Hopp til innhold

Kolloid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
SEM-bilde av et kolloid.

Et kolloid er en blanding der ett stoff bestående av mikroskopisk dispergerte uløselige partikler som er suspendert gjennom et annet stoff. Noen definisjoner spesifiserer at partiklene må være dispergert i en væske,[1] mens andre utvider definisjonen til å inkludere stoffer som aerosoler og gel. Begrepet kolloidal suspensjon refererer entydig til den totale blandingen (selv om en smalere betydning av ordet suspensjon skiller seg fra kolloider ved større partikkelstørrelse). Et kolloid har en dispergert fase (de suspenderte partiklene) og en kontinuerlig fase (suspensjonsmediet). De dispergerte fasepartiklene har en diameter på omtrent 1 nanometer til 1 mikrometer.[2][3]

Noen kolloider er transperente på grunn av Tyndall-effekten, som er spredning av lys av partikler i kolloidet. Andre kolloider kan være opakt eller ha en svak farge.

Kolloidale suspensjoner er gjenstand for grensesnitt- og kolloidvitenskap. Denne studieretningen ble introdusert i 1845 av den italienske kjemikeren Francesco Selmi[4] og videre undersøkt siden 1861 av den skotske vitenskapsmannen Thomas Graham.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Israelachvili, Jacob N. (2011). Intermolecular and surface forces (3rd ed utg.). Burlington, MA: Academic Press. ISBN 978-0-08-092363-5. OCLC 706803091. 
  2. ^ International Union of Pure and Applied Chemistry. Subcommittee on Polymer Terminology (2009). Compendium of polymer terminology and nomenclature : IUPAC recommendations, 2008. Cambridge: Royal Society of Chemistry. ISBN 978-1-84755-942-5. OCLC 406528399. 
  3. ^ Stepto, Robert F. T. (1. januar 2009). «Dispersity in polymer science (IUPAC Recommendations 2009)». Pure and Applied Chemistry. 2 (på engelsk). 81: 351–353. ISSN 1365-3075. doi:10.1351/PAC-REC-08-05-02. Besøkt 17. august 2022. 
  4. ^ Selmi, Francesco (1845). Studi sulla dimulsione di cloruro d'argento. Nuovi Annali delle Scienze Naturali di Bologna, fasc. di agosto. 
  5. ^ «X. Liquid diffusion applied to analysis». Philosophical Transactions of the Royal Society of London (på engelsk). 151: 183–224. 31. desember 1861. ISSN 0261-0523. doi:10.1098/rstl.1861.0011. Besøkt 17. august 2022.