Hopp til innhold

Helmuth von Moltke (1800–1891): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
PaulVIF (diskusjon | bidrag)
Patruljører
70 983 redigeringer
Telaneo (diskusjon | bidrag)
Patruljører
137 148 redigeringer
Tagg: 2017-kilderedigering
 
(28 mellomliggende versjoner av 12 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks militær person
{{Infoboks militær person}}
| navn = Helmuth von Moltke
| levde = [[26. juni]] [[1800]] - [[24. april]] [[1891]]
| født = [[26. juni]] [[1800]]
| død = [[24. april]] [[1891]]
| bilde = Helmuth von Moltke (1800-1891).jpg
| bildestørrelse = 200px
| bildetekst = Helmuth von Moltke
| kallenavn = Moltke den eldre<br />Den store tause («''Der große Schweiger''»)
| fsted = [[Fil:Flagge Großherzogtümer Mecklenburg.svg|22px]] [[Parchim]], [[Mecklenburg-Vorpommern|Mecklenburg-Schwerin]]
| dsted = {{flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Berlin]]
| troskap = {{flagg|Danmark}} [[Danmark]] [[1818]]&ndash;[[1822]]<br />[[Fil:Flag of Prussia (1803).gif|border|22px|Preussens flagg]] [[Preussen]] [[1822]]&ndash;[[1835]] og [[1842]]&ndash;[[1871]]<br />[[Fil:Flag of the Ottoman Empire (1453-1844).svg|22px|Det osmanske rikets flagg]] [[Det osmanske riket]] [[1835]]&ndash;[[1842]] <br />{{flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyske keiserriket]] fra [[1871]]
| tjenestetid = [[1822]]&ndash;[[1888]]
| rang = [[Generalfeltmarskalk]]
| enhet =
| kommandoer = [[Tysklands generalstab|Den prøyssiske generalstab]] [[1857]]&ndash;[[1888]]
| slag = [[Andre slesvigske krig]]<br />[[Den østerriksk-prøyssiske krig]]<br />[[Den fransk-prøyssiske krig]]
| utmerkelser = [[Jernkorset|Jernkorsets storkors]]<br />[[Den sorte ørns orden]]<br />[[Pour le Mérite]]<br />[[Greve]] i [[1870]]
| senere =
}}
'''Helmuth Karl Bernhard Graf von Moltke''' den eldre (født [[26. oktober]] [[1800]] i [[Parchim]], død [[24. april]] [[1891]] i [[Berlin]]) var en tysk [[greve]] og [[generalfeltmarskalk]]. Han regnes som en av de mest begavede hærførere i det [[19. århundre]]. Han kalles ''den eldre'' for å skille ham fra nevøen [[Helmuth Johannes Ludwig von Moltke]].
'''Helmuth Karl Bernhard Graf von Moltke''' den eldre (født [[26. oktober]] [[1800]] i [[Parchim]], død [[24. april]] [[1891]] i [[Berlin]]) var en tysk [[greve]] og [[generalfeltmarskalk]]. Han regnes som en av de mest begavede hærførere i det [[19. århundre]]. Han kalles ''den eldre'' for å skille ham fra nevøen [[Helmuth Johannes Ludwig von Moltke]].


Linje 31: Linje 12:
Tilbake i Preussen ble han i 1842 major, i 1851 oberst og i 1856 generalmajor. I oktober 1857 ble han [[Tysklands generalstab|generalstabssjef]] og 1859 generalløytnant. Han planla [[Andre slesvigske krig|felttoget mot Danmark i 1864]], samt krigen [[Den østerriksk-prøyssiske krig|mot Østerrike i 1866]]. Moltke ledet de tyske styrkene under [[den fransk-prøyssiske krig]] 1870-1871, som førte til opprettelsen av en tysk nasjonalstat. Under krigen ble han opphøyet i [[greve]]standen og utnevnt til [[generalfeltmarskalk]] den 16. juni 1871, da den seierrike arméen holdt sitt inntog i [[Berlin]].
Tilbake i Preussen ble han i 1842 major, i 1851 oberst og i 1856 generalmajor. I oktober 1857 ble han [[Tysklands generalstab|generalstabssjef]] og 1859 generalløytnant. Han planla [[Andre slesvigske krig|felttoget mot Danmark i 1864]], samt krigen [[Den østerriksk-prøyssiske krig|mot Østerrike i 1866]]. Moltke ledet de tyske styrkene under [[den fransk-prøyssiske krig]] 1870-1871, som førte til opprettelsen av en tysk nasjonalstat. Under krigen ble han opphøyet i [[greve]]standen og utnevnt til [[generalfeltmarskalk]] den 16. juni 1871, da den seierrike arméen holdt sitt inntog i [[Berlin]].


== Politisk karrière ==
== Politisk karriere ==
Fra [[1867]] representerte han det konservative parti i [[Det nordtyske forbund]]s riksdag og senere i keiserrikets riksdag. Fra 1881 var han såkalt ''Alterspräsident''. Fra [[1872]] var han også medlem av [[Preußisches Herrenhaus|Overhuset]] i Preussen.
Fra [[1867]] representerte han det konservative parti i [[Det nordtyske forbund]]s riksdag og senere i keiserrikets riksdag. Fra 1881 var han såkalt ''Alterspräsident''. Fra [[1872]] var han også medlem av [[Preußisches Herrenhaus|Overhuset]] i Preussen.


I 1888 søkte han avskjed som generalstabssjef, og to år senere feiret han sin 90-årsdag med pomp og prakt.
I 1888 søkte han avskjed som generalstabssjef, og to år senere feiret han sin 90-årsdag med pomp og prakt.


== Kuriosa ==
== Forfatterskap ==
[[Fil:Parchim Moltke Denkmal.jpg|thumb|right|Statue (i [[Parchim]])]]
Moltke supplerte som yngre offiser sine inntekter med oversettelser og forfatterskap. Hans krigsberetninger kan stadig leses som litteratur.

Moltke skrev om militær[[strategi]] under innflytelse av [[Carl von Clausewitz]]' verk «Vom Kriege». Hans oppfattelse var at det er viktig å holde flere valgmuligherer åpne, ettersom bare krigens begynnelse lar seg planlegge. I konsekvens av dette er det de militære lederes oppgave å forberede seg grundig på alle mulige hendelsesforløp. Hans tanker kan sammenfattes i den kjente setning «''Ingen plan overlever første kontakt med fienden''» og den mindre kjente «''krig er et spørsmål om hensiktsmessighet''».

Under tiårene nærmest etter Clausewitz død 1831 var andre militærteoretiske tenkere som [[Antoine-Henri Jomini]] gitt mer oppmerksomhet, og det var ikke minst ved Moltke som Clausewitz' tenkning intok den sentrale stilling i vesterlandets militærteoretiske tenkning som den har hatt siden Moltkes tid. På grunn av Preussens store krigsframganger vakte Moltke og hans prinsipper for krigføring stor interesse både i andre land og under lang tid etter hans død. Selv om Moltke forfattet en del bøker og andre skrifter torde imidlertid hans faktiske virksomhet snarere enn hans bøker å ha vært det som gav inspirasjon til andres militære tenkning. Han anses blant annet for å være det moderne militærbyråkratiets skaper, gjennom den sentrale rolle som den prøyssiske generalstaben og den militære planleggingen fikk i Preussens krig.

== Verker ==
[[Fil:Moltke TF 1869 1.jpg|thumb|Første side ''Aus den Verordnungen für die höheren Truppenführer vom 24. Juni 1869'']]
* ''Zwei Freunde'' (novelle), 1827.
* ''Briefe über die Zustände und Begebenheiten in der Türkei 1835–39.'' 1841 (utvalg i: ''Unter dem Halbmond'').
** Neuere Auswahl mit einer Einleitung von Max Horst: ''Briefe aus der Türkei'', Albert Langen-Georg Müller Verlag, München 1938.
* ''Der russisch-türkische Feldzug 1828–29.'' 1845.
* ''Briefe aus Russland<!--sic!-->''. Berlin, [[Gebrüder Paetel Verlag|Paetel]] 1877.
* ''Wanderbuch: Handschriftl. Aufzeichnungen aus d. Reisetagebuch.'' Berlin, [[Gebrüder Paetel Verlag|Paetel]] 1879.
* ''Geschichte des Deutsch-Französischen Krieges von 1870–71.'' 1891.
* ''Briefe an seine Braut und Frau.'' 1893.
* ''Gesammelte Schriften und Denkwürdigkeiten.'' 1899.
* ''Moltke. Aufzeichnungen, Briefe, Schriften, Reden.'' 1922.

== Kuriosum ==
[[Moltkebreen]] på østkysten av [[Spitsbergen]] på [[Svalbard]] er oppkalt etter von Moltke.
[[Moltkebreen]] på østkysten av [[Spitsbergen]] på [[Svalbard]] er oppkalt etter von Moltke.


== Referanser ==
<references/>


== Litteratur ==
{{startboks}}
* Eberhard Kessel: ''Moltke.'' K. F. Koehler, Stuttgart 1957.
* Franz Herre: ''Moltke. Der Mann und sein Jahrhundert.'' Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1984, ISBN 3-421-06213-7.
* German Werth: ''Der Krimkrieg. Geburtsstunde der Weltmacht Russland.'' Ullstein, Frankfurt/M , Berlin 1989, ISBN 3-548-34949-8.
* Roland G. Foerster (utg.): «Generalfeldmarschall von Moltke. Bedeutung und Wirkung» i ''Beiträge zur Militärgeschichte'', Band 33, München 1991, ISBN 3-486-55900-1.
* {{NDB|18|13|17|Moltke, Helmuth Graf|Heinrich Walle|118583387}}
* Manfred Jatzlauk: ''Helmuth von Moltke'' (Schriften des Ateliers für Porträt- und Historienmalerei), Schwerin 2000, ISBN 3-00-006794-9.
* Wolfgang Venohr: ''Helmuth von Moltke'', i Sebastian Haffner og Wolfgang Venohr: ''Preußische Profile.'' Neuausgabe Berlin 2001, s. 117–139.
* {{ADB|52|447|458|Moltke, Helmuth Graf von|Bernhard von Poten|ADB:Moltke, Helmuth Graf von}}
* Olaf Jessen: ''Die Moltkes. Biographie einer Familie'', C. H. Beck, München 2010, ISBN 978-3-406-60499-7.
* Gerhard P. Groß: ''Mythos und Wirklichkeit. Geschichte des operativen Denkens im deutschen Heer von Moltke d.Ä. bis Heusinger''. Ferdinand Schöningh, Paderborn 2012, ISBN 978-3-506-77554-2.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikiquote|Helmuth Karl Bernhard von Moltke}}
* {{Wikisource-de|Helmuth Karl Bernhard von Moltke}}
* {{DNB-Portal|118583387}}
* [http://www.nps.gov/edis/photosmultimedia/audio-wangemann-1889-1890-european-recordings.htm Thomas Edison National Historical Park: Tonaufnahmen Moltkes aus dem Jahr 1889]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Karl von Reyher]]|Hva=[[Tysklands generalstab|Prøyssisk og tysk generalstabssjef]]|Startår=[[1857]]|Sluttår=[[1888]]|Etterfølger=[[Alfred Graf von Waldersee]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Karl von Reyher]]|Hva=[[Tysklands generalstab|Prøyssisk og tysk generalstabssjef]]|Startår=[[1857]]|Sluttår=[[1888]]|Etterfølger=[[Alfred Graf von Waldersee]]}}
{{sluttboks}}
{{Sluttboks}}


{{Mal:Sjef for Tysklands generalstab}}
{{Sjef for Tysklands generalstab}}


{{Autoritetsdata}}
⚫
{{DEFAULTSORT:Moltke, Helmuth von}}

⚫
{{STANDARDSORTERING:Moltke, Helmuth von}}
[[Kategori:Danske offiserer]]
[[Kategori:Danske offiserer]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Generalfeltmarskalker]]
[[Kategori:Tyske generalfeltmarskalker]]
[[Kategori:Personer fra den østerriksk-prøyssiske krig]]
[[Kategori:Personer fra den østerriksk-prøyssiske krig]]
[[Kategori:Personer fra andre slesvigske krig]]
[[Kategori:Personer fra andre slesvigske krig]]
[[Kategori:Personer fra den fransk-prøyssiske krig]]
[[Kategori:Personer fra den fransk-tyske krig]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Den sorte ørns orden]]
[[Kategori:Den sorte ørns orden]]
[[Kategori:Jernkorset]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets storkors]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Parchim]]
[[Kategori:Personer fra Parchim]]
[[Kategori:Fødsler i 1800]]
[[Kategori:Fødsler i 1800]]
[[Kategori:Dødsfall i 1891]]
[[Kategori:Dødsfall i 1891]]

{{Link UA|hu}}
{{Link AA|ja}}

Siste sideversjon per 18. jun. 2023 kl. 02:04

Helmuth von Moltke
Født26. okt. 1800[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Parchim[5]
Død24. apr. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Berlin[6]
BeskjeftigelseSkribent, offiser, historiker, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike (1871–1891)
  • medlem av Preußisches Herrenhaus (1872–)
  • medlem av Det tyske tollparlamentet Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet prøyssiske krigsakademiet
FarFriedrich Philipp Victor von Moltke
SøskenAuguste Brist
PartiDeutschkonservative Partei
Konservative Partei
NasjonalitetKongeriket Preussen
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser
12 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Den sorte ørns orden
Æresborger av Berlin
Æresborger av München
Storkorset av Leopoldsordenen
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
1. klasse av Sankta Annas orden
Den hvite ørns orden
Andreasordenen
2. klasse av Sankt Georgsordenen
Storkors av Savoias militærorden
Sankt Stefans orden
VåpenartDen prøyssiske armé
Militær gradGeneral, generalfeltmarskalk (16. juni 1871)
Deltok iDen fransk-tyske krig, Andre slesvigske krig, Den østerriksk-prøyssiske krig
Signatur
Helmuth von Moltkes signatur
Helmuth von Moltke på Commons

Helmuth Karl Bernhard Graf von Moltke den eldre (født 26. oktober 1800 i Parchim, død 24. april 1891 i Berlin) var en tysk greve og generalfeltmarskalk. Han regnes som en av de mest begavede hærførere i det 19. århundre. Han kalles den eldre for å skille ham fra nevøen Helmuth Johannes Ludwig von Moltke.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den danske generalløytnant Friedrich Philipp Victor von Moltke og tilhørte en av de eldste mecklenburgske uradelsslekter. Familien flyttet i 1805 til Holstein, men ble ruinert da både landeiendommene og boligen i Lübeck ble plyndret av franske styrker under Napoleonskrigene. Moltke vokste derfor opp i vanskelige kår og ble allerede som 11-åring sendt på kadettskole i København.

Militær karriere

[rediger | rediger kilde]

Her fikk han sin første utdannelse som landkadett og ble dansk offiser i januar 1818. Han tjenestegjorde ved det kongelige hoff i København som sekondløytnant i infanteriet. Han forlot Danmark og trådte inn i det 8. prøyssiske infanteriregiment i 1822. Etter utdannelse ved Det prøyssiske krigsakademiet 1828-31 arbeidet han med topografiske emner og ble etter forfremmelse til premierløytnant tilknyttet generalstaben. I 1835 reiste han til Det osmanske riket og ble lagt merke til av sultan Mahmud II, som ba ham delta i arbeidet med å omorganisere den tyrkiske arméen.

Han gjorde flere merkbare endringer, ledet fortifikasjonsarbeider i Bulgaria og ved Dardanellene og fulgte den tyrkiske arméen på felttogene mot kurderne (1838) og egypterne (1839).

Tilbake i Preussen ble han i 1842 major, i 1851 oberst og i 1856 generalmajor. I oktober 1857 ble han generalstabssjef og 1859 generalløytnant. Han planla felttoget mot Danmark i 1864, samt krigen mot Østerrike i 1866. Moltke ledet de tyske styrkene under den fransk-prøyssiske krig 1870-1871, som førte til opprettelsen av en tysk nasjonalstat. Under krigen ble han opphøyet i grevestanden og utnevnt til generalfeltmarskalk den 16. juni 1871, da den seierrike arméen holdt sitt inntog i Berlin.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Fra 1867 representerte han det konservative parti i Det nordtyske forbunds riksdag og senere i keiserrikets riksdag. Fra 1881 var han såkalt Alterspräsident. Fra 1872 var han også medlem av Overhuset i Preussen.

I 1888 søkte han avskjed som generalstabssjef, og to år senere feiret han sin 90-årsdag med pomp og prakt.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]
Statue (i Parchim)

Moltke supplerte som yngre offiser sine inntekter med oversettelser og forfatterskap. Hans krigsberetninger kan stadig leses som litteratur.

Moltke skrev om militærstrategi under innflytelse av Carl von Clausewitz' verk «Vom Kriege». Hans oppfattelse var at det er viktig å holde flere valgmuligherer åpne, ettersom bare krigens begynnelse lar seg planlegge. I konsekvens av dette er det de militære lederes oppgave å forberede seg grundig på alle mulige hendelsesforløp. Hans tanker kan sammenfattes i den kjente setning «Ingen plan overlever første kontakt med fienden» og den mindre kjente «krig er et spørsmål om hensiktsmessighet».

Under tiårene nærmest etter Clausewitz død 1831 var andre militærteoretiske tenkere som Antoine-Henri Jomini gitt mer oppmerksomhet, og det var ikke minst ved Moltke som Clausewitz' tenkning intok den sentrale stilling i vesterlandets militærteoretiske tenkning som den har hatt siden Moltkes tid. På grunn av Preussens store krigsframganger vakte Moltke og hans prinsipper for krigføring stor interesse både i andre land og under lang tid etter hans død. Selv om Moltke forfattet en del bøker og andre skrifter torde imidlertid hans faktiske virksomhet snarere enn hans bøker å ha vært det som gav inspirasjon til andres militære tenkning. Han anses blant annet for å være det moderne militærbyråkratiets skaper, gjennom den sentrale rolle som den prøyssiske generalstaben og den militære planleggingen fikk i Preussens krig.

Verker

[rediger | rediger kilde]
Første side Aus den Verordnungen für die höheren Truppenführer vom 24. Juni 1869
  • Zwei Freunde (novelle), 1827.
  • Briefe über die Zustände und Begebenheiten in der Türkei 1835–39. 1841 (utvalg i: Unter dem Halbmond).
    • Neuere Auswahl mit einer Einleitung von Max Horst: Briefe aus der Türkei, Albert Langen-Georg Müller Verlag, München 1938.
  • Der russisch-türkische Feldzug 1828–29. 1845.
  • Briefe aus Russland. Berlin, Paetel 1877.
  • Wanderbuch: Handschriftl. Aufzeichnungen aus d. Reisetagebuch. Berlin, Paetel 1879.
  • Geschichte des Deutsch-Französischen Krieges von 1870–71. 1891.
  • Briefe an seine Braut und Frau. 1893.
  • Gesammelte Schriften und Denkwürdigkeiten. 1899.
  • Moltke. Aufzeichnungen, Briefe, Schriften, Reden. 1922.

Kuriosum

[rediger | rediger kilde]

Moltkebreen på østkysten av Spitsbergen på Svalbard er oppkalt etter von Moltke.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Helmuth Karl Bernhard von Moltke, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0043285[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Helmuth Moltke (der Ältere), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id moltke-helmuth, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Helmuth von Moltke the Elder, SNAC Ark-ID w6m90h9r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Eberhard Kessel: Moltke. K. F. Koehler, Stuttgart 1957.
  • Franz Herre: Moltke. Der Mann und sein Jahrhundert. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1984, ISBN 3-421-06213-7.
  • German Werth: Der Krimkrieg. Geburtsstunde der Weltmacht Russland. Ullstein, Frankfurt/M , Berlin 1989, ISBN 3-548-34949-8.
  • Roland G. Foerster (utg.): «Generalfeldmarschall von Moltke. Bedeutung und Wirkung» i Beiträge zur Militärgeschichte, Band 33, München 1991, ISBN 3-486-55900-1.
  • (de) Heinrich Walle: «Moltke, Helmuth Graf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, ISBN 3-428-00199-0, s. 13–17 (digitalisering).
  • Manfred Jatzlauk: Helmuth von Moltke (Schriften des Ateliers für Porträt- und Historienmalerei), Schwerin 2000, ISBN 3-00-006794-9.
  • Wolfgang Venohr: Helmuth von Moltke, i Sebastian Haffner og Wolfgang Venohr: Preußische Profile. Neuausgabe Berlin 2001, s. 117–139.
  • (de) Bernhard von Poten: «Moltke, Helmuth Graf von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 52, Duncker & Humblot, Leipzig 1906, s. 447–458.
  • Olaf Jessen: Die Moltkes. Biographie einer Familie, C. H. Beck, München 2010, ISBN 978-3-406-60499-7.
  • Gerhard P. Groß: Mythos und Wirklichkeit. Geschichte des operativen Denkens im deutschen Heer von Moltke d.Ä. bis Heusinger. Ferdinand Schöningh, Paderborn 2012, ISBN 978-3-506-77554-2.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (de) Helmuth Karl Bernhard von Moltke – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden
Forgjenger  Prøyssisk og tysk generalstabssjef
1857–1888 		Etterfølger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helmuth_von_Moltke_(1800–1891)&oldid=23637010»