Wikipedia

Nikomedeia

Nikomedeia (gresk: Νικομήδεια, Nikomedeia; tyrkisk: İzmit) var en antikk gresk by i Anatolia i hva som i dag er Tyrkia.

Kart med lokaliseringen av Nikomedeia.

I 286 ble Nikomedeia det østlige hovedstaden i Romerriket, valgt av keiser Diokletianus som tok tittelen augustus i øst. Byen beholdt sin posisjon som østlig hovedstad under systemet med tetrarkiet («firemannsstyret») i tiden 293–324. Tetrarkiet endte med slaget ved Krysopolis (dagens Üsküdar) i 324 da Konstantin beseiret Licinius og ble keiser alene. I 330 valgte Konstantin den nærliggende byen Byzántion (Bysants) som sin hovedstad for Romerriket. Den ble da omdøpt til Konstantinopel.

Historie

rediger

Opprinnelse

rediger
 
Gravstele fra Nikomedeia, ca. 150–100 f.Kr.

Byen ble grunnlagt i 712/211 f.Kr. som en koloni av Megara på det greske fastlandet. Den ble opprinnelig kalt for Ἀστακός, Astakos, «Hummerbyen».[1][2] Etter at den ble ødelagt av Lysimakhos,[3] ble den gjenoppbygd av Nikomedes I av Bitynia i 264 f.Kr. og fikk da navnet Nikomedeia. Den var siden en av den viktigste havnene i nordvestlige Anatolia. Den store kartagiske hærføreren Hannibal kom til Nikomedeia i sine siste år og begikk selvmord i den nærliggende havnebyen Libyssa (dagens Diliskelesi/Gebze) i 182 f.Kr. framfor å bli tatt til fange av romerne. Historikeren Arrianos ble født i Nikomedeia ca. 86 e.Kr.

Nikomedeia var metropol og hovedstad i den romerske provinsen Bitynia under Romerriket. Den er jevnlig referert til i Plinius den yngres Epistler til Trajan under hans tjenestetid som guvernør av Bitynia.[4] Diokletianus gjorde byen til Romerrikets østlige hovedstad i 286 da han innførte systemet med tetrarkiet («firemannsvelde»).

Forfølgelsene i 303

rediger

Nikomedeia var senter for Diokletianus og hans cæsar Galerius’ forfølgelse av kristne. Den 23. februar 303 på den hedenske eller førkristne festivalen Terminalia beordret Diokletianus at den nybygde kirken skulle bli revet, dets skrifter brent og dens kostbare steiner beslaglagt.[5] Dagen etter utstedte hans «Første edikt mot kristne», som beordret lignende grep mot kirker over hele Romerriket.

Ødeleggelsen av kirken i Nikomedeia førte til panikk i byen, og mot slutten av måneden hadde en brann ødelagt deler av keiserens palass, som 16 dager senere ble fulgt av ytterligere en brann.[6] Selv om det ble foretatt undersøkelser for å finne årsaken til brannen, var det ingen personer eller grupper som offisielt ble anklaget. Galerius mente det var de kristne. Han fikk to av palassets evnukker henrettet som han hevdet han konspirert med de kristne. Mot slutten av april 303 ble ytterligere seks stykker henrettet. Deretter erklærte Galerius Nikomedeia ikke var trygg å være i, og demonstrativt reiste han til Roma. Ikke lenge etter fulgte Diokletianus etter.[6]

Senromerriket

rediger
 
Mynt med profilportrettet av Licinius preget i Nikomedeia.

Nikomedeia fortsatte å være den østlige hovedstaden i Romerriket fram til medkeiser Licinius ble beseiret av Konstantin den store i slaget ved Krysopolis (dagens Üsküdar) i 324. Konstantin hadde bolig i Nikomedeia som sin midlertidige hovedstad for de neste seks årene, fram til 330 da han erklærte den nærliggende byen Byzántion (Bysants) som sin nye hovedstad, og deretter ble omdøpt til Konstantinopel. Konstantin døde i en kongelig villa i nærheten av Nikomedeia i 337. Grunnet dens lokalisering hvor de asiatiske veiene som førte til Konstantinopel kom sammen, beholdt Nikomedeia sin betydning selv etter opprettelsen av den nye hovedstaden.[7]

Et betydelig jordskjelv den 24. august 358 førte til omfattende ødeleggelser i Nikomedeia, og ble etterfulgt av en brann som gjorde katastrofen verre. Byen ble bygd opp igjen, men i en langt mindre skala.[8] På 500-tallet under keiser Justinian I den store ble byen utvidet med nye offfentlige bygninger. Beliggende langs veiene som førte til hovedstaden fikk byen også et betydelig militært senter som spilte en viktig rolle i de bysantinske kampanjene mot muslimene.[9]

I 451 ble det lokale bispedømmet opphøyd til et metropolitanbispedømme under det økumeniske patriarkat av Konstantinopel.[10] Metropolitanbispedømmet Nikomedeia var rangert som sjuende i Notitiae Episcopatuum blant de andre tilsvarende.[11] På 700-tallet etablerte keiser Konstantin V sitt hoff i byen for en tid da det brøt ut pest i Konstantinopel som fordrev ham fra hovedstaden i 746–747.[12] Fra 840-tallet og framover var Nikomedeia hovedstaden i thema (distriktet) Optimatoi. Ved den tid var det meste av den gamle byen mot havet blitt forlatt og ble beskrevet av den persiske geografen Ibn Khurdadhbih som liggende i ruiner og bosetningen var begrenset til befeste høydetopp.[9] På 1980-tallet fungerte byen som den fremste militære basen for Alexios I Komnenos i hans krig mot de muslimske seldsjukkene. Både det første og det andre korstog slo leir der.

Nikomedeia ble kortvarig holdt av det latinske riket som følge av Konstantinopels fall ved det fjerde korstog i 1204: i slutten av 1206 gjorde seneskalk Thierry de Loos den til sin base, endret kirken til sankt Sofia til en festning. Men korsfarerne besittelse ble stadig angrepet av Teodoros I Laskaris fra keiserriket Nikea. Sommeren 1207 ble Thierry de Loos tatt til fange av Laskaris’ soldater, og keiser Henrik av Flandern gikk med på å evakuere Nikomedeia i bytte mot utveksling av de Loos og andre fanger som Laskaris holdt.[13] Byen kom tilbake i bysantinsk kontroll og var det i det neste århundret, men som følge av det bysantinske nederlaget i slaget ved Bapheus i 1302 ble den truet av de ekspanderende osmanerne. Byen ble to ganger blokkert av osmanerne, i 1304 og 1330, før den til sist ble erobret i 1337.[9]

Infrastruktur

rediger
 
Fransk illustrasjon fra 1882.

Under Romerriket var Nikomedeia en kosmopolitisk og kommersiell framgangsrik by som fikk alle de bekvemmeligheter som var forventet av en betydelig romersk by. Nikomedeia var kjent for å ha rikelig tilgang på vann fra to eller tre akvedukter,[14] en av dem ble bygget i hellenistisk tid. Plinius den yngre klaget i sine epistler til Trajan at byens borgere sløste 3 518 000 sestertere på en uferdig akvedukt som to ganger havnet i byggetekniske problemer. Trajan instruerte ham å ta skritt for å få akvedukten ferdigbygd og undersøke muligheten for om det var korrupsjon bak det store sløseriet av penger.[15] Under Trajan var det også en stor romersk garnison i byen.[16] Av andre offentlige bekvemmeligheter var det et teater, en gate kranset av søyler som typisk for hellenistiske byer, og et forum.[17]

Den fremste religiøse helligdommen i førkristen tid var et tempel for Demeter som sto på et hellig område ved en høyde over havnen.[4] Byen tilpasset seg raskt til Romas offisielle kulter og ble det reist templer dedikert keiser Commodus,[18] et hellig område var dedikert til Octavianus (Augustus),[19] og et tempel for Roma ble dedikert under senrepublikken.[4]

Byen ble herjet og plyndret i 253 e.Kr. av gotere, men da Diokletianus gjorde byen til sin hovedstad i 283 satte han i gang storstilte restaureringer og fikk bygget et enormt palass, et arsenal, et myntverksted, og et nytt skipsverft.[4]

Levninger

rediger

Ruinene av den historiske byen Nikomedeia er begravd under den tett befolkede moderne tyrkiske byen İzmit. Det har i stor grad forhindret arkeologiske undersøkelser. Før urbaniseringen på 1900-tallet kunne utvalgte ruiner fra den romerske byen fortsatt bli sett, mest framtredende var seksjoner av den romerske forsvarsmuren som omkranset byen, og flere deler av akveduktene som en gang tilførte god vannforsyning til byen. Andre monumenter er fundamentene av et nymfeum (kildehelligdom vigslet til nymfer) i marmor fra 100-tallet e.Kr. ved Istabulgaten, en stor sisterne i byens jødiske gravlund, og deler av havnens mur.[4]

Jordskjelvet i İzmit i 1999 som gjorde store skader på det meste av byen, førte også til betydelige oppdagelser av antikkens Nikomedeia under den påfølgende opprydningen av murblokker og ødelagte bygninger- En mengde antikke statuer ble avdekker, statuer av antikke helligdommer som Herkules, Athena, Diokletianus, og Konstantin den store.[20]

I årene etter jordskjelvet annekterte byens kulturdirektorat mindre områder for utgravning, inkludert det stedet som er identifisert som Diokletianus’ palass og en romersk teater nært ved. I april 2016 begynte en mer omfattende utgravning av stedet for palasset under oppsyn av Kocaeli Müzesi (Kocaelis arkeologiske og etnografiske museum).[20]

Kjente innbyggere av Nikomedeia

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Levi, Peter, overs. (1984): Pausanias: Guide to Greece, bind 1 Central Greece, Penguin, ISBN 0-14-044225-1, s. 232
  2. ^ Long, George (1854.): Astacus i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Geography. London
  3. ^ Cohen, Getzel M. (1996): The Hellenistic settlements in Europe, the islands, and Asia Minor, University of California Press, ISBN 0-520-08329-6, s. 400.
  4. ^ a b c d e MacDonald, W.L. (1976): «Nicomedia NW Turkey», The Princeton Encyclopedia of Classical Sites. Princeton University Press.
  5. ^ Barnes, Timothy D. (1981): Constantine & Eusebius, s. 22.
  6. ^ a b Southern, Patricia (2001): The Roman Empire: From Severus to Constantine, s. 168.
  7. ^ Texier, C. (1839): Asie mineure, Paris; Cuenet, V. (1894): Turquie d'Asie, Paris
  8. ^ Ammianus Marcellinus, 17.7.1–8
  9. ^ a b c Kazhdan, Alexander, red. (1991): Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6, s. 1483–1484
  10. ^ Kiminas, Demetrius (2009): The Ecumenical Patriarchate. Wildside Press LLC, ISBN 978-1-4344-5876-6, s. 79
  11. ^ Terezakis, Yorgos: «Diocese of Nicomedia (Ottoman Period)», Εγκυκλοπαίδεια Μείζονος Ελληνισμού, Μ. Ασία.
  12. ^ Turner, David (1990): «The Politics of Despair: The Plague of 746–747 and Iconoclasm in the Byzantine Empire», The Annual of the British School at Athens, 85, s. 428
  13. ^ Geoffrey de Villehardouin; Shaw, M.R.B. overs. (1963): Joinville and Villehardouin: Chronicles of the Crusades, London: Penguin, s. 147, 154–156
  14. ^ Libanius: Oratories, s. 61.7.18.
  15. ^ Plinius den yngre: Epistulae, s. 10.37 & .38.
  16. ^ Plinius den yngre: Epistulae, s. 10.74.
  17. ^ Plinius den yngre: Epistulae, s. 10.49.
  18. ^ Dio Cassius: Romersk historie, s. 73.12.2.
  19. ^ Dio Cassius: Romersk historie, s. 51.20.7.
  20. ^ a b «Ancient underground city in izmit excites archaeology world», Hürriyet Daily News. 4. mars 2016
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nikomedeia&oldid=23838000»