Skum: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Image:Foam - big.jpg|thumb|right|Badeskum]] |
[[Image:Foam - big.jpg|thumb|right|Badeskum]] |
||
'''Skum''' er i bredeste forstand [[bobler]] i en [[væske]] eller [[fast stoff]]. Det er normalt et svært komplekst system bestående av [[polydisperse]] gassbobler i tynne filmer som drenerer væske fra skummet<ref>{{cite book |last1=Lucassen|first1=J. |authorlink1= |last2= |first2= |editor1-first=E. H. |editor1-last=Lucassen-Reijnders |editor1-link= |others= |title=Anionic Surfactants - Physical Chemistry of Surfactant Action|url= |format= |accessdate= |edition= |series= |volume= |date= |year= 1981|month= |origyear= |publisher= Marcel Dekker|location= NY, USA|language= english|isbn= |oclc= |doi= |id= |page= |pages= |chapter= |chapterurl= |quote= |ref= |bibcode= |laysummary= |laydate= |separator= |postscript= |lastauthoramp=}}</ref>. Skum blir også brukt om lignende systemer slik som [[skumgummi]]. Fint skum kan sees på som et [[kolloid]]. |
'''Skum''' er i bredeste forstand [[bobler]] i en [[væske]] eller [[fast stoff]]. Det er normalt et svært komplekst system bestående av [[polydisperse]] gassbobler i tynne filmer som drenerer væske fra skummet<ref>{{cite book |last1=Lucassen|first1=J. |authorlink1= |last2= |first2= |editor1-first=E. H. |editor1-last=Lucassen-Reijnders |editor1-link= |others= |title=Anionic Surfactants - Physical Chemistry of Surfactant Action|url= |format= |accessdate= |edition= |series= |volume= |date= |year= 1981|month= |origyear= |publisher= Marcel Dekker|location= NY, USA|language= english|isbn= |oclc= |doi= |id= |page= |pages= |chapter= |chapterurl= |quote= |ref= |bibcode= |laysummary= |laydate= |separator= |postscript= |lastauthoramp=}}</ref>. Skum blir også brukt om lignende systemer slik som [[skumgummi]]. Fint skum kan sees på som et [[kolloid]]. |
||
==Skumstruktur== |
|||
Skum i naturen er svært forskjellige, så studier av skum blir gjort med idealiserte matematiske systemer. [[Weaire-Phelan-strukturer]] er antatt å være den optimale [[enhetscellen]] for et perfekt ordnet skum. Et skum er et nettverk av sammenkoblede filmer. Filmene kalles [[lamell]]er og sammenkoblingene [[Plateaus lover|Plateau-grenser]]. |
|||
Flere betingelser må oppfylles for at skum skal dannes: mekanisk arbeid, [[Tensid|overflateaktive substanser]] og dannelsen av skum må være raskere enn nedbrytingen. |
|||
For å danne skum må det utføres et [[Arbeid (fysikk)|arbeid]] (W) for å øke [[overflateareal]]et (ΔA): |
|||
:<math> W = \gamma \Delta A \,\!</math> |
|||
hvor γ er [[overflatespenning]]en. |
|||
Stabiliteten av skummet gis av [[van der Waalske krefter]] mellom molekylene i skummet, [[elektrisk dobbeltlag]] forårsaket av [[Dipol|dipolare]] tensider og [[Marangonieffekt]]en. |
|||
Flere effekter virker destabiliserende på skummet, slik som [[gravitasjon]]en som drenerer væske fra skummet ned til skumbasen, [[osmotisk trykk]] som gir grenering fra lamellene til Plateau-grensene og [[Laplacetrykk]] som gir diffusjon av gass fra små bobler til større. |
|||
==Se også== |
|||
* [[Skumdemper]] |
|||
==Galleri== |
==Galleri== |
||
Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 12:50
Skum er i bredeste forstand bobler i en væske eller fast stoff. Det er normalt et svært komplekst system bestående av polydisperse gassbobler i tynne filmer som drenerer væske fra skummet[1]. Skum blir også brukt om lignende systemer slik som skumgummi. Fint skum kan sees på som et kolloid.
Skumstruktur
Skum i naturen er svært forskjellige, så studier av skum blir gjort med idealiserte matematiske systemer. Weaire-Phelan-strukturer er antatt å være den optimale enhetscellen for et perfekt ordnet skum. Et skum er et nettverk av sammenkoblede filmer. Filmene kalles lameller og sammenkoblingene Plateau-grenser.
Flere betingelser må oppfylles for at skum skal dannes: mekanisk arbeid, overflateaktive substanser og dannelsen av skum må være raskere enn nedbrytingen.
For å danne skum må det utføres et arbeid (W) for å øke overflatearealet (ΔA):
hvor γ er overflatespenningen.
Stabiliteten av skummet gis av van der Waalske krefter mellom molekylene i skummet, elektrisk dobbeltlag forårsaket av dipolare tensider og Marangonieffekten.
Flere effekter virker destabiliserende på skummet, slik som gravitasjonen som drenerer væske fra skummet ned til skumbasen, osmotisk trykk som gir grenering fra lamellene til Plateau-grensene og Laplacetrykk som gir diffusjon av gass fra små bobler til større.
Se også
Galleri
-
Nærbilde av havskum -
Aluminiumsskum -
Skumplast
References
- ^ Lucassen, J. (1981). Lucassen-Reijnders, E. H., red. Anionic Surfactants - Physical Chemistry of Surfactant Action (på english). NY, USA: Marcel Dekker.