Midgard

Se også Midgard (Tolkien).

Midgard (norrønt Miðgarðr, «den inngjerda verden i midten») er i norrøn mytologi menneskenes boplass, et av de ni hjem. Midgard ligger utenfor Åsgard, mellom gudeheimen og jotneheimen. Midgard ligger i jordens midtre, Åsgard er plassert i sentrum av Midgard, og midt i Åsgard ligger en vidstrakt og herlige slette, Idavollen, hvor det i sentrum vokser det eviggrønne verdenstreet Yggdrasil. Treet får næring og styrke grunnet tre lange og dype røtter. En rot går under Åsgard hvor Urds brønn ligger, den andre roten går til Nivlheim, «Skoddeheimen», som før jorden ble skapt var den nordligste og kaldeste delen av Ginnungagap. Den tredje roten går gjennom Jotunheim, jotnenes rike, og fram til Mimes brønn som fylt med visdommens vann. Midgards grense utgjør av en stor mur som ble bygd av jotnen Ymes øyenbryn. Se også norrøn kosmologi.

a:miþkarþi, norrønt à Miðgarði i betydningen «i Midgard» som er bevitnet på Fyrbyrunesteinen (utsnitt) i Södermanland, Sverige.

Etymologi

Midgard er attestert i mange gamle germanske språk. På norrønt er det Miðgarðr, norsk Midgard eller Midgård. I det gammelhøytyske diktet Muspilli framstår det som Mittilagart. Den gotiske formen Midjungards er bevitnet i en gotisk oversettelse av Bibelens Evangeliet etter Lukas. Midjungards er valgt som en oversettelse av det greske ordet οἰκουμένη. Ordet Midgard er også tilstede i angelsaksisk epos og poesi som Middangeard; senere omformet til Middellærd eller Mittelerde («Mellom-jorden») i mellomengelsk litteratur. «Middle-earth» "«Mellom-jorden») er vanligvis unngått i moderne engelsk da det har for sterke assosiasjoner til J.R.R. Tolkiens moderne litterære begrep, se nedenfor.

Alle disse formene er avledet fra det antatt urgermanske ordet *medja-gardaz (*meddila-, *medjan-). Selv om de to begrepene er avledet fra urindoeuropeiske rotordene *medhyo («mellom/midtre») og *ghartos («inngjerding/gård/heim») eksisterer konstruksjonen kun i germanske språk. Det er mulig å spekulere om alderen til dette kosmologiske konseptet, men det kan være uheldig å spore det tilbake til germansk terminologi i felles indoeuropeisk.

Som nevnt er det danske og svenske formene Midgård eller Midgaard, den norske Midgard og/eller Midgård, foruten også islandske Miðgarður som alle er avledet fra nordiske språkenes felles norrøne opphav.

Norrønt

Hele Fyrbyrunesteinen.

Midgard er et rike i norrøn mytologi. Det er tenkt som plassert et sted i midten av Yggdrasil, Midgard er omgitt av en verden av vann, eller et hav, som er ufarbar for reisende. Havet er bebodd av den store sjøormen Jormundgand, men som helst kalles for Midgardsormen (norrønt Miðgarðsormr) for at den slynger seg rundt Midtgards omkrets og når sin egen hale. Konseptet tilsvarer det gamle symbolet Ouroboros.

I norrøn mytologi er Midgard også gjeldende for muren som går rundt verden og som gudene bygde av øyenbrynene til den enorme jotnen Yme som et forsvar mot de jotnene som levde i Jotunheim, vest for Mannheim, «menneskenes hjem», et ord som også er benyttet for å referere til hele den øvrige verden.

Midgard ble etter sigende formet og dannet fra kjøttet og blodet av Yme, hans kjøtt utgjorde landet og blodet havene, og ble forbundet til Åsgard ved broen Bifrost som ble voktet av guden Heimdall. I Midgard bor mennesker, men også æser, vaner og alver, foruten også dverger, men under jorda og nede i fjellet.

I henhold til Edda-diktningen vil Midgard bli ødelagt ved Ragnarok, det store slaget i endetiden. Midgardsormen vil stige opp fra havet, forgifte landet og havet med sin gift og få havet til storme opp i store bølger og slå mot landjorda. Det siste slaget vil foregå på sletten til Vigrid, og deretter vil Midgard og bortimot alt livet bli ødelagt ved at landjorda synker ned i havet.

Selv om de fleste bevarte tilfellene av ordet Midgard viser til åndelige saker kan det også være nevnt i mer verdslig tilfeller, noe et dikt på en svensk runestein (Sö 56) fra Södermanland fra vikingtiden har bevitnet:

Iak væit Hastæin þa Holmstæin brøðr, mænnr rynasta a Miðgarði, sattu stæin ok stafa marga æftiR Frøystæin, faður sinn.

Jeg vet Hastein og Holmstein brødre, de mest runekyndige i Midgard, satte stein og stang æret Frøystein, sin far.

Angelsaksisk og mellomengelsk

Navnet middangeard opptrer rundt seks ganger i det angelsaksiske episke diktet Beowulf og tilsvarer ordet Midgard. Begrepet tilsvarer i mening det greske begrepet Oikoumene ved å referere til den kjente og befolkete verden.

Konseptet med Midgard opptrer flere ganger i mellomengelsk. I assosiasjon med jord, eorðe, i mellomengelske middellærd, middelerde er ved populær etymologi, fortsettelsen av geard, «inngjerding» (gard), er engelsk yard (gårdsplass og et ord for målenhet). Et tidlig eksempel for denne omformingen er fra Ormulum:

þatt ure Drihhtin wollde / ben borenn i þiss middellærd

at vår Herre ønsket / å bli født i denne mellom-jord.

Bruken av «Middle-earth» som et navn for setting og et sted for en litterær handling ble popularisert av forfatteren (og den angelsaksiske forskeren) J.R.R. Tolkien i hans bøker Ringenes herre. Tolkien var opprinnelig inspirert av referanser til middangeard og Éarendel i det angelsaksiske diktet Crist (Kristus) som ble bevart i Exeterboken.