Kirgisistan

Kirgisistan, offisielt Republikken Kirgisistan, er et land i Sentral-Asia. Det er omgitt av land og er fjellrikt. Det grenser til Kina, Kasakhstan, Tadsjikistan og Usbekistan. Hovedstaden er Bisjkek. Tidligere var landet en republikk i Sovjetunionen, og har vært uavhengig siden 1991. Landets unge demokrati viste positive fremtidsutsikter under lederskapet til president Askar Akajev og var nokså stabilt i 1990-årene, men beveget seg senere mot autokrati og autoritært styre.

Den kirgisiske republikk
Кыргыз Республикасы (Kyrgyz Respublikasy) Кыргызская Республика (Kyrgyzskaja respublika)
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		Kirgiser, kirgisisk
Grunnlagt		1991
Hovedstad		Bisjkek
Tidssone		UTC+5
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 86 199 951 km² 3,6 %
Vannfylt arealandel		3,6 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 114 6 694 200 (2021)
Bef.tetthet		33,48 innb./km²
HDI		0,692 (2021)
Styreform		Demokratisk republikk
President		Sadyr Japarov
Statsminister		Akylbek Japarov
Offisielle språk		kirgisisk  og russisk
Uavhengighet fra		Sovjetunionen 31. august 1991
Valuta		Kirgisisk som (KGS)
Nasjonaldag		31. august
Nasjonalsang		«Republikken Kirgisistans nasjonalsang»
ISO 3166-kode		KG
Toppnivådomene		.kg
Landskode for telefon		+996
Landskode for mobilnett		437
Kirgisistan på Commons

Kirgisistan kom i omveltning etter en revolusjon og etter at president Akajev trakk seg 4. april 2005. President Kurmanbek Bakijev ble møtt med store demonstrasjoner i 2006. I april 2010 brøt det på ny ut omfattende demonstrasjoner mot Bakijevs regjering, ikke minst i hovedstaden Bisjkek, der blant annet presidentpalasset ble stormet av demonstranter. Flere titalls personer ble drept under opptøyene, og det ble i mai 2010 dannet en interimsregjering som har avsatt Bakijev, som har flyktet fra Bisjkek. Interimsregjeringen ble ledet av Roza Otunbajeva.

I desember 2011 ble Almazbek Atambajev innsatt som president. Sooronbaj Jeenbekov, som ble president i 2017, gikk av i oktober 2020 etter omfattende protester. Han ble etterfulgt av Sadyr Japarov, som skulle fungere som president inntil nyvalg, men som trakk seg i november 2020 for å stille som presidentkandidat.

Naturgeografi

Fjelltoppen Khan Tengri i Tian Shan

Kirgisistan er en innlandsstat i Sentral-Asia og grenser til Kasakhstan, Kina, Tadsjikistan og Usbekistan. Den fjellrike regionen Tian Shan dekker det meste av nasjonen, mens resten av landet består av daler og bassenger. Issyk-Kul i det nordvestlige Tian Shan er den største innsjøen i Kirgisistan og den nest største fjellinnsjøen i verden etter Titicacasjøen. Det høyeste punktet er i Kakshaal-Too-rekken som utgjør den kinesiske grensen. Zjengisj Tsjokusu med sine 7430 moh. er det høyeste punktet og er regnet av geologer som det nordligste fjellet på over 7000 moh. Tungt snøfall om vinteren fører til omfattende vårflom som ofte skaper alvorlige skader lenger nede. Avrenningen fra fjellene er også brukt til hydroelektrisitet.

Klimaet varierer med regionene. Den sørvestlige Fergana-dalen er subtropisk og ekstremt varm om sommeren med temperaturer opp mot 40 °C. De nordlige høydene er tempererte, og Tian Shan varierer fra tørt kontinentalt til arktisk klima, alt etter høyden. I de kaldeste områdene er temperaturen under frysepunktet i rundt 40 dager om vinteren, og selv noen ørkenområder opplever konstant snøfall i denne perioden.

Kirgisistan har betydelige avsetninger av sjeldne metaller som gull og også noe kull, petroleum og naturgass. Mindre enn 8% av landet er kultivert, og kultiveringen er konsentrert til de nordlige lavlandene og utkanten av Fergana-dalen.

Bisjkek i nord er hovedstad og største by med rundt 900 000 innbyggere i 2005. Den nest største byen er den antikke byen Osj som ligger i Fergana-dalen nær grensen til Usbekistan. Den viktigste elven er Naryn som flyter vestover gjennom Fergana-dalen inn i Usbekistan hvor den møter en annen av Kirgisistans store elver, Kara-Darja og danner Syr-Darja som til slutt renner ut i Aralsjøen, selv om den massive uthentingen av vann til irrigasjon i Usbekistans bomullsåkre nå gjør at elven tørker opp lenge før den når Aralsjøen. Tsju er den viktigste elva nord i Kirgisistan. Den danner grensen mot Kasakhstan i mer enn 100 km, og skaffer vann til jordbruk i området ved Bisjkek.

Enklaver og eksklaver

Der er en eksklave, den lille landsbyen Barak med 627 innbyggere i Fergana-dalen. Landsbyen er omringet av usbekisk territorium og ligger mellom byene Margilan og Fergana.

Der er fire usbekiske enklaver i Kirgisistan. To av dem er byene Sokh som har et areal på 325 km² og en befolkning på 42 800 i 1993 (noen anslag går helt opp til 70 000 innbyggere) og har 99 % tadsjiker og resten usbekere, og Shakhrimardan (også kjent som Shakirmardon eller Shah-i-Mardan) som har et areal på 90 km² og en befolkning på 5100 i 1993 og har 91 % usbekere og resten kirgisere. De to andre er de ørsmå territoriene Chuy-Kara (eller Kalacha) som er rundt 3 km² og Dzhangail som er enda mindre. Chuy-Kara ligger ved Sokh-elva mellom den usbekiske grensen og Sokh-enklaven.

Der er også to enklaver som tilhører Tadsjikistan. Vorukh er mellom 99 og 130 km² stor og har en befolkning på mellom 23 000 og 29 000 og 95 % tadsjiker og 5 % kirgisere fordelt på 17 landsbyer. Vorukh ligger 45 km sør for Isfara på den høyre bredden av Karafshin-elven. Den andre er en liten bosetning nær den kirgisiske jernbanestasjonen Kairagach.

Demografi

The World Almanac 2005 rapporterte at Kirgisistans befolkning er litt mer enn 5 millioner, beregnet til 5 081 429. Av disse er 34,4 % under 15 år og 6,2 % er over 65. Landet er et jordbrukssamfunn, bare 33,9 % av befolkningen bor i urbane områder. Befolkningstettheten er 29 mennesker per km².

Tradisjonelle graver i veikanten.

Nasjonens største etniske gruppe er kirgiserne, en tyrkisk gruppe med mongolsk og kinesisk innflytelse. Kirgiserne utgjør 69,5 % av befolkningen og har historisk sett vært halvnomadiske gjetere som lever i yurt og passer på sauer, hester og jakokser. Disse nomadiske tradisjonene eksisterer fortsatt, og friheten det medfører påvirker den politiske stemningen i landet. Andre etniske grupper er russere (9,0 %) konsentrert i nord og usbekere (14,5 %) i sør. Små, men merkbare minoriteter er uighurer (1,1 %), tadsjiker (1,1 %), kasakher (0,7 %), dunganere (1,2 %) og tyrkere (0,9 %) i tillegg til små koreanske (0,3 %), ukrainske (0,5 %) og et veldig lite tysk samfunn.

Det er generelt antatt at der er 40 kirgisiske stammer. Dette symboliseres med de 40 strålene fra den gule sola i sentrum av Kirgisistans flagg. Linjene i sola skal representere en yurt.

Den dominerende religionen i Kirgisistan er sunniislam (91 %). Den russiske befolkningen er russisk-ortodokse. De største kirkene er russisk-ortodokse og ukrainsk-ortodokse.

En aggressiv kampanje etter sovjettiden ble etablert for å gjøre kirgisisk til det offisielle språket i all kommersiell og styresmaktsbruk innen 1997. Russisk er fremdeles utbredt, og den ikke-kirgisiske befolkningen (hvor de færreste snakker kirgisisk) er fiendtlige overfor tvungen kirgisisering.

Historie

Ifølge nylige funn gjort av kirgisiske og kinesiske historikere, dateres kirgisisk historie tilbake til 201 f.Kr. De tidligste forfedrene til det kirgisiske folket, som en antar er av tyrkisk opprinnelse, levde i den nordøstlige delen av det som nå er Mongolia. Senere migrerte noen av disse stammene til regionen som i dag er sørlige Sibir og slo seg ned langs Jenisej, hvor de levde fra det 6. århundret til det 8. århundret. De spredte seg over Tuva-regionen i Russland og forble der til mongolene begynte å røre på seg i det 13. århundret, da kirgiserne migrerte sørover. I det 12. århundret ble islam den dominerende religionen i regionen. De fleste kirgiserne er sunnimuslimer av Hanafi-retningen.

I løpet av det 15. og 16. århundre slo kirgiserne seg ned i territoriet som i dag er kjent som republikken Kirgisistan. Det sørlige området kom under kontroll av khanen i Kokand på begynnelsen av det 19. århundret, men det ble senere okkupert og formelt annektert av det russiske imperiet i 1876. Den russiske overtagelsen førte til utallige opprør mot tsarens autoritet, og mange kirgisere valgte å flytte inn i Pamir-fjellene i Afghanistan. Den nådeløse måten opprøret i Sentral-Asia i 1916 ble slått ned på, som ble utløst av at russerne innførte verneplikt i den russiske hær, fikk mange kirgisere til å flykte til Kina.

Sovjetisk styre ble etablert i regionen i 1918, og i 1924 ble det Kara-kirgiske autonome område etablert innen den russiske repbulikken. (Begrepet kara-kirgisk ble brukt inntil midten av 1920-årene for å skille dem fra kasakhene, som også ble referert til som kirgisk.) I 1926 fikk området navnet Den autonome kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk. 5. desember 1936 ble Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk etablert som fullt medlem i Sovjetunionen.

19. august 1991 var det et forsøk på å kaste president Askar Akajev i Kirgisistan. Etter at kuppforsøket mislyktes uken etterpå, annonserte Akajev og visepresident German Kusnetsov deres oppsigelse fra det sovjetiske kommunistpartiet, og hele politbyrået og sekretariatet trakk seg tilbake. Dette ble fulgt av en avstemning i det øverste sovjet i republikken som førte til erklæring av uavhengighet fra Sovjetunionen 31. august 1991. Kirgisisk ble annonsert som det statlige språket i september 1991. I desember 2001 ble det russiske språket gitt offisiell status gjennom et tillegg i grunnloven. I oktober 1991 stilte Akajev som presidentkandidat uten alternativer og ble president etter å ha fått 95 % av stemmene.

Det ble holdt valg til parlamentet 27. februar og 13. mars 2005. Konklusjonen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa var at valget ikke oppfylte kravene til frie og rettferdige valg, men det var likevel forbedringer fra valget i 2000. Sporadiske protester, som startet i de sørlige provinser, mot det som ble oppfattet som manipulering og valgjuks førte til vidt utbredte krav om at presidenten og hans regime i Bisjkek skulle trekke seg. 24. mars krevde 15 000 opposisjonelle demonstranter at regjeringen skulle trekke seg. Det ble rapportert om skader fra politiet og utbredt plyndring. Protestantene tok presidentens administrasjonsbygning og president Akajev flyktet landet, først til nabolandet Kasakhstan og videre til Moskva. Han nektet til å begynne med å trekke seg og avfeide begivenhetene som et kupp, men trakk seg fra embetet 4. april.

Kurmanbek Bakijev ble president etter revolusjonen i Kirgisistan i 2005. Under presidentvalget i Kirgisistan 23. juli 2009 ble Bakiyev gjenvalgt som president.

Den 7. april 2010 ble presidenten avsatt under voldelige protestaksjoner og lever nå i eksil i Belarus. I midten av mai stormet Bakijevs tilhengere offentlige bygninger i byene Batken, Jalalabad og Osj sør i landet. Den midlertidige regjeringen avlyste det planlagte presidentvalget i oktober, og utnevnt statsminister Roza Otunbajeva til president. Det ble holdt presidentvalg i oktober 2011. Dette ble vunnet av Almasbek Atambajev, som ble innsatt 1. desember 2011.

Politikk og administrasjon

I Grunnloven fra 1993 fastslås det at landets styreform skal være en demokratisk republikk. Den utøvende myndighet inkluderer en president og statsminister. Parlamentet består av to kamre. Den dømmende myndighet består av en høyesterett, grunnlovsdomstol, lokale domstoler og en statsadvokat.

Fem mennesker som protesterte i mars 2002 i det sørlige distriktet Aksy mot arrestasjonen av en opposisjonspolitiker, ble skutt og drept av politiet, noe som utløste protester i hele landet. President Akayev satte i gang en prosess med grunnlovsreformer. I prosessen deltok innledningsvis en bredt sammensatt gruppe bestående av styresmakt og sivile og sosiale representanter i en åpen dialog. Dette førte til en folkeavstemning i februar 2003 som ble hjemsøkt av uregelmessigheter. Grunnlovstilleggene som ble godkjent gjennom folkeavstemningen resulterte i sterkere kontroll fra presidenten og et svekket parlament og grunnlovsrett. Parlamentsvalgene til en ny ettkammernasjonalforsamling med 75 representanter ble avholdt 27. februar og 13. mars 2005, men ble sett på som korrupte. De etterfølgende protestene førte til et ublodig kupp.

24. mars 2005 forlot presidenten landet og statsminister Nikolai Tanajev gikk av etter opprøret. Samme dag ble valget annullert, og 25. mars ble Kurmanbek Bakijev utnevnt til fungerende president og statsminister. Akajev fikk etterhvert politisk asyl i Russland, og 3. april leverte han sin avskjedssøknad til den kirgisiske ambassaden i Moskva.

Den 10. juli 2005 vant Bakijev presidentvalget med overveldende flertall (88,9 % av stemmene) og ble tatt i ed den 14. august i Bisjkek. Men tidlig i 2006 har den innledende offentlige støtten til den nye administrasjonen sunket, som et resultat av dens manglende evne til å løse korrupsjonsproblemene som har plaget landet siden uavhengigheten fra Sovjetunionen, sammen med mordet på tre medlemmer av parlamentet.

I april 2010 brøt det ut omfattende demonstrasjoner mot Bakijevs regjering, både i hovedstaden Bisjkek og i flere andre byer i landet. I Bisjkek ble presidentpalasset stormet av demonstranter. Flere titalls personer ble drept under opptøyene, og det ble i mai 2010 dannet en interimsregjering som har avsatt Bakijev, som flyktet fra Bisjkek. Interimsregjeringen ble ledet av Roza Otunbajeva. Den midlertidige regjeringen avlyste det planlagte presidentvalget i oktober, og utnevnt statsminister Roza Otunbajeva til president. Det ble holdt presidentvalg i oktober 2011. Dette ble vunnet av Almasbek Atambajev, som ble innsatt 1. desember 2011.

Administrativ inndeling

Kirgisistan er delt inn i syv provinser (entall: oblasty, flertall: oblastlar). Hovedstaden, Bisjkek, blir administrert som en uavhengig by (shaar), i tillegg til å være administrasjonssenteret i Chuy-provinsen. Osj har også shaar-status.

Provinces of Kyrgyzstan

Provinsene, med deres administrasjonssentre, er som følger:

Nr	Provins	Administrasjonssenter	Areal i km²	Innbyggere	Innbyggere per km²
1	Bisjkek		127	762 308	6002,4
2	Batken	Batken	17 000	382 426	22,5
3	Chui	Tokmok	20 200	770 811	38,2
4	Jalal-Abad	Jalal-Abad	33 700	869 259	25,8
5	Naryn	Naryn	45 200	249 115	5,5
6	Osj	Osj	29 200	1 175 998	40,3
7	Talas	Talas	11 400	199 872	17,5
8	Issyk-Kul	Karakol	43 100	413 149	9,6
	Kirgisistan Totalt	Bisjkek	199 900	4 822 938	24,1

(Tallene er hentet fra folketellingen 24. mars 1999 [1])

Hver provins består av et antall distrikter (raion), administrert av regjeringsoppnevnte tjenestemenn. Bondesamfunn (aiyl okmotus) som består av opp til 20 små bebyggelser har deres egne valgte borgermestre og råd.

Flagg

En regner med at det finnes 40 kirgisiske stammer. Dette er symbolisert med at solen i sentrum av flagget til Kirgisistan har 40 stråler. Linjene inne i solen er en yurt.

Opptøyene i 2010

Utdypende artikkel: Opptøyene i Kirgisistan 2010

6. april 2010 var det en demonstrasjon i Talas der opposisjonsledere protesterte mot korrupsjon og økte levekostnader. Protestene ble voldelige etterhvert og spredte seg over hele nasjonen. Det var motstridende rapporter om innenriksminister Moldomusa Kongatiyev hadde blitt drept. 7. april innførte president Kurmanbek Bakijev unntakstilstad. Politi og sikkerhetsstyrker arresterte mange opposisjonsledere. Som svar tok opprørerne kontroll over hovedkvarteret til de interne sikkerhetsstyrkene (det tidligere KGB) og en statlig tv-sender i hovedstaden Bishkek. Rapporter fra kirgisiske myndigheter indikerer at minst 75 mennesker har blitt drept og 458 sendt på sykehus etter de blodige sammenstøtene med politiet i hovedstaden.

Statsminister Daniar Usenov har beskyldt Russland for å støtte disse opptøyene; beskyldningen har blitt tilbakevist av Russlands statsminister Vladimir Putin. Medlemmer av opposisjonen har tatt til orde for å stenge den USA-kontrollerte luftbasen i Manas. 15. april 2010 forlot Bakijev landet og flyktet til Kasakhstan sammen med sin kone og deres to barn. Landets provisoriske regjering annonserte at Bakijev underskrev et formelt brev der han trakk seg fra sin stilling før han drog.

Russlands president Dimitrij Medvedev beordret at tiltak skal tas for å sikre at russere i Kirgistan er trygge. Han økte også bevoktningen av steder med mange russere i landet for å sikre dem mot mulige angrep. Det russiske parlamentet uttrykte dyp bekymring over opptøyene i Kirgisistan etter at gjenger bevæpnet med stokker satte i gang store opptøyer gjennom Bishkek. Gjenger med rasende fattige dratt inn av opposisjonen for å velte det gamle regimet har forsøkte å ta over eiendommer i forstedenen der det bor mange etniske russere. De ødela, plyndret og satte fyr på biler.

Situasjonen ble verre i juni. Denne gangen var det sammenstøt mellom de to største etniske gruppene; kirgisere og usbekere i den nest største byen i landet, Osh. Dette skjedde 11. juni 2010. Et stort antall butikker ble satt fyr på. Grunnen til sammenstøtene var ikke umiddelbart lett å se men overgangsregjeringen erklærte unntakstilstand og tropper ble satt inn for å få kontroll over situasjonen. I henhold til lokale kilder startet det hele som uro mellom to lokale gjenger og det tok ikke lang tid før volden spredte seg til resten av byen. Det ble også rapportert om militære styrker som støttet gjenger av etniske kirgisere som trengte inn i byen men regjeringen har benektet slike påstander.

Sammenstøtene førte til økt frykt for borgerkrig.

Lederen for overgangsregjeringen, Rosa Orunbajeva, sendte et brev til Russlands president Dimitrij Medvedev der det ble bedt om hjelp i form av russiske tropper for å få kontroll over situasjonen. President Medvedevs talskvinne, Natalja Timakova, sa som et svar på brevet at «Dette er en intern konflikt og i den nåværende situasjon ser ikke Russland at det foreligger noen grunner til at landet skal ta del i dens løsning.» Sammenstøtene førte til mangel på mat og andre livsnødvendigheter og mer enn 650 mennesker ble skadd 12. juni 2010. Den russiske regjering erklæret at den vil sende humanitær hjelp.

Næringsliv

Til tross for støtte fra betydelige vestlige givere, inkludert det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og Asias utviklingsbank, har den kirgisiske republikken hatt økonomiske vanskeligheter etter at den ble uavhengig. Til å begynne med var dette et resultat av at den sovjetiske handelsblokkens sammenbrudd førte til tapte markeder og hindret republikkens overgang til fri markedsøkonomi. Regjeringen har redusert utgiftene, fjernet prissubsidier og innført formuesskatt. Jevnt over gikk regjeringen inn for overgangen til markedsøkonomi. Gjennom økonomisk stabilisering og reformer, forsøker regjeringen å etablere en jevn og langvarig vekst. Reformer førte til Republikken Kirgisistans opptak i Verdens handelsorganisasjon (WTO) 20. desember 1998.

Kirgisistans økonomi ble alvorlig påvirket av Sovjetunionens kollaps og tapet av dets enorme marked. I 1990 gikk rundt 98 % av kirgisisk eksport til andre deler av Sovjet. Dette førte til at nasjonens økonomiske resultat tidlig i 1990-årene var dårligere enn noen andre tidligere Sovjet-republikker – med unntak av krigsherjede Armenia, Aserbajdsjan og Tadsjikistan – idet fabrikker og statlige gårder kollapset i fraværet av deres tradisjonelle markeder. Mens det økonomiske resultatet har blitt kraftig forbedret i de siste årene, særlig siden 1998, forblir det vanskelig å sikre store nok årlige omsetninger og et sosialt sikkerhetsnett.

Landbruk er en viktig sektor av økonomien i Kirgisistan. I de tidlige 1990-årene stod den private landbrukssektoren for mellom en tredjedel og halvparten av enkelte avlinger. I 2002 står landbruk for 35,6 % av BNP og rundt halvparten av landets arbeidsstokk. Den kirgisiske republikken er fjellrik og egnet for husdyrhold, som også er den største landbruksaktiviteten. De viktigste avlingene er hvete, sukkerrør, poteter, bomull, tobakk, grønnsaker og frukt. Ull, kjøtt og melkeprodukter er også viktige varer.

Foredling av landbruksprodukter er nøkkelkomponenten i den industrielle økonomien og den mest attraktive sektoren for utenlandske investorer. Republikken er rik på mineraler, men har ubetydelige petroleums- og naturgassreserver. Den importerer bensin og gass. Blant mineralene er det betydelige forekomster av kull, gull, uran, antimon og andre sjeldne metaller. Metallurgi er en viktig industri, og regjeringen håper å tiltrekke utenlandske investorer innen dette feltet. Regjeringen har aktivt oppfordret til utenlandsk engasjement for å hente ut og behandle gull. Kirgisistans enorme vannressurser og fjellrike terreng gjør at landet kan produsere og eksportere store mengder vannkraft.

De grunnleggende eksportartiklene er metaller og mineraler, ullprodukter og andre landbruksprodukter, elektrisk energi og enkelte byggvarer. Importen består av petroleum og naturgass, metaller, kjemikalier, de fleste maskiner, treverk og papirprodukter, noen matvarer og noen byggematerialer. Landets viktigste handelspartnere er Tyskland, Russland, Kina og nabolandene Kasakhstan og Usbekistan.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	2,7 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	2,70 %		2006, UNDP
Konsumpriser	3,0 %		2004, UNDP
Arbeidsløshet	13,0 %		2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	-0,46 mrd US$		2005, UNDP
Betalingsbalanse	-0,23 mrd US$		2005, UNDP
Utviklingshjelp	0,23 mrd US$		2005, UNDP
Emigrantoverføringer	0,77 mrd US$	28,0 %	2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb	464 US$		2005, UNDP

Samfunn

Helligdager

Dato	Norsk navn	Lokalt navn	Noter
1. januar	Nyttår	Жаңы жыл	~
7. januar	Russisk ortodoks jul	Рождество	~
8. mars	Kvinnedagen	Айымдар күнү	~
21. mars	Nooruz	Нооруз	~
1. mai	Arbeiderdagen	Эмгек күнү	~
5. mai	Grunnlovsdagen	Конституция күнү	5. mai, 1993
9. mai	Seiersdagen (andre verdenskrig)	Жеңиш күнү	9. mai, 1945
31. august	Uavhengighetsdagen	Эгемендүүлүк күнү	31. august, 1991

Utdanning

Kirgisistan har høy rate i lese- og skriveferdighet (99 %) og en sterk tradisjon i å utdanne alle borgere. Men dets ambisiøse program for å restrukturere det sovjetiske utdannelsessystemet preges av manglende finanser og tap av lærere. Det er obligatorisk å gå på skole i ni år. Kirgisisk blir i økende grad brukt i opplæringen, men overgangen fra russisk til kirgisisk har vært preget av mangel på lærebøker.

Kultur

Manas er et tradisjonelt episk dikt om det kirgisiske folket og navnet til den episke helten. Diktet har nær en halv million linjer og er tjue ganger lengre enn Homers Odysséen og et av de lengste episke verk i verden. Det er et patriotisk verk som gjenforteller utnyttingen av Manas og hans etterkommere og tilhengere som kjempet mot kineserne og kalmykene i det 9. århundre for å ta vare på kirgisisk uavhengighet.

Tush kyiz er store broderte veggtepper som tradisjonelt er laget i Kirgisistan og Kasakhstan av eldre kvinner til minne om bryllupet til en sønn eller datter. Farger og design er valgt til å symbolisere kirgisiske tradisjoner og landsbyliv. Blomster, planter, dyr, stiliserte horn, nasjonaldesign og emblemer av kirgisisk liv finnes ofte i disse fargerike broderiene. Designene dateres noen ganger og signeres av kunstneren når verket er ferdig, noe som kan ta noen år. Tush Kyiz henges i yurten over ektesengen til paret og symboliserer deres stolthet over den kirgisiske tradisjon.

Oppføring på UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Det hellige fjellet Sulamain-Too
• Silkeveien
• Tian Shan

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2003 – Kunstformer knyttet til Akyn, sanger og fortellertradisjon av episke dikt (fulgt med selvkomponert og improvisert musikk)
• 2009 – Norouz.
• 2013 – Kirgisisk episk trilogi: Manas, Semetey, Seytek
• 2014 – Tradisjonell kunnskap om å lage jurt

• 2015 – Aitysh/Aitys

• 2019 – Ak-kalpak håndverk, hodeplagg for menn
• 2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme
• 2021 – Nomadeleker, spill knyttet til nomadekulturen

Fotnoter

Type nummerering

Litteratur

• Historical Dictionary of Kyrgyzstan av Rafis Abazov
• Kyrgyzstan: Central Asia's Island of Democracy? av John Anderson
• Kyrgyzstan: The Growth and Influence of Islam in the Nations of Asia and Central Asia av Daniel E. Harmon
• Lonely Planet Guide: Central Asia av Paul Clammer, Michael Kohn og Bradley Mayhew
• Odyssey Guide: Kyrgyz Republic av Ceri Fairclough, Rowan Stewart og Susie Weldon
• «Silk Road to Ruin: Is Central Asia the New Middle East?» av Ted Rall

Eksterne lenker

• (no) Statistikk og andre data om Kirgisistan i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Uavhengig reiseliv og kultur magasinet fra Bisjkek Arkivert 23. juni 2020 hos Wayback Machine.
• Styresmakten i Kirgisistan offisiell side
• Presidenten i den kirgisiske republikk Arkivert 2. februar 2009 hos Wayback Machine.
• Kirgisistans grunnlov
• Kirgisistans departement for ekstern handel og industri
• Den kirgisiske stats televisjon og radio
• Eurasianet – Kyrgyzstan Daily Digest Arkivert 22. desember 2007 hos Wayback Machine. nyheter
• Nyheter fra Kirgisistan
• Encyclopedia of the Nations – Kirgisistan
• Manas-eposet
• PBS-dokumentar om kirgisisk «kidnapping» av brud mars 2004
• Bilder av tradisjonelt liv i Kirgisistan Arkivert 20. februar 2008 hos Wayback Machine.
• Fotogalleri og informasjon om Kirgisistan på tysk
• Bilder (Bisjkek, Osh, Jalalabad)
• Traditional felt making in Kyrgyzstan, journal by Dutch designer Sietze Kalkwijk
• Kirgisistans plassering på en 3D globus (Java)