Vestfold og Telemark var et norsk fylke på Østlandet som ble etablert 1. januar 2020, og oppløst fra 1. januar 2024.[1] Fylket besto av de tidligere fylkene Telemark og Vestfold. Fylkene ble tvangssammenslått i 2020 av regjeringen Solberg. Stortinget vedtok 14. juni 2022 å oppløse fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker.[trenger oppdatering][2] Oppløsningen av Vestfold og Telemark fylke trådte i kraft 1. januar 2024, og fra samme dato er Telemark fylke og Vestfold fylke separate fylker.
Telemark stemte mot sammenslåing, mens Vestfold stemt for. Fylkene ble tvangssammenslått av regjeringen Solberg i 2020.[4] Selv om fylkeskommunen er slått sammen er Telemark og Vestfold fortsatt i andre administrative sammenhenger to separate områder, og de to fylkene utgjør hvert sitt valgdistrikt og lagsogn. Drøyt 87 % av fylkets areal utgjøres av landskapet Telemark, mens 59 % av befolkningen bor i Vestfold. Fylket ligger i to forskjellige bispedømmer; Telemark tilhører Agder og Telemark bispedømme mens Vestfold tilhører Tunsberg bispedømme. Fylket grenser til Viken i nord og øst, Agder i sør, Vestland i vest og Rogaland i sørvest.
Fylket omfattet et areal på 17 466 km²[5] med 417 127 innbyggere og en befolkningstetthet på 23,8 innb./km² per 1. juli 2018.[6]
Vestfold og Telemark har en stor variasjon av sentralisert og desentralisert befolkning. 83% av det tidligere fylkets innbyggere bor på bare 3 642 km² i det sydøstlige hjørnet i de to tilgrensende distrikteneGrenland og Vestfold, tilsvarende 20 % av arealet. De ni mest folkerike kommunene, og de fem største tettstedene i fylket ligger i disse distriktene og har en befolkningstetthet på 95,9 innb./km²; dette er nesten rundt tre ganger høyere enn det europeiske gjennomsnittet.[7] Distriktene som omfatter det tettbefolkede området av det tidligere fylket utgjør en sentral del av regionen rundt Oslofjorden, som er Norges mest urbaniserte område. Grenland og særdeles Vestfold er svært sammenknyttet med områder som Drammensregionen, Stor-Oslo og Fredrikstad/Sarpsborg, som tilsammen har en befolkning på over 1,7 millioner, altså ca 30% av den norske befolkningen. De største delene av fylket, Øvre Telemark, har derimot liten tilknytning til disse områdene, og er preget av bygder, skog, fjell og, i motsetning til de de store nord-sørgående dalførene på Østlandet ellers, et komplisert nettverk av daler.
Telemark og Vestfold er historisk og kulturelt to forskjellige regioner, med hver sin identitet, og ved sammenslåingen ble det derfor valgt et dobbeltnavn.[8]
Vestfold og Telemark besto av tidligere Telemark fylke og Vestfold fylke, unntatt Svelvik kommune, som ble overført til Viken.
Telemark fylke ble etablert i 1919 som en videreføring av det tidligere Bratsberg amt, som hadde vært et len og amt siden unionen med Danmark. Bratsberg amt og det senere Telemark fylke består av flere tildels overlappende historiske distrikter. Selve navnet Telemark omfattet ikke opprinnelig områdene ved kysten, og mindretallet på Stortinget gikk derfor inn for navnet Grenland-Telemark da det moderne fylket ble etablert.
Vestfold fylke ble etablert i 1919 som en videreføring av det tidligere Jarlsberg og Larviks amt. Sistnevnte ble selv etablert i 1821 da grevskapene Laurvig og Jarlsberg ble avviklet og slått sammen til et felles amt.
En eventuell sammenslåing av fylker i Norge hadde vært diskutert i flere år, med ulike konstellasjoner. Telemark fylkesting stemte i april 2017 mot sammenslåing med Vestfold.[9] Vestfold fylkesting hadde vedtak på at fylket ønsket sammenslåing med både Telemark og Buskerud.[10] Stortinget vedtok sammenslåing av Telemark og Vestfold 8. juni 2017 med virkning fra 1. januar 2020.[4]
Tidlig i forhandlingene ble navnet «Skagerrak» brukt om det sammenslåtte fylket; dette er navnet på et havområde som ligger langs fylkets kyst. Skagerak er historisk, og fortsatt viktig for de sydlige og mest sentrale delene av fylket, men strekningen har sitt navn fra den Nederlandske betegnelsen på kyststrekningen ved Skagen i Danmark på motsatt side av havet, og forhandlingsutvalget ble derfor tidlig enige om å finne et annet navn.[11]Språkrådet anbefalte navnet Telemark og Vestfold som navn på den nye regionen. Telemark fylkesting fattet vedtak om at navnet Telemark måtte være med i det nye regionnavnet, mens Vestfold foreslo navnet Vest-Viken, som fikk kritikk blant annet fordi navnet opprinnelig ble skapt av Nasjonal Samling som navn på Buskerud og Vestfold, og fordi Telemark fylkesting mente det uansett var lite relevant for Telemark, som stort sett ligger utenfor det historiske Viken.
10. november 2017 trakk Vestfold forslaget Vest-Viken og det ble klart at begge fylkene støttet Språkrådets forslag om Telemark og Vestfold.[12][13] I begrunnelsen for at navnet Telemark måtte være med het det at Telemark er en innarbeidet merkevare og at det vil være helt feil å ikke bruke dette navnet videre, og at dette argumentet også taler for at det bør stå foran Vestfold i navnet.[11] Navnet ble endelig bestemt å skulle være Vestfold og Telemark fra 1. januar 2020.[14] Per 2018 er den alfabetiske formen Telemark og Vestfold brukt i navnene på ulike offentlige virksomheter[15] og de to formene er omtrent like mye brukt i språkbruk ellers.
Hvor hovedstedene for fylkeskommunen og det daværende fylkesmannsembetet (nå statsforvalterembetet) skulle være skapte også en het og lang debatt mellom de daværende fylkestingene i de to tidligere fylkene.[16] Telemark fylkesting ga et klart uttrykk for at de ville ha fylkesmannens hovedsete i Skien og fylkeskommunens sete i Tønsberg[17], men underveis så hadde regjeringen allerede lagt fylkesmannsembetet hovedkontor til Tønsberg.[18] Selv stemte Vestfold fylkesting for at fylkesrådmennene skulle få fullmakt til å utrede nytt hovedsete fra 2023[19], men daværende kommunalminister Jan Tore Sanner sa at ingen av de tidligere fylkene skulle ha både fylkesmannen og fylkeskommunen samlet i sitt tidligere fylke.
Sanner advarte til slutt de daværende fylkesordførerne og fylkestingene om at det kunne bli iverksatt statlig innblanding underveis i sammenslåingsprosessen, dersom fylkestingene ikke kom til enighet eller fattet vedtak om valg av fylkeshovedstad innen kort tid. Ettersom innblanding ikke var ønskelig av noen av fylkestingene, så ble det til slutt vedtatt av fylkestingene at fylkeshovedstaden skulle bli Skien, til tross for at dette var i mot begge fylkestingenes egne ønsker.
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark ble slått sammen til ett embete 1. januar 2019, med Per Arne Olsen som fylkesmann og Tønsberg som hovedsete.[20] Fra 1. januar 2021 er navnet på embetet endret til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, med Per Arne Olsen fortsettende i embetet med sin nye tittel som statsforvalter og Tønsberg fortsatt som hovedsete.
Fordeling av kommuner som støtter (grønn) og er imot (rosa) deling av Vestfold og Telemark.
Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 varslet SV et stortingsforslag som åpner for at tvangssammenslåtte fylker kan oppheve tvangssammenslåingen dersom de ønsker det.[21]
Fylkestinget vedtok med stort flertall den 15. februar at det skal søkes om deling av storfylket og opprettelse av to nye fylkeskommuner, Vestfold og Telemark. I forkant av debatten ble spørsmålet sendt på høring til kommunene, og dette viste et stort flertall som gikk inn for deling. Voteringen i fylkestinget gav som resultat at 42 representanter stemte for at det skal søkes om deling av fylket, og 19 stemte for at fylket skal opprettholdes. Stortinget vedtok 14. juni 2022 deling av storfylket Vestfold og Telemark med virkning fra 1. januar 2024, og to nye Vestfold og Telemark fylkeskommuner opprettes fra samme dato.[22][23]
Vestfold og Telemark fylke består av følgende tradisjonelle distrikter. For det tidligere Telemark fylkes vedkommende er distriktsinndelingen svært kompleks og overlappende, og definisjonene har endret seg over tid.
Det tidligere Telemark fylke (tidligere kalt Bratsberg amt)
Fylkeskommunen ble styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde 61 representanter.[25] Den politiske posisjonen i fylkestinget besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, med støtte fra MDG og Rødt. Til sammen hadde de fem partiene 36 av 61 representanter, et flertall, i fylkestinget.
Sandefjord lufthavn, TorpE18, Farrisbrua ved LarvikSkien jernbanestasjon
Fylket krysses av to store jernbanelinjer, Vestfoldbanen, operert av Vy med Skien stasjon som endestasjon, og Sørlandsbanen, operert av Go-Ahead. Fylket har også mindre jernbanestrekninger, blant disse, Bratsbergsbanen som forbinder Vestfoldbanen med Sørlandsbanen.
Det går to europaveier gjennom det tidligere fylket. E18 Krysser fylket i syd, E134 i nord. R36 er en annen viktig vei som forbinder Øvre Telemark med resten av fylket.
E18 og Vestfoldbanen kan beskrives som hovedtransportårene i fylket, da disse forbinder alle de store tettstedene med hverandre.
Østlandets nest største lufthavn, Sandefjord lufthavn, ligger her. Det er sekundærflyplass for Oslo, og hovedflyplass for mange ruter for befolkningen på vestsiden av Oslofjorden. Det ligger også flere mindre flyplasser rundt om i fylket, som for eksempel Skien lufthavn, Tønsberg flyplass og Notodden lufthavn.
Langs kysten finner man mye båttraffikk, både privat, kommersiell og innenfor industri og handel.[trenger referanse]
Vestfold og Telemark fylkeskommune har til sammen ca. 3800 ansatte.[34]
Fylkeskommunen har fylkeshus i Skien og Tønsberg, med tidligere Telemark fylkeskommunes fylkeshus i Skien (Fylkesbakken 10) som midlertidig hovedsete og tidligere Vestfold fylkeskommunes fylkeshus i Tønsberg (Svend Foyns gate 9) som en regional møteplass.
Det er planlagt at fylkeskommunens hovedadministrasjon skal flytte fra Fylkesbakken 10 til Torggata 18 i Skien i løpet av 2020. Flyttingen vil skje gradvis.[35]
Horten
Holmestrand
Tønsberg
Sandefjord
Larvik
Porsgrunn
Skien
Notodden
Færder
Siljan
Bamble
Kragerø
Drangedal
Nome
Midt-Telemark
Tinn
Hjartdal
Seljord
Kviteseid
Nissedal
Fyresdal
Tokke
Vinje
Vestfold og Telemark
