Wikipedia

Ragarock

(Omdirigert fra «Raga rock»)

Ragarock var en stilretning innen rock eller popmusikk mellom 1965 og tidlig på 1970-tallet som tok utgangspunkt i indisk musikk med vekt på raga, som reglene for oppbyggingen av indisk musikk. Ragarock brukte ofte sitar og tabla i instrumenteringen. Ragarock er ikke vanligvis betraktet som en egen musikksjanger, men heller et generelt aspekt av enhver rock som var betydelig påvirket av klassisk indisk musikk. Ragarock er således rock karakterisert av improvisasjon eller melodiføringen i stilen til indisk rage,[1] men ettersom indisk innflytelse og påvirkning er i stor grad begrenset til 1960-tallet rock og da særlig psykedelisk rock, er ragarock begrenset til dette tiåret, skjønt indisk innflytelse kan tidvis også finnes i senere tids rockemusikk.

The Byrds i konsert 1972.
Ravi Shankar i 1988.

Både sitar og raga hadde blitt benyttet i jazz og klassisk musikk fra 1955 og utover, men det var først med The Yardbirds' «Hearts Full of Soul» som hadde en sitarlignende gitarriff spilt av Jeff Beck,[2] og The Kinks' «See My Friends», skrevet av Ray Davies og inspirert av en reise til India, at ragarock gjorde seg gjeldende. I begge tilfellene ble gitar brukt for å etterlikne sitarlyden. Det var imidlertid særlig med The Beatles’ «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)» at sitar og raga virkelig slo an.[3] Det var den første vestlige popsang som benyttet sitar, spilt av George Harrison.[2] Sangens popularitet inspirerte til en bølge av interesse for sitar og indisk lydbilde.[4][5] I henhold til forfatteren Nicholas Schaffner ble ragarock «født» med utgivelsen av «Norwegian Wood».[6]

The Beatles fulgte opp med flere sanger i samme retning, særlig av George Harrison. Musikken ble også utforsket av andre band, som The Rolling Stones, som brukte sitar på albumet Aftermath, blant annet på sangen «Paint it Black». The Byrds, The Doors, The Velvet Underground, Pink Floyd, The Moody Blues og en rekke andre band benyttet seg av indiske instrumenter og/eller raga. En betydelig innflytelse på ragarock var den klassiske indiske ragamusikken til sitarmusikeren Ravi Shankar, som selv ble et popikon ved 1966 som følge av ragarocktrenden.[7]

The Byrds’ singel fra 1966, «Eight Miles High» og dens B-side, «Why», hadde også stor innflytelse i definere ragarock. Selve begrepet «ragarock» ble skapt av The Byrds’ pressetalsmann i utgivelse av singelen og benyttet første gang på trykk av journalisten Sally Kempton i hennes omtale av «Eight Miles High» i magasinet The Village Voice.[8][9]

Lyrisk innhold og orientalisme

rediger
 
George Harrison var den første rockemusiker som spilte sitar på en plateinnspilling.

En del forskere har nærmet seg ragarock og annen bruk av ikke-vestlige musikalsk materiale i vestlig populærmusikk fra sosiologisk perspektiv, særlig som en manifestasjon av orientalisme. Vanlige temaer i sangtekstene til ragarock var blant annet bruk av narkotika, seksuell utforskning og åndelighet.

The Byrds’ «Eight Miles High», skrevet av Roger McGuinn ble forbudt på amerikansk radio da den ble tolket som en sang som forherliget bruk av LSD ved at «high» ble tolket som stoffpåført eufori.[10][11] I et intervju i Pop Chronicles i 1968 nektet Roger McGuinn for at sangen var narkotikarelatert og ragarock.[12] David Crosby, som var med på å skrive «Why», avviste også begrepet.[10]

The Beatles’ «Love You To» reflekterte motkulturell ideologi[13] og i henhold til musikkskribenten Kenneth Womack fremmet sangen hedonisme og kjødelig streben,[14] mens John Lennons sangtekst på «Tomorrow Never Knows» var tatt fra boken The Psychedelic Experience: A Manual Based on the Tibetan Book of the Dead av Timothy Leary, Richard Alpert og Ralph Metzner.[15] Delvis under Ravi Shankars rettledning kanaliserte Harrison læringen av de hinduistiske Vedaene inn i sin sangtekst for sangen «Within You Without You»,[16] således fremmet et budskap som også tjente som etos bak hippienes kjærlighetssommer i 1967.[17]

Jonathan Bellman har skrevet at «The Kinks’ bruk av musikalsk innflytelse fra Østen for hentyde personlige og seksuelle emner er direkte i henhold til historisk anvendelse av det eksotiske for tilkjennegi forbudt seksualitet.»[18] Bellman og andre forskere har antydet at via ragarock ble Orienten atter en gang et vestlig fantasiland, formidlet indirekte til massekulturens publikum gjennom rockemusikken.

Referanser

rediger
  1. ^ «raga rock»[død lenke], Oxford Dictionaries
  2. ^ a b Bellman, Jonathan (1998): The Exotic in Western Music, s. 297
  3. ^ «West meets East» Arkivert 15. oktober 2008 hos Wayback Machine., Soundscapes
  4. ^ Lavezzoli, Peter (2006): The Dawn of Indian Music in the West, s. 171.
  5. ^ Brend, Mark (2005): Strange Sounds: Offbeat Instruments and Sonic Experiments in Pop, s. 146, 147, 154.
  6. ^ Schaffner, Nicholas (1982): The British Invasion: From the First Wave to the New Wave, s. 66.
  7. ^ Stab (9. september 1966): «Psychedelic Art», Life, s. 68.
  8. ^ Bellman, Jonathan (1998): The Exotic in Western Music, s. 351.
  9. ^ Hjort, Christopher (2008): So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965–1973), s. 88.
  10. ^ a b Lavezzoli, Peter (2006): The Dawn of Indian Music in the West, s. 156.
  11. ^ Rogan, Johnny (1998): The Byrds: Timeless Flight Revisited, s. 158–162.
  12. ^ «The Rubberization of Soul: The Great Pop Music Renaissance», Pop Chronicles: Show 35, University of North Texas.
  13. ^ Harris, John (2003): «Cruel Britannia», Mojo Special Limited Edition: 1000 Days of Revolution (The Beatles' Final Years – Jan 1, 1968 to Sept 27, 1970). London: Emap. s. 41.
  14. ^ Womack, Kenneth (2007): Long and Winding Roads, s. 140.
  15. ^ Eder, Bruce: «Quintessence Biography», AllMusic.
  16. ^ Lavezzoli, Peter (2006): The Dawn of Indian Music in the West, s. 177–179.
  17. ^ Womack, Kenneth (2007): Long and Winding Roads, s. 176–177.
  18. ^ Bellman, Jonathan (1998): The Exotic in Western Music, s. 304.

Litteratur

rediger
  • Bellman, Jonathan (1998): The Exotic in Western Music. Lebanon, New Hampshire: UPNE. ISBN 1-55553-319-1.
  • Brend, Mark (2005): Strange Sounds: Offbeat Instruments and Sonic Experiments in Pop. San Francisco, CA: Backbeat Books. ISBN 978-0-879308551.
  • Hjort, Christopher (2008): So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star: The Byrds Day-By-Day (1965–1973). London: Jawbone Press. ISBN 1-906002-15-0.
  • Lavezzoli, Peter (2006): The Dawn of Indian Music in the West. New York, NY: Continuum. ISBN 0-8264-2819-3.
  • Rogan, Johnny (1998): The Byrds: Timeless Flight Revisited. Rogan House. ISBN 0-9529540-1-X.
  • Schaffner, Nicholas (1982): The British Invasion: From the First Wave to the New Wave. New York, NY: McGraw-Hill. ISBN 0-07-055089-1.
  • Womack, Kenneth (2007): Long and Winding Roads: The Evolving Artistry of the Beatles. New York, NY: Continuum. ISBN 978-0-8264-1746-6.

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ragarock&oldid=23753318»