NRK at Nye Veier hadde fått dispensasjon til å bruke SiGS under veiprosjektet Europavei 39 gjennom Lyngdal i Agder fylke. Vanligvis blir fjell og berg brukt til å skaffe stein som forsterkingsgrunnlag når man bygger nye veier. Det kan det nå bli mindre av. Motorvegprosjektet har nemlig fått dispensasjon til å bruke SiGS i stedet for vanlig stein. I juni 2024 ble de første lastebil-lass med det grønne alternativet dumpet på strekningen. Samferdselsdepartementet vil endre reglene og åpne for SiGS.[25]
Foreslått samarbeid med Akademi Norr
rediger
Den 17. juni 2014 varslet svenske Akademi Norr at 13 kommuner i Norrbottens län, Västerbottens län, Jämtlands län og Västernorrlands län ønsket et utdanningssamarbeid med studiestedet, blant annet innenfor gruvedrift og helse.[26]
Kommunene var Arjeplog, Arvidsjaur, Dorotea, Kramfors, Lycksele, Malå, Norsjö, Sollefteå, Sorsele, Storuman, Strömsund, Vilhelmina og Åsele.[26]
Anledningen for et tiltenkt studium innenfor gruvedrift var en planlagt nikkelgruve i Rönnbäcken øst for Tärnaby. Nickel Mountain planla en stor gruve, med tre dagbrudd med tilknytning til Umeälven.
Fredrik Reinfeldts regjering ga klarsignal til gruvevirksomheten den 23. august 2013.[27]
Den 10. juni 2015 krevde FNs rasediskrimineringskomite at planene om nikkelgruven stanses.[28] Motstanden av gruvedriften ble ført frem av den umesamiske sametingspolitikeren Marie Persson Njajta fra Umeå. Hun argumenterte for at nikkelgruven ville få svært negative konsekvenser for reindriften, naturen og miljøet i området.[29]
Ingeniørstudium – Bygg og anlegg (Bachelor)
redigerDen 5. september 2013 slo kunnskapsminister Kristin Halvorsen fast at det ville komme en ingeniørutdanning til Mo i Rana høsten 2014.[30] Dette hadde det da fra lokalt hold vært uttrykt behov for. Det ble påpekt at det ville føre til at flere ungdommer bestemte seg for å holde seg på Helgeland, at det også ville komme flere unge tilflyttere, og at det ville gi den rette utdanningen til eksisterende næringsliv.[1]
I august 2014 startet et treårig ingeniørstudium i regi av studiested Narvik i Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, med et ettårig forkurs. Studiet omfatter to ulike ingeniørfag – bygg og maskin, fra 2019 omdannet til Bygg Y-vei og Maskin Y-vei. Y-veistudiene er tilrettelagt for søkere med en yrkesfaglig bakgrunn og et relevant fagbrev fra områdene «teknikk og industriell produksjon (TIP)» eller «bygg- og anleggsteknikkfagene».[31][32][33]
Undersøkelser i 2020 viste at 70% av studentene fikk jobb i Nord-Norge etter endt utdannelse. 11 av 14 ingeniører i byggherreorganisasjonen bak Hålogalandsbrua, hadde f.eks. bakgrunn fra ingeniørutdanningen i Narvik.[34]
Bachelor i IKT
redigerVed opprettelsen hadde Campus Helgeland en treårig studieretning for bachelor i informasjonssystemer. Institusjonen tilbød også et årsstudium i informasjonssystemer. Disse studietilbudene foregikk i samarbeid med Høgskolen i Nesna, og utdanningen fokuserte på operativsystemer, administrasjon av programvaretjenester, databaser, internettløsninger, datanett, multimedia, programmering og datasikkerhet. Studiet omhandler også økonomi, markedsføring og forretningsjuss.
Universitetsreformen i 2016 gjorde at Høgskolen i Nesna ble nedlagt. Den 1. desember 2021 besluttet Jonas Gahr Støres regjering at Nord universitet skulle gjenåpne sin virksomhet på Nesna, med oppstart av lærerutdanninger fra høsten 2022.[35]
I mellomtiden hadde campusen mistet lærekrefter til å opprettholde IKT-studiet. I 2019 var det erstattet av en bachelor i Digital Økonomi og Organisasjon.[36]
Høsten 2022 ble bachelorstudiet i IKT gjenopprettet.[37]
Universitetsreformen i 2016
rediger
Ved opprettelsen den 20. august 2013 var campusen en del av Universitetet i Nordland i Bodø. Studiene foregikk i regi av fire læringsinstitusjoner:
- Universitetet i Nordland
- Universitetet i Tromsø
- Høgskolen i Harstad
- Høgskolen i Narvik
- Høgskolen i Nesna
Den 1. januar 2016 ble campusen en del av Nord universitet, som følge av universitetsreformen. Studiene foregikk fra denne dato i regi av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (og dets avdelinger i Harstad og Narvik) og Nord universitet og dets avdeling på Nesna.
Den 26. juni 2019 besluttet universitetsstyret å legge ned grunnskolelærerutdanningen i Nesna og sykepleierutdanningen (bachelor i sykepleie) i Sandnessjøen. [38][39][40][41] Både grunnskolelærer- og sykepleierutdanningen ved Nord universitet foregikk deretter i Bodø og ved Campus Helgeland i Mo i Rana.[42]
Dette ble i 2013 forutsett av Vefsn's varaordfører Mildrid Søbstad (f. 1959). Mange studenter foretrekker en større by som det er lettere å reise til, slik som Mo i Rana er i forhold til Nesna.[1] Grunnskolelærerutdanningen i Nesna ble gjenopprettet fra høsten 2022.[35]
Den 15. januar 2021 inngikk VID vitenskapelige høgskole, kommunene på Helgeland og Helgelandssykehuset et samarbeid om en ny desentralisert sykepleierutdanning i regi av VID. Studiene startet høsten 2021.[43]
Kaialundveien studentboliger
rediger
Kaialundveien studentboliger i Kaialundveien 24 ble åpnet 3. september 2020 av rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen (f. 1962), fylkesrådsleder i Nordland Tomas Norvoll (f. 1972) og ordfører i Rana, Geir Waage (f. 1967). Studentboligene befinner seg i gangavstand (200 meter) fra Campus Helgeland og resten av Mo i Rana sentrum.[44][45]
Boligkomplekset har 5 etasjer fordelt på 1900 m², og har en grunnflate på 350 m². Byggherren var Rana kommune/Nord studentsamskipnad og entreprenør var Bolt Groups datterselskap B-G Entreprenør. Helgeland Betong leverte ferdigbetong og hulldekker til tak og dekker. På det meste var 20–25 personer i arbeid samtidig. Kontrakten hadde en verdi på omtrent 53,5 millioner kroner, og arbeidet startet i slutten av april 2019.[46][47]
Studentboligene rommer 60 enheter, hvorav 12 er universelt utformet. Alle enheter har egne bad med toalett og dusj, og kjøkkeninnredning med koketopp og stekeovn. Rommene er møblert med seng, skrivebord, stol, lampe, garderobe og hyller. I 1. etasje er det fellesstue med TV, og en kjøkkenkrok med noe kjøkkenutstyr til felles bruk. Det kan leies bod for sykkel, kofferter eller andre saker. Bygget huser også vaskeri med mulighet for online reservasjon og SMS-varsling. Studentboligene er røykfrie, og kjæledyr er ikke tillatt.[48][49]
Studentboligene ble bygd på det som før var en parkeringsplass, omkranset av Nordlandsveien, Kaialundveien og Skolegata, like nedenfor Rana ungdomsskole i Skolegata 22 (før 2017 studiested Moheia ved Polarsirkelen videregående skole).[50]
I Nordlandsveien rett nedenfor (og sørvest for) studentboligene ligger Moheiakvartalet (kvartal 48). Landskapsarkitekter laget planer om en «grønn lunge» i sentrum, uten biltrafikk, som skulle tilrettelegges for barn og unge.[51] Kvartalet ble imidlertid ikke avstengt helt for biltrafikk.[52] Gatebildet er omdannet til et parkanlegg i den éne retningen og vei i den andre.[53] Ombyggingen av kvartalet startet i mai 2019; det meste av anleggsarbeidene var ferdige i 2019, mens grøntanlegg og sluttarrondering ble gjennomført i 2020.[54][55]
Ved åpningen av studentboligene flyttet Mo i Ranas avdeling av studentsamskipnaden Nord studentsamskipnad (Studentinord) inn i bygningen. De driver blant annet kantinen i bygningen til Campus Helgeland.[56]
-
Stundentboligene sett fra vest -
Stundentboligene sett fra nordvest
Mo i Rana som studentby
redigerDet er behov for bedre parkering utenfor Campus Helgeland. Det er forventet at dette vil utvikles i samme takt som Campus Helgeland utvikles, men ganske tidlig er det lagt merke til at parkeringsplasser utenfor campus er det veldig lite av og der trengs det nye løsninger.[1]
Lokale avgangsstudenter fra blant annet Mosjøen videregående skole og Moheia videregående skole har gitt sine meninger om Campus Helgeland. Selve interessen for en ny høgskole i sentrum av Mo i Rana er stor, men fåtallet av studentene har tenkt å studere på Campus Helgeland. For de lokale avgangsstudentene så var det følgende punkter som var årsaken til dette:
- For lite studieretninger.
- Mo i Rana er en liten by.
- Får ikke opplevd nok ved å bo i Mo i Rana.[6]
Etter en undersøkelse som ble gjennomført ved to videregående skoler på Helgeland viser det seg at 12 av 108 spurte ville, pr oktober 2013, søke seg inn på et studium ved Campus Helgeland. Av de som ikke ville studere der var det hovedsakelig et ønske om å reise lenger bort hjemmefra til større byer for å studere. En god del fordi de ikke hadde det rette studiet for dem, og noen på grunn av at de ville til utlandet.[6]
Ved samme undersøkelse ble det spurt om hvilke studier elevene ønsket seg til Campus Helgeland, og blant svarene fant vi blant annet lektorutdanning, journalistikk, realfagbaserte studier rundt biologi og kjemi, psykologi, juss og litteraturvitenskap. Enkelte ønsket også kultur- og musikkrettede studier til hjemregionen.[6]
Blant alle spurte var det derimot 50 % av studentene som mente at utvalget av studier var relevante for dem. Så om ikke ønsket om å reise til større steder eller til utlandet var tilstede, er det godt mulig at 54 av de spurte studentene ville ha valgt et av studiene som man kan finne på Campus Helgeland.[6]
Studier
redigerPå Campus Helgeland tilbys en rekke studier fra flere institusjoner[57]
- Bachelor i økonomi og ledelse v/UiN
- Årsstudium i økonomi og ledelse, fulltid og deltid v/UiN
- Bachelor i sosialt arbeid v/UiN
- MBA i teknologiledelse v/UiN
- Forvaltningsrett v/UiT
- Dokumentasjonsvitenskap v/UiT
- Master i klinisk sykepleie v/UiN
- Medieproduksjon og sosiale medier, årsstudium v/HiNe
- Gjeldsrådgivning v/UiA og Kunnskapsparken Helgeland [58]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i j Politikernes syn på Campus Helgeland Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine.
- ^ a b Hedda Hiller Elvestad: Her er den nye logoen. 23-årig student danket ut flere proffe byråer, Rana Blad, 23. mars 2013
- ^ Beate Nygård: Jakter på logo til Campus, Rana Blad, 1. februar 2013
- ^ Logokonkurranse for CAMPUS HELGELAND Arkivert 19. desember 2013 hos Wayback Machine., informasjonsbrosjyre, kunnskapsparken.com
- ^ a b c Emil H. Indsetviken, Frank Nygård: Kunnskapsministeren: – Dette er en stor og viktig dag, NRK, 20. august 2013
- ^ a b c d e Avgangselevene om Campus Helgeland Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine.
- ^ [1] Befolkningsstatistik Kvartal 1, 2022 Folkmängd i riket, län och kommuner 31 mars 2022 och befolkningsförändringar 1 januari - 31 mars 2022. Totalt, Statistisk Centralbyrå, besøkt 20. juni 2022
- ^ Arne Forbord: Skal utvikle kunnskapsparken, Rana Blad, 9. desember 2003, kl 08:49
- ^ a b Sats på KultiRana!, Rana Blad, Leserinnlegg - Elise Husum, Daglig leder i Kunnskapsparken i Rana, 9. november 2008
- ^ Rasjonelt organisert kulturbygg[død lenke], arkitektnytt.no, 20. juni 2008
- ^ a b c Næringsrapport nr. 3 - Campus Helgeland, Stort prosjekt midt i byen, nr 3 2013, s. 47-50
- ^ Boltcon - Bolt bygger Campus Helgeland[død lenke]
- ^ Rana kommune - Årsberetning 2012 Arkivert 4. november 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Rana Blad - På storstilt flyttefot
- ^ «Campus Helgeland - Kontakt». Arkivert fra originalen 30. april 2018. Besøkt 4. november 2013.
- ^ Etablerer unikt samarbeid, 5. oktober 2013, Mo Industripark AS
- ^ Øyvind Bratt, Kenneth Johan Gabrielsen, Viktor Leeds Høgseth: Åpnet Campus Helgeland, Rana Blad, 20. august 2013
- ^ Hugo Charles Hansen: Sintef etablerer seg på Mo, Rana Blad, 28. februar 2014, s. 8-9
- ^ a b c SINTEF Helgeland, 1. juli 2016, besøkt 28. november 2016
- ^ a b CO2 Hub Nord, SINTEF Helgeland. 21. mars 2022
- ^ a b c CiVaCh: Kortreiste verdikjeder for gjenvinning av plastavfall fra oppdrettsnæringen, SINTEF Helgeland, 27. september 2021
- ^ a b c ZeroKyst presenterer utslippsrapport på Nor-Fishing, SINTEF Helgeland, 26. august 2022
- ^ a b c DINAMINE, SINTEF Helgeland, 6. januar 2023
- ^ a b c d e Georg MathisenGemini.no: Slagg i stedet for sement i betong? Ja takk, SINTEF Helgeland, 25. oktober 2023
- ^ Tom Nicolai Kolstad: Denne steinen kan revolusjonere norsk vegbygging, NRK, 22. juni kl. 13:37
- ^ a b Ønsker norsk-svensk gruvedriftutdannelse, High North News, 17. juni 2014
- ^ Roger Marthinsen: Ja til nikkelgruve, Rana Blad, 23. august 2013.
- ^ FN stopper gruve, NRK Nordland, 10. juni 2015.
- ^ Roger Marthinsen: Gruve-motstander ble årets navn, Rana Blad, 5. januar 2013
- ^ Viktor Leeds Høgseth: Rana Blad – Ingeniørstudium til Mo, Rana Blad, 5. september 2013
- ^ ENDELIG OPPSTART AV INGENIØRSTUDIET. Nå kan man endelig studere til ingeniør ved Campus Helgeland., mip.no, 17 april, 2014 kl 22:00
- ^ UiT satser videre i Mo i Rana Arkivert 30. september 2021 hos Wayback Machine., rananf.no, 7. mars 2018
- ^ Maskin, ingeniør - bachelor (y-vei), uit.no, besøkt 30. september 2021
- ^ Debattinnlegg Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Bård Borch Michalsen, viserektor for Sør-Troms og Nordland: Undersøkelser viser at 70 prosent av våre studenter får jobb i Nord-Norge etter endt utdannelse. Det er gode tall, Rana Blad, 28. oktober 2020 kl 11:55
- ^ a b Kunnskapsdepartementet (1. desember 2021). «Nå blir det lærer- og barnehagelærerutdanning på Nesna». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 21. april 2022.
- ^ Øyvind Hanssen, Førsteamanuensis informasjonssystemer, Nord Universitet, Campus Helgeland: "Helt siden fusjonen har man bygd ned studietilbud på Helgeland"[død lenke], Rana No, 22. juni 2019 kl 9:00, oppdatert kl 13:04
- ^ Informatikk, datafag - bachelor, Nord Universitet, besøkt 14. mai 2024
- ^ Amalie Frøystad Nærø: Legger ned Nesna og Sandnessjøen som studiesteder. vg.no, 26. juni 2019
- ^ Kai Jæger Kristoffersen og Frank Nygård: Hundrevis markerte mot nedlegging av studiested ved å stenge av kystriksveien, nrk.no, 25. april 2019
- ^ Ole-Fredrik Lambertsen, Beth-Kajsa Elveos og Oliver Rønning: Småkommunen truer med å ta hele studiestedet og 130 mill. kroner ut av Nord universitet, nrk.no, 23. juni 2019
- ^ Adrian Dahl Johansen og Henrik Østensen Heldahl: Nord universitet vil legge ned på Nesna og i Sandnessjøen, nrk.no, 24. april 2019
- ^ Petter Strøm, Andreas Budalen og Markus Thonhaugen: Vil straffe Nord universitet økonomisk fordi de legger ned lærerutdanningen på Nesna, nrk.no, 28. mai 2021
- ^ VID med nyetablert sykepleierutdanning på Helgeland fra høsten 2021, vid.no, 15. januar 2021
- ^ Geir Gisnås: Kaialundveien studentboliger åpnet[død lenke], 3. september 2020, endret 21. september 2020
- ^ Styrker Mo i Rana som universitetsby[død lenke], nord.no, 4. september 2020, oppdatert 16. september 2020
- ^ Studentboliger i Mo i Rana, Helgeland Betong AS, besøkt 30. september 2021
- ^ B-G Entreprenør bygger studentblokk i Mo i Rana, bygg.no, 24. januar 2019 kl 15:37
- ^ KAIALUNDVEIEN STUDENTBOLIGER, studentinord.no, besøkt 23. september 2021
- ^ Studentbolig tour Kaialundveien studentboliger Mo i Rana, Youtube, 14. juli 2020
- ^ Roger Marthinsen: Fra p-plass til studentboliger[død lenke], rana.no, 9. mai 2019, kl 17:00
- ^ Hedda Hiller: Slik ser landskapsarkitektene for seg Nordlandsparken og Moheiakvartalet Arkivert 30. september 2021 hos Wayback Machine., ranano.no, 24. mai 2018 kl 10:04
- ^ Kenneth Johan Gabrielsen: Vil ikke stenge for biltrafikk Arkivert 30. september 2021 hos Wayback Machine., ranano.no, 6. april 2018 kl 19:00, oppdatert 7. april 2018 kl 12:00
- ^ Hedda Hiller: Moheiakvartalet blir realisert Arkivert 30. september 2021 hos Wayback Machine., ranano.no, 19. juni 2018 kl 12:49
- ^ RANA KOMMUNE PROSJEKTAVDELINGEN. Moheiakvartalet Nordlandsveien, skolegården og Talvikparken Arkivert 30. september 2021 hos Wayback Machine., rananf.no, 26. november 2018
- ^ Årsregnskap og årsberetning 2020, Rana kommune, besøkt 30. september 2021
- ^ FOOD AND BEVERAGE AT CAMPUS HELGELAND, studentinord.no, besøkt 30. september 2021
- ^ Studietilbud Campus Helgeland 2013 Arkivert 30. januar 2019 hos Wayback Machine., hjemmesiden til Campus Helgeland
- ^ Fylkesmannen i Nordland – Utdanning i gjeldsrådgivning[død lenke]
Eksterne lenker
rediger- (no) Offisielt nettsted
