Wikipedia

Rana

kommune i Nordland fylke i Norge
«Rana» har flere betydninger.

Rana (sørsamisk: Raanen tjïelte, umesamisk: Rána, pitesamisk: Ruovat) er en norsk kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke. Med et areal på 4 460,19 km² er Rana den største kommunen i Nordland, den fjerde største i Norge og den største utenfor Finnmark. I areal er den Norges største bykommune.

Rana

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
Statuskommune
Innbyggernavnranværing
Grunnlagt1. januar 1964
Adm. senterMo i Rana
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
4 460,19 km²[3]
4 203 km²[2]
257,19 km²[2]
Befolkning25 980[4] (2023)
Bef.tetthet6,18 innb./km²
Antall husholdninger11 791
Kommunenr.1833
MålformNøytral
Høyeste toppSnøtinden (1594,5 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerGeir Waage (Ap) (2019, 2023)
VaraordførerAnita Lill Sollie (H) (2019, 2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Rana
Kart
Rana
66°22′00″N 14°20′00″Ø
Rana på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Rana hadde 25 994 innbyggere per 1. januar 2024, og er den tredje mest folkerike kommunen i Nord-Norge etter Tromsø og Bodø. Administrasjonssentrum er Mo i Rana, som ligger innerst i Ranfjorden, ved utløpet av Ranelva.

Rana grenser i nord mot Meløy, Beiarn og Saltdal, i sør mot Hemnes og Leirfjord, i vest mot Nesna, Lurøy og Rødøy, og i øst mot Sverige (Sorsele kommune og Storumans kommune i Västerbottens län, og Arjeplog kommune i Norrbottens län).

I nord-sør retning knytter E6 kommunen sammen med Bodø i nord og Trondheim i sør. I østlig retning går E12 og i vestlig retning kystriksveien. I tillegg finnes det ni fylkesveier. Nordlandsbanen går gjennom Rana, og kommunen har Nord-Norges nest største havn. I 1968 ble Mo i Rana lufthavn, Røssvoll en del av det norske kortbanenettet, med trafikkering av turbopropfly.

Fra 1589 til 1738 var Rana et sogn i Alstahaug prestegjeld. I 1738 ble ytre Rana skilt ut som Nesna prestegjeld, mens indre Rana ble et sogn i Hemnes prestegjeld. I 1838 ble dette sognet delt i Nord-Rana sogn og Sør-Rana sogn, og i 1843 ble Nord-Rana sogn innlemmet i det nye Mo prestegjeld; i 1964 ble sistnevnte delt i tre, gjennom utskillelsen av Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.[a][b]

Denne geistlige inndelingen fikk betydning for gjennomføringen av formannskapslovene. I 1838 ble Nesna herred og Mo herred opprettet. Geografisk omfattet Nesna ytre Rana, mens Mo herred tilsvarte indre Rana. I 1839 ble Hemnes herred skilt ut fra Mo herred. Det bestod av Sør-Rana sogn, mens det resterende Mo herred omfattet Nord-Rana sogn. I 1923 ble Mo herred delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo bykommune. I 1964 ble Nord-Rana, deler av Sør-Rana, Mo bykommune samt Sjonaområdet i Nesna slått sammen til den nye Rana kommune.

Kommunen er rik på jernmalm og har en industri-historie som går tilbake til 1799. Kommunevåpenet symboliserer skogene og jordene (grønn) og kommunens rikdom på mineraler (gul). Det ble vedtatt brukt av den tidligere bykommunen Mo 29. april 1960, og ble Ranas kommunevåpen 5. mars 1965.

rediger
 
Statue i bronse av Rana-Niejta i sentrum av Mo i Rana

Navnet Rana [ra:´na] er enten av norrøn eller samisk opprinnelse.

Det kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og kan knyttes til Ranelva,[5][6] elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland og urindoeuropeisk *rodhos, «elveløp».[7][8][6] Rana kan også kan henvise til strømmen i Ranfjorden.

I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran [ra:´n]. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet «Ranen» oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.

Alternativt er navnet tilknyttet umesamenes legende om Sala Niejta («solens datter») og Rana Niejta («jordens datter»).[9] Rana var i så fall sommerens grønne jord for reindriftsnæringen. På 1800-tallet ble en av «samebyene» nær Tärnaby i Sverige kalt «Ranbyen».

I 1971 ble det satt opp en statue i bronse av Rana-Niejta i parken nedenfor butikken LA Meyer i Mo i Rana. Statuen ble laget av kunstneren Arne Durban, og ble finansiert av Bergens Privatbank i forbindelse med bankens 25-årsjubileum i Mo i Rana. En lignende statue sto utstilt i det tidligere bygget til Bergens Privatbank, senere Bergen Bank og deretter Den norske Bank (DNB) i Fridtjof Nansens gate 29. Etter at Nordlandsbanken ble et datterselskap av DNB i 2003, ble statuen flyttet fra DNB-bygget til Nordlandsbankens filial i Nordahl Griegs gate 10 i Mo i Rana. Filialen ble heleid av DNB oktober 2012.

Geografi

rediger

Geologi

rediger

Størstedelen av berggrunnen i Rana er glimmerskifer og krystallinsk kalkstein i konsentriske sirkler rundt et granittmassiv som delvis dekkes av Svartisen. I Dunderlandsdalen og Langvassgrenda danner kalksteinen bratte vegger i dalsidene. Elver som har tært bort kalklag, er blitt til underjordiske elver og grotter. De mest kjente av Ranas omkring 200 grotter, er Grønligrotta og Setergrotta.

I Dunderlandsdalen er det betydelige mengder jernmalm, marmor, dolomitt, hematitt og magnetitt. Et massiv med marmor i Langvassgrenda danner «marmorslottet». Vestmofjellet i Rana har store forekomster av svovelkis; i druserom flere km inne i fjellet finnes de sjeldne mineralene apofylitt og thaumasitt. Ved Alteren finnes forekomster av kleberstein.

 
Granskog i Rana (6. oktober 2007)

Spesielt rik på mineraler er Høgtuva. I tillegg til gangmineralene kvarts, kalifeltspat, albitt, biotitt, amfibol, muskovitt, kloritt, titanitt, apatitt, flusspat og kalkspat, finnes det forekomster av 25 malm-mineraler: Fenakitt, høgtuvaitt, magnetitt, zirkon, sinkblende, blyglans, molybdenglans, kobberkis, svovelkis, ilmenitt, wolframitt, cassiteritt, fluoceritt, yttrialitt, thalenitt, kainositt, euxenitt, fergusonitt, uraninitt, thoritt, pyroklor, arsenkis, genthelvin, gadolinitt og allanitt.[10]

Flora

rediger

Rana kommune er den nordligste delen av Norge hvor gran forekommer i naturlig og vill tilstand. Forekomster av granskog nord for Storvoll i Dunderlandsdalen skyldes menneskelig planting.

Verneområder

rediger
 
Informasjon om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ved Polarsirkelen på Saltfjellet.

Vatn

rediger
 
Ranelva er en av Nordlands lengste elver
 
Ranfjorden

Elver

rediger

Fjorder

rediger
 
Høgtuva er kjent for sin rikdom på mineraler
 
Dunderlandsdalen har vært bebodd siden steinalderen
 
Grønligrotta er et populært turistmål
 
Fra grenda Eiterå

Fjell

rediger

Dalfører

rediger

Grotter

rediger

Tettsteder

rediger

Forsteder og bydeler

rediger

Grender

rediger

Administrativ historie

rediger

Ranen sogn

rediger

Mellom 1589 og 1738 var «Ranen» sogn en del av Alstahaug prestegjeld (Alstahaugsysla). Alstahaugsysla ble etterhvert delt inn i «fjerdinger». Ifølge Digitalarkivet omfattet «Raens fiering» blant annet Melfjordbotn i den senere Rødøy kommune under manntallet i 1666[11] (men ikke i 1701). Sognet omfattet også i en periode deler av det som senere ble kommunene Leirfjord og Hattfjelldal.

Indre Rana og Ytre Rana (Nesna)

rediger

Kongelig åpent brev av 30. mars 1731 besluttet at Ytre Ranen (Nesna prestegjeld og senere Nesna kommune) og Indre Ranen (Rana og det som senere ble Hemnes kommune) skulle skilles ut som to selvstendige prestegjeld etter magister Anders Dass' død. Delingen fant sted i 1738.

Lokalt selvstyre ble opprettet den 20. januar 1838 under navnet Sør-Ranen sogn og Nord-Ranen sogn. Den 13. mars 1839 ble Sør-Ranen sogn utskilt som Hemnes herred, mens Nord-Ranen sogn ble til Mo herred.[12]

Hemnes, Korgen, Elsfjord og Sør-Rana

rediger

Hemnes herred, i Sør-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. Navneformen ble i 1853 endret til Hemnes kommune.[12]

Ved kongelig resolusjon 17. april 1843 ble Sør-Ranen sogn omdannet til Hemnes prestegjeld.[12]

Den 1. juli 1918 ble Hemnes kommune delt i de to nye kommunene Korgen (1 369 innbyggere) og Hemnes (3 567 innbyggere). Den 15. april 1929 ble resten av Hemnes kommune delt i de tre nye kommunene Sør-Rana (1 708 innbyggere), Hemnes (1 077 innbyggere) og Elsfjord (765 innbyggere).[12][13]

Kommunen Elsfjord (920 innbyggere) ble slått sammen med Vefsn den 1. januar 1962.[12][13][14][15]

Den 1. januar 1964 ble kommunene Korgen (3 033 innbyggere), Hemnes (1 352 innbyggere), Sør-Rana sør for Ranfjorden (934 innbyggere) og Røvassbukta og Tustervassområdet i Hattfjelldal kommune slått sammen til den nye Hemnes kommune.[12][13][16][17]

Mo, Nord-Rana og Rana

rediger
 
Rana kommune fra 1964. Kartet viser også grensene til Nord-Rana kommune og bykommunen Mo, som ble utskilt fra Mo kommune i 1923

Mo herred, i Nord-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. I 1853 ble navneformen endret til Mo kommune.[12]

Den 1. januar 1923 ble Mo kommune delt i de to kommunene Mo og Nord-Rana. Det samlede folketallet før delingen var 1 305 innbyggere.[12][13]

Den 1. januar 1964 ble Mo kommune (9 616 innbyggere) slått sammen med Nord-Rana (11 636 innbyggere), Sør-Rana nord for Ranfjorden (697 innbyggere) og de delene av Nesna som lå rundt den indre delen av fjorden Sjona (543 innbyggere) til den nye storkommunen Rana.[12][13][18][19][20]

Mo prestegjeld ble skilt ut fra Hemnes prestegjeld den 19. april 1843. Den 24. april 1964 ble det deretter delt i Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.[21]

Samisk historie

rediger

Utdypende artikkel: Ranas samiske historie

Rana har en lang samisk historie. «Ranbyn» var et samisk område som strakte seg fra svensk side og ut til havet. På 1700-tallet utgjorde samene 10 % av befolkningen i prestegjeldet.[22]

Mo i Rana (administrasjonssentrum)

rediger

Utdypende artikkel: Mo i Rana

 
Sentrum av Mo i Rana er blitt en livlig gågate.
 
Moholmen, Mos eldste bydel, har fortsatt en gate med de opprinnelige bygningene.

Mo i Rana er den fjerde største byen i Nord-Norge, etter Harstad, og den nest største byen i Nordland fylke. Per 01.01.11 var antall innbyggere 18 141.[23] Mo i Rana, som er den største byen i landskapet Helgeland, var ladested mellom 1923 og 1964, og fikk bystatus i 1997.

Byen ligger innerst i Ranfjorden, sør for Saltfjellet og polarsirkelen. Den ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen», etter hjørnesteinsbedriften Norsk Jernverk. Siden 1988 har byen gjennomgått en omfattende omstilling og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen».

Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens innkrevingssentral, TAG systems og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater.

Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass.

Historie

rediger

Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt Móar som er flertall av mór, og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag.

Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.

Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av Nordkalotten i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.

«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen.[24]

Rana er rik på jernmalm og elektrisk energi, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Bossmo Gruber (1894–1938), Dunderland Iron Ore Company (1902–1947), Rana Gruber (1937–), Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var på det meste ca. 3200 ansatte ved Norsk Jernverk. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.

«Havmannen» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av Skulpturlandskap Nordland, laget av Antony Gormley og avduket 6. mai 1995.

Politikk

rediger

Utdypende artikkel: Politikk i Rana

Rana kommunestyre styres etter formannskapsmodellen. Kommunestyret hadde 61 representanter fra 1964 til 1991, og 41 representanter fra 1991 til 2003. Siden 2003 har det bestått av 37 representanter. Formannskapet hadde 15 medlemmer fra 1964 til 1991, og har hatt 13 medlemmer siden 1991. Rana var en del av Terra-skandalen fra 2007.

Historikk

rediger

Rana er tradisjonelt en industrikommune. Etter opprettelsen av den «nye» Rana kommune i 1964, fikk Det norske Arbeiderparti (Ap) rent flertall under valgene i 1963, 1967, 1971, 1975, 1979 og 1983. Etter nedleggelsene av hjørnesteinsbedriftene Norsk Jernverk og Norsk Koksverk, mistet partiet sitt rene flertall. Under valgene i 1987, 1991, 1995 og 1999 hadde partiet flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti (SV). Fra 1964 til 2003 hadde Arbeiderpartiet både ordføreren og varaordføreren.

I 2003 ble Sosialistisk Venstreparti størst, og fikk ordføreren i et samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Etter valget i 2007 ble Geir Waage (Det norske Arbeiderparti) ordfører gjennom et samarbeid mellom Det norske Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Valget i 2011 ble historisk da kommunen for første gang fikk en borgerlig ordfører og varaordfører. Kai Henning Henriksen fra Høyre ble ordfører og Allan Andreas Johansen fra Fremskrittspartiet ble varaordfører, gjennom et samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøliste Rana.

I 2015 fikk Arbeiderpartiet igjen flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti, og Geir Waage ble ordfører. Etter valget i 2019 har han fortsatt som ordfører med Anita Sollie fra Høyre som varaordfører, gjennom et valgteknisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Siden 2023 har Arbeiderpartiet og Høyre hatt flertall sammen.

Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Rana

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 32,8 +3,9 3 933 +130 12 +1 4
Høyre 17,2 +4,4 2 065 +391 7 +2 3
Senterpartiet 12,5 −16,6 1 503 −2 300 5 −6 2
Industri- og Næringspartiet 11,3 +11,3 1 352 +1 352 4 +4 1
Rødt 6,8 0 819 −66 3 1
Fremskrittspartiet 6,8 −0,9 810 +188 3 1
Sosialistisk Venstreparti 5,7 +0,2 682 −81 2
Venstre 3,9 +0,3 465 −6 1 1
Kristelig Folkeparti 1,7 +0,1 201 −9
Norgesdemokratene 1,4 +1,4 165 +165
Andre −3,6 −468
Valgdeltakelse/Total 58,5 % 12 142 37 13
Ordfører: Geir Waage (Ap) Varaordfører: Anita Lill Sollie (H)

Utdanning

rediger

I Rana er det syv kommunale barneskoler: Lyngheim skole, Hauknes skole, Selfors barneskole, Båsmo barneskole, Gruben barneskole, Skonseng skole og Ytteren skole.[25] Tidligere fantes det barneskoler på Alteren, i Dalsgrenda og i Grønfjelldalen.

Rana har to private montessoriskoler: Dalsgrenda Montessoriskole SA og Grønfjelldal Montessoriskole SA.

Kommunen har tiårige barne- og ungdomsskoler på Storforshei og i Utskarpen.

Rana ungdomsskole er eneste kommunale ungdomsskole som ble opprettet i 2019 gjennom en sammenslåing av ungdomsskolene på Båsmoen, Selfors, Gruben og Mo. Ved åpningen var den Norges største ungdomsskole.[26]

Polarsirkelen videregående skole ble opprettet i 2007 gjennom en sammenslåing av de tre videregående skolene på Moheia, Kongsvegen og Mjølan; i 2019 ble de tre tidligere skolene samlokaliserte på Mjølan.

Campus Helgeland ble åpnet i 2013 som en avdeling av Universitetet i Nordland og som fra 2016 drives av Nord universitet.

Samferdsel

rediger
 
Informasjons-skilt om «Blå vägen» (E12) på Gruben
 
Riksvei E12 passerer blant annet forstedet Ytteren, før den møter kystriksveien
 
Mo i Rana jernbanestasjon

Veier

rediger

Utdypende artikkel: E6 Helgeland nord

E6 går gjennom Rana kommune, og binder Rana sammen med kommunene Hemnes i sør og Saltdal i nord. E12 krysser E6 i Tverrånes og går østover gjennom Sverige til Helsingfors i Finland.

I dette krysset fortsetter også vei 12 vestover som riksvei 12 og fylkesvei 12 til Utskarpen, der den møter fylkesvei 17 (kystriksveien). Gjennom kystriksveien har Rana veiforbindelse til nabokommunene Nesna, Lurøy og Rødøy.

Rana kommune har i tillegg 9 fylkesveier. Gjennom to av dem (Fv353 og Fv355) er det direkte veiforbindelse til Melfjordbotn i Rødøy kommune.

Nordlandsbanen

rediger

Nordlandsbanen passerer gjennom Rana kommune og gir jernbaneforbindelse til Bodø i nord og Trondheim i sør. Nordlandsbanen nådde Mo i Rana i mars 1942. Dagens jernbanestasjon i byens sentrum ble åpnet 22. september 1990. På vei nordover, passerer Nordlandsbanen først langs fjorden og deler deretter byen i to.

Videre nordover mot Saltfjellet ligger Skonseng stasjon (åpnet 1942), Dunderland stasjon (åpnet mai 1945) og Bolna stasjon (åpnet 10. november 1947). Idag er det ingen ordinær togstopp ved disse stasjonene.

Fly

rediger

Utdypende artikler: Mo i Rana lufthavn, Røssvoll og Mo i Rana lufthavn, Fagerlia

Mo i Rana lufthavn, Røssvoll ble åpnet 1. juli 1968 som en del av det norske kortbanenettet. Siden 1. januar 2003 har flyplassen vært eid og drevet av Avinor AS, med daglige avganger til Bodø og Trondheim. Den betjenes av flyselskapet Widerøe. Fra 1968 ble det benyttet Twin Otter og fra 1981 også Dash 7. Fra 1993 til 1995 ble begge disse flytypene utfaset til fordel for Dash 8.

Byggingen av Mo i Rana lufthavn, Fagerlia startet 6. september 2022. Flyplassen er estimert å åpnes i første kvartal 2027. Den skal erstatte Mo i Rana lufthavn, Røssvoll.

Havn

rediger

Mo i Rana har Nord-Norges nest største havn, med mer enn 1100 anløp i året, fordelt på Rana Grubers kai, Rana industriterminal («Jernverkskaia») og Rana havnevesens to kaier Toraneskaia og Bulkterminalen ("Koksverkskaia").

Næringsliv

rediger

Industri

rediger
 
Rana Gruber, Storforshei, sett fra E6

Rana er en stor vannkraftkommune. Årlig (i normalår) produseres det 3 TWh med vannkraft, noe som er 2,2% av Norges samlede vannkraftproduksjon.[27]

Rana, Mo og Nord-Rana har en lang industri-historie. Bergrettighetene til forekomstene av jernmalm i Dunderland ble i 1799 ervervet av Mostadmarkens Jernverk. I 1873 ble de utvidet til å omfatte Ørtfjellet etter anvisning fra Ole Tobias Olsen. Den første industrialiseringen skjedde i regi av Bossmo Gruber (1892–1938) og Dunderland Iron Ore Company (1902–1947). Etter andre verdenskrig ble Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988) etablert som lokale hjørnesteinsbedrifter.

Mo Industripark ble etablert i 1991 som en følge av omstillingen ved Norsk Jernverk. De største industribedriftene i dag er Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Momek Group AS, Mo Industritransport AS, Miras Solutions AS, Mo Industripark AS, SINTEF Molab AS, IMTAS AS, Rana Industriterminal AS, m.fl. En annen bedrift som vokste ut av tidligere Norsk Jernverk er Rana Gruber AS.

Handel

rediger

Mediabedrifter

rediger
 
Det gamle Rana Blad-bygget

Kommunens lokalavis Rana Blad utgis i Mo i Rana. Avisen utkom første gang i 1902 under navnet Dunderlandsdølen, og skiftet navn i 1946.

I årene 2005–2008 ble reportasjemagasinet Rana No distribuert gratis til husstandene i kommunene Rana, Nesna, Hemnes, Lurøy, Rødøy og Træna.

Siden 1984 har lokalradioen Radio Rana vært på lufta. NRK Nordland har også et lokalkontor i Mo i Rana.

Offentlige etater

rediger

Som følge av omstillingen i Rana, etter nedleggelsen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk i 1988, ble det fattet en politisk beslutning om å opprette en avdeling av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Avdelingen ble opprettet den 1. oktober 1989.

Statens innkrevingssentral (SI) ble etablert i Mo i Rana den 1. juli 1990. Den 1. januar 2015 ble SI underlagt Skatteetaten.

Datasenter

rediger

Den 20. mars 2018 kl 10 åpnet det internasjonale blockchainselskapet Bitfury Group offisielt Norges største datasenter i Mo Industripark.[28][29][30] Driften startet på den gamle tomta til Norsk Koksverk i Mellomvika i januar 2018. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var ment å delta under åpningen, men måtte avbryte på grunn av det pågående bråket rundt justisminister Sylvi Listhaug.

Datasenteret blir drevet av nettskyselskapet Arctic Circle Data Center,[31] og selskapet utvinner kryptovalutaen bitcoin.

Prosjektet støttes av Nordland fylkeskommune,[31] som en grønn teknologi. Det boreale klima like sør for polarsirkelen gjør at tjenermaskiner krever mindre avkjøling enn andre steder, noe som gir lavere utslipp av karbondioksid.

Selskapet hadde i starten fire ansatte. Målet er å øke dette tallet til 30 ansatte på sikt[29]

Kultur

rediger
 
Nordland Teater
 
Kulturhistorisk avdeling av Rana museum i Mo sentrum

Havmanndagene

rediger

Havmanndagene er en kulturfestival som er blitt avholdt i Mo i Rana siden 2002. Festivalen markerer fødselen til skulpturen «Havmannen» som er Ranas del av Skulpturlandskap Nordland. Under festivalen utdeles årlig den litterære Havmannprisen for beste nordnorske bok.

Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk Teater)

rediger

Siden 1979 har Nordland Teater vært Nordlands regionale teater, med tilholdssted i Mo i Rana. De har arrangert Vinterlysfestivalen siden 2000.

Den 1. januar 1985 ble Åarjelhsaemien Teatere (sørsamisk teater) etablert, for å synliggjøre sørsamisk kultur, musikk og teaterkunst.

Rana Museum

rediger

Rana Museum er en avdeling av Helgeland Museum. Dets kulturhistoriske avdeling har en lokalhistorisk fotosamling med ca. 80 000 bilder, folkemusikkarkiv og minnemateriale, hovedsakelig livsløpsintervju med vekt på industri. I tillegg er det en naturtro minatyrfremstilling av byen fra 1930-tallet.

Musikkfestivaler

rediger

Festivalen Sjonstock (1995–2005) var en utendørs rockefestival i Sør-Sjona med både norske band og band fra andre nordiske land. I årene 2006–2008 ble den arrangert i Gullsmedvika i Mo i Rana under navnet Vikafestivalen. Som en av Norges største festivaler, tiltrakk den seg band fra flere europeiske land og USA.

  • Siden 2005 har festivalen Smeltedigelen vært avholdt, med røtter i jazz og blues.
  • I 2006 ble Ytre Rana Festivalstiftelse grunnlagt. Samme år oppsto Sjona Rockefestival som en ny utendørs musikkfestival, som bare ble arrangert i 2006 og 2007.
  • I 2008 ble Sjonafestivalen arrangert for første gang og var deretter årlig festival til og med 2011.
  • I 2009 ble musikkfestivalen Verket avholdt for første gang. Nå er den Helgelands største musikkfestival.
  • Musikkfestivalen Rød snø ble arrangert mellom 2014 og 2020.
  • Tuff Enuff Bluesfestival ble arrangert første gang i 2023 av Tuff Enuff Bluesklubb.

Tusenårssted

rediger

Kommunens tusenårssted er gammeltorvet foran Moholmen, mellom bakeribygget og tårnbygget. Kommunen plantet også tusenårstre, en «ny gammelfuru», tilnærmet på den plassen der den hellige gammelfurua sto (omtrent ved Narvesenbygget).

Frivillig amatørkulturliv

rediger

Rana har et bredt tilbud innenfor amatørkulturen, med et av Nord-Norges beste amatørmusikkorps, Mo Hornmusikk, flere revygrupper, en rekke kor, storband og andre grupper innenfor de fleste utøvende kulturuttrykk.

Rana-dialekten

rediger

Dialekten i Rana (ranværing) har både vestnorske og østnorske språktrekk. I motsetning til vestnorsk har den kløyvd infinitiv, gamle jamvektsord har a-ending (å vara, å svara, å søva, å løva), mens overvektsord i hovedsak er apokopert (unntatt er verb med stammeending -j: å hesje, å herje, å belje). Ranværing har tjukk l for både norrøn rd og l (østnorsk språktrekk). Personlig pronomen 1. person entall er eg, nektingsadverb ikkje eller ittje (mange unge sier ikke). På grunn av tett kontakt over grensen gjennom flere hundre år har svenske lånord funnet veien inn i ranværingsdialekten.

Etter 1945 har ranværingsdialekten vært i sterk endring, særlig i Mo i Rana og i bynære områder. De fleste arkaiske trekkene er forsvunnet hos unge mennesker.

Sport

rediger

Rana kommune har en rekke idrettslag: Mo Idrettslag (grunnlagt 1904, fotball), Bossmo/Ytteren IL (grunnlagt 1908, fotball, skiskyting, langrenn, m.m.) og IL Stålkameratene (grunnlagt 1935, fotball, judo, friidrett, m.m.) er tre av de største, men de fleste bydelene har også egne lag, spesielt innenfor fotball. Også en del mindre idretter har egne lag i Rana, blant annet boksing, sprangridning, paragliding og styrkeløft.

Folketall

rediger

Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Rana:

Mo og Nord-Rana

rediger

Tallene nedenfor viser det samlede folketallet i kommunene Nord-Rana og Mo bykommune.

År Folketall År Folketall År Folketall År Folketall
1930 5 924 1952 12 077 1956 15 165 1960 17 206
1946 9 364 1953 12 745 1957 16 114 1961 17 453
1950 11 401 1954 13 920 1958 16 664 1962 18 539
1951 11 407 1955 14 631 1959 16 971 1963 19 782

Rana kommune

rediger
År Folketall År Folketall År Folketall År Folketall
1964 22 492 1984 25 483 2004 25 309 2024 25 994
1965 24 116 1985 25 251 2005 25 320 2025
1966 24 951 1986 25 219 2006 25 355
1967 25 530 1987 25 128 2007 25 190
1968 25 847 1988 24 891 2008 25 092
1969 26 021 1989 24 720 2009 25 281
1970 26 092 1990 24 646 2010 25 282
1971 26 159 1991 24 641 2011 25 499
1972 26 154 1992 24 850 2012 25 652
1973 26 284 1993 24 908 2013 25 752
1974 26 296 1994 25 018 2014 25 943
1975 26 291 1995 25 150 2015 26 078
1976 26 276 1996 25 236 2016 26 039
1977 26 257 1997 25 261 2017 26 101
1978 26 100 1998 25 193 2018 26 230
1979 25 918 1999 25 235 2019 26 315
1980 25 878 2000 25 255 2020 26 184
1981 25 826 2001 25 278 2021 26 083
1982 25 794 2002 25 350 2022 26 092
1983 25 697 2003 25 313 2023 25 980

Den store økningen i folketallet etter 1945 skyldes blant annet oppbyggingen av Norsk Jernverk.

Kjente ranværinger

rediger

Vennskapsbyer

rediger
  Fairbanks, Alaska   Skellefteå, Sverige
  Brahestad (Raahe), Finland Løgstør (Vesthimmerlands kommune), Danmark
  Sisak, Kroatia

Noter

rediger
Type nummerering
  1. ^ Prestegjeldene var en inndeling i Den norske kirke som ble faset ut omkring 2004. Denne geistlige inndelingen er viktig å ta med for å ha en forståelse av den senere verdslige inndelingen i herreder og kommuner. Den Norske Kirke var en norsk statsreligion frem til 21. mai 2012, og da herredene ble opprettet i 1838 var den lokale kirken en sentral institusjon i samfunnet. Grensene til herredene fulgte derfor i stor grad grensene til kirkens prestegjeld og sogn.
  2. ^ Kommunene Rana og Hemnes tilhører Indre Helgeland Prosti, mens Nesna tilhører Nord-Helgeland prosti. Hemnes er inndelt i sognene Bleikvassli, Hemnes og Korgen, Rana er inndelt i sognene Mo, Gruben, Nord-Rana, Røssvoll, Nevernes og Sjona, mens Nesna er et eget sogn.

Referanser

rediger
  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Kartverket. Besøkt 3. september 2015
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Oluf Rygh: Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh, Kristiania, 1904
  6. ^ a b Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon, Det Norske Samlaget, Oslo, 1976, ISBN 82-521-0544-0
  7. ^ Hans Krahe: Alteuropäische Flussnamen, Beiträge zur Namenforschung 4, 1953
  8. ^ Hans Krahe: Unsere ältesten Flussnamen, Wiesbaden, O. Harrassowitz, 1964, Online Computer Library Center 10374594
  9. ^ Bo Lundmark: Bæi'vi mánno nástit (umesamisk) = Sol- och månkult samt astrala och celesta föreställninga bland samerna, Acta bothniensia occidentalis, Skrifter i västerbottnisk kulturhistoria, Umeå, Västterbottens museum, 1982
  10. ^ Ingvar Lindahl, Peter M. Ihlen, Tore Vrålstad, Ola Torstensen og Arne Vaag: Mineralressurser og arealdisponering i Nordland fylke, punkt 32. Høgtuva, Rana: Beryllium, uran og zirkon, Norges geologiske undersøkelse, Rapport no.: 2007.072, ISSN 0800-3416
  11. ^ (no) «Manntall 1663-66 for Helgeland og Salten prosti: Garden Melfior». Digitalarkivet. 23. januar 1998. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 22. oktober 2010. 
  12. ^ a b c d e f g h i Kriste Petersen-Øverleir: Hemnes kommune - Jubileums-skrift 1837-1987 i anledning formannskapslovene av 14. januar 1837, utgitt av Hemnes kommune, Rana Blad trykkeri 1987, ISBN 82-991512-0-1
  13. ^ a b c d e Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, rapport 99/3, 1999
  14. ^ FOR-1961-06-16-13: Forskrift om sammenslåing av Vefsn, Drevja, Mosjøen og Elsfjord kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 585, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 374
  15. ^ FOR-1961-05-24-3: Forskrift om sammenslåing av Mosjøen, Vefsn, Drevja og Elsfjord kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 450, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 258
  16. ^ FOR-1962-03-23-3: Forskrift om sammenslåing av Korgen, Hemnes og Sør-Rana kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1962, s. 197, Norsk Lovtidend avd. II., 1962, s. 123
  17. ^ FOR-1963-06-14-14: Forskrift om sammenslåing av Hemnes, Korgen, Sør-Rana og Hattfjelldal kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1963, s. 733, Norsk Lovtidend avd. II., 1963, s. 314
  18. ^ FOR-1961-09-29-4: Forskrift om sammenslåing av Mo og Nord-Rana kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 809, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 478
  19. ^ FOR-1963-05-03-3: Forskrift om sammenslåing av Mo, Nord-Rana og Nesna kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1963, s. 470, Norsk Lovtidend avd. II., 1963, s. 225
  20. ^ FOR-1963-07-15-2: Forskrift om kommunenavn, Mo, Nord-Rana, Sør-Rana, Nesna, Rana og Hattfjelldal kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., 1963, s. 420
  21. ^ FOR-1964-04-24-1: Forskrift om oppdeling av prestegjeld, Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld, Grubben prestegjeld, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., 1964, s. 177
  22. ^ Heftet Ranas samiske historie av Håkon Hermanstrand, Roy Kappfjell og Arna Haga. Utgitt av Rana kommune, 2013
  23. ^ Nordlands nest største by, etter Bodø – Nord-Norges fjerde største, etter Harstad. ssb.no
  24. ^ (no) Intervjuer Jan Eidi (26. juni 1999). «Norgesdokumentasjonen, Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet: Intervju med Per Karstensen». Stiftelsen neveragain.no. Arkivert fra originalen 20. mars 2012. Besøkt 26. juni 2010. 
  25. ^ Skolestruktur Arkivert 29. oktober 2017 hos Wayback Machine., Rana kommune, 2018, besøkt 2. oktober 2019
  26. ^ Markus Thonhaugen: [1], nrk.no, 19. august 2019
  27. ^ «Status for ny vannkraftproduksjon - NVE». www.nve.no. Besøkt 21. november 2024. 
  28. ^ Adm. dir i Bitfury: - Dette er bare starten. Kanskje skjer det mer allerede mot slutten av året, Rana Blad, 20. mars 2017
  29. ^ a b Helge Eilertsen: Nytt datasenter på Mo blir blant landets største, High North News, 13. mars 2018
  30. ^ Roger Marthinsen: Åpner Norges største datasenter - offisielt Arkivert 21. mars 2018 hos Wayback Machine., Rana.no, 20. mars 2018
  31. ^ a b Martin Braathen Røise: Bjørn og Jan Eirik vil knuse konkurrentene med disse utrolige fiberplanene, IT Norge, 13. juni 2016

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rana&oldid=24810415»