Kofte
Kofte,[1] også skrevet kufte, er en fellesbetegnelse på ulike typer, ofte tjukke, åpne eller lukkede klesplagg til å dekke overkroppen med. Det kan være side jakker, korte frakker eller trøyer til å trekke over hodet. På norsk brukes i dag ordet kofte først om fremst om samekofter, strikkejakker og bunadsjakker.
- Se også: Köfte, tyrkiske kjøttboller.
Etymologi (ordbakgrunn)
redigerSelve ordet kofte kan være i slekt med kaftan, en lang frakk eller mannskjortel som blant annet har vært vanlig blant tyrkere og ortodokse jøder.[2] På svensk betyr kofta i dag «strikkejakke».
Ordet stakk, bunadsskjørt eller -kjole med seler, bryst-og ryggstykke, stammer fra det norrøne stakkr som opprinnelig betegnet en type kofte eller kjortel.
Typer
redigerBonde- og bunadsjakker
rediger
Betegnelsen kofte har også blitt brukt om side trøyer, lange ytterjakker eller korte frakker båret av menn, særlig blant bønder og vanlige folk fram til slutten av 1800-tallet. Disse har i ulike varianter blitt bevart i europeiske folkedrakter, også i norske bunader, både for kvinner og menn. Slike kofter ble vanligvis laget av vadmel eller annet grovt stoff. Kofter laget av lin ble kalt linnetskofter, mens det fantes også silkekofter og fløyelskofter. En kistekofte var en finere kofte som en hadde liggende sammen med andre høytidsklær i ei kiste, mens en skjøtkofte var en sid kofte med lange skjøter. Koftene kunne ha spenner eller hemper istedenfor knapper.
En såkalt hvitkofte var en hvit eller lys frakk som var vanlig mannsdrakt på landet og ble båret sammen med knebukser. Betegnelsen hvitkofte har også blitt brukt i overført betydning om en norsk bonde som var kledt i ei slik jakke eller frakk. Gråkofte eller gråtrøye er andre betegnelser på tradisjonelle plagg av grovt stoff. Side frakker eller kofter har dessuten blitt betegnet kjole og kjol på dansk og norsk. Lang askofte kunne for eksempel omtales som helgekjole, det vil si «helgeklær». Tradisjonell bondedrakt med sid frakk, vest, knebukser og tjukke strømper har forøvrig klare forbilder i fransk herremote på 1700-tallet da justaucorps, trang, knelang frakk, og culotte, trange knebukser, var vanlig. Side bunadsfrakker kan kalles «gråvest» på norsk.[3]
Ordet kofte har også blitt brukt om korte kapper eller kjortler, for eksempel uværskofter. I graver fra bronsealderen er det funnet draktrester av ullkofter med belte som ble båret under ei kappe.
Det har også vært kofter laget av skinn, enten det har vært fra rein, elg eller sel.
-
Malt epitafium (minnetavle) over bonde og handelskar Bjørn Frøysåk (1634 – 1709) med familie. Maleriet er fra 1699 og opprinnelig plassert i Gol stavkirke. Mennene på bildet er kledt i kalottliknende luer, kofteliknende jakker eller vamser og poseformede knebukser. -
Hulda Garborg (1862–1934) iført kort bunadsjakke av tykt stoff
Samekofter
rediger.jpg)
Samekofte, oftest bare kalt kofte, men også kolt og kapte, er en tunika- eller kjortelliknende yttertrøye som er en del av den tradisjonelle samedrakten.[4] De ble tidligere særlig laget av skinn, seinere av vadmell og ull og også bomull og kunststoff.[5] Pesken er et større ytterplagg i skinn eller pels, og med fasong omtrent som kofte. Kofter av garvet skinn innsatt med tran eller tjære har vært brukt som regntøy og på sjøen. Kofte brukt som festantrekk for eksempel bryllup og barnedåp er dokumentert med fotografi fra rundt 1900.[6]
Koftene trekkes over hodet som en genser og bæres med et belte rundt livet. Mannskofta er hofte- eller knelang, mens kvinnekofta er noe lengre. Mannskoftene har ofte en bred, oppstående krave og kiler innsatt på ryggen som gir koftene vidde. Hovedsnittet og fasongen er stort sett lik over hele det samiske området, mens farger og dekor, særlig i form av kulørte innlegg og bånd langs sømmer og kanter, varierer fra distrikt til distrikt. Samekofter har blitt kalt blåkofter på grunn av den den vanligste hovedfargen, men det finnes også kofter som er hvite eller lyse, røde, svarte, brune, grønne eller nyanser av disse fargene.
Koftene var opprinnelig både bruksplagg i hverdagen og stasplagg, men bæres i dag ofte som fargerike festplagg i likhet med norske bunader og andre folkedrakter. Kvinnene har ofte et sjal over skuldrene og pynter kofta med søljer på brystet og i halsen. En kan også bære et fargerikt halsklede. Samekofter er svært ulike fra sted til sted, og man kan se på hva slags kofte en person går med hvilken region vedkommende (eller hennes/hans samiske slekt) kommer fra.
På nordsamisk kalles samekofter for gákti, noe som i de fleste andre kasusformer blir omdannet til gávtti (uttales: gafhti). Likheten mellom dette ordet og norsk "kofte" er godt mulig opprinnelsen til at gáktiene kalles "kofter" på norsk.
En pesk, på samisk beaska, er en kofte laget av reinskinn, gjerne fra en kalv, der hårene er vendt ut. For å holde varmen vinterstid har en under pesken båret en innerpels, en såkalt dork, gjerne laget av saueskinn, med hårene inn. Pelskofter har også blitt kalt mudd eller finnmudd etter det samiske ordet muodda.
-
Samisk kvinnekofte fra Karasjok, kjøpt 1907. -
Samisk mannskofte fra Karasjok. -
Rikt dekorert, samisk mannskofte utstilt på Arctikum museum i Rovaniemi i Finland -
Kofte fra Arctikum museum i Rovaniemi -
Kofte fra Arctikum museum i Rovaniemi
Strikkeplagg
rediger
Strikkede kofter med mønster blir ofte kalt lusekofter. Det er ulljakker med «lusemønster», det vil si et jevnt mønster av prikker eller enkeltmasker i en annen farge enn bunnfargen. Lusemønsteret skal først ha bli brukt på strikketrøyer fra Setesdal, og setesdalskofta har fortsatt et tradisjonelt strikkemønster. En fanakofte er en spesiell strikkegenser, oftest med lusemønster og stjerner i hvitt på blå bunn.
Referanser
rediger- ^ Oppslagsordet «kofte» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ Oppslagsordet «Kofte» i Ordbog over det danske sprog
- ^ «Gråvest i mannsbunad fra Gudbrandsdalen på 1700-tallet». Arkivert fra originalen 11. januar 2013. Besøkt 6. april 2013.
- ^ Fors, Gry (1991). Vår folkedrakt: sjøsamiske klestradisjoner. Kárášjohka: Davvi girji. ISBN 82-7374-111-7.
- ^ Inga, Torbjørg A. (1986). Samisk koftebruk: i Ofoten og Sør-Troms. Tromsø: Universitetsforlaget. ISBN 8200182002.
- ^ Sildnes, Sissel (1997). Samer i Sør-Varanger: koftebruk : fagbok med mønster. Kárášjohka: Davvi girji. ISBN 8273743853.
Eksterne lenker
rediger- «DigitaltMuseum: Søk: 'kofte'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.
- Om samekofter[død lenke]
- Husflidens setesdalskofte