Uruk

Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia. Byen lå ved Eufrats nedre løp, rundt 35 kilometer øst for den nåværende byen Samawah i det sørlige Irak. Oldtidsbyen har også gitt navn til den såkalte urukperioden (år 4100–2900 fvt).

Artikkelen inngår i serien om Mesopotamia
Eufrat Tigris Assyriologi
Byer / Imperier
Sumer: Uruk Ur Eridu Kisj Lagasj Nippur Det akkadiske rike: Akkad Babylon Isin Mari Susa Assyria: Assur Ninive Nuzi Nimrud Assyriske palassrelieffer Babylonia: Babylon Kaldea Elam Amoritter Ziggurat Hurritter Mitanni Kassitter Urartu Hettittene
Kronologi
Den sumeriske kongeliste Konger av Assyria Konger av Babylonia
Språk
Kileskrift Sumerisk Akkadisk Elamittisk Hurrittisk Amorittisk Hettittisk
Mytologi
Enuma Elish Gilgamesj Marduk

Fakta

Uruk (Unug) ble ifølge den sumeriske kongelisten grunnlagt av kong Enmerkar rundt år 4500 fvt., og fram til cirka år 2000 fvt. var byen et viktig handelssenter. Byen er blant annet kjent som «skriftspråkets vugge», siden kileskriften oppsto her omkring år 3200 fvt. De eldste kjente beskrevne leirtavlene, med lister over handelstransaksjoner og fordeling av mat, er fra tiden rundt år 3200 fvt. Før kileskriften oppsto fantes kun billedskrift.

Midt i byen lå det flere store offentlige bygninger, som trolig ble brukt til møter og religiøse formål. Tempelet «Eanna» («Himmelhuset») var reist til ære for bygudinnen «Inanna». En stor plattform av stein ble bygget midt i byen, og på denne ble hovedtempelet reist. Dette var et terrassert tempel, som i ettertid ble modell for mange lignende templer, ofte kalt ziggurater, deriblant Babels tårn.

I den sentrale perioden bodde det trolig omkring 20 000 mennesker i Uruk, og kanskje like mange i landskapene rundt byen. Illustrasjoner på såkalte sylindersegl vitner om væpnet konflikt med nabofolk og avstraffelser av fanger.

Uruk var kontinuerlig befolket fra den ble grunnlagt og fram til folk begynte å forlate området rundt år 300 i vår tidsregning, trolig som følge av både naturlige og menneskeskapte påvirkninger. På dette tidspunktet var naturressursene i området rundt byen utarmet, slik at byen ikke lenger hadde verken politisk eller kommersiell makt. Byen ble liggende forlatt og begravet, til den i 1853 ble gravd ut av den engelske arkeologen, geologen og oppdageren William Loftus for British Museum.

• 
  Kart over bystater i Sumer
• 
  Kart over Uruks ekspansjon
• Uruk
  (animasjon, tysk tale)

Sagn

Uruk skal ha vært hjemstedet til sagnkongen Gilgamesj, helten i eposet Gilgamesj. Sagnkongen skal ha hersket i Uruk omkring år 2900–2700 fvt. Han regnes blant kongene i tidlig dynastisk tid i Mesopotamia. Gilgamesj utførte mange heltedåder og skal også ha fått bygget en nesten 10 km lang mur rundt byen.

Helten Gilgamesj bygde muren rundt sauekveen Uruk... Se på muren; den har glans som kobber... Stig opp på Uruks bymur og gå rundt den, undersøk fundamentet og mursteinene grundig, er ikke [til og med kjernen i] muren laget av brent murstein?

– fra Gilgamesj-eposet, første tavle