Helmuth von Moltke (1800–1891)

Helmuth von Moltke
Helmuth von Moltke
Født		26. juni 1800 Parchim, Mecklenburg-Schwerin
Død		24. april 1891 Berlin
Beskjeftigelse		Skribent, offiser, historiker, politiker
Embete		Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike (1871–1891) medlem av Preußisches Herrenhaus (1872–) medlem av Det tyske tollparlamentet
Utdannet ved		Det prøyssiske krigsakademiet
Far		Friedrich Philipp Victor von Moltke
Søsken		Auguste Brist
Parti		Deutschkonservative Partei Konservative Partei
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen
Medlem av		Det prøyssiske vitenskapsakademiet Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser		Jernkorsets storkors Den sorte ørns orden Pour le Mérite Greve i 1870
Kallenavn		Moltke den eldre Den store tause («Der große Schweiger»)
Troskap		Danmark 1818–1822 Preussen 1822–1835 og 1842–1871 Det osmanske riket 1835–1842 Tyske keiserriket fra 1871
Våpenart		Den prøyssiske armé
Tjenestetid		1822–1888
Militær grad		General, generalfeltmarskalk (16. juni 1871)
Kommandoer		Den prøyssiske generalstab 1857–1888
Deltok i		Andre slesvigske krig Den østerriksk-prøyssiske krig Den fransk-prøyssiske krig
Signatur
Helmuth von Moltke på Commons

Helmuth Karl Bernhard Graf von Moltke den eldre (født 26. oktober 1800 i Parchim, død 24. april 1891 i Berlin) var en tysk greve og generalfeltmarskalk. Han regnes som en av de mest begavede hærførere i det 19. århundre. Han kalles den eldre for å skille ham fra nevøen Helmuth Johannes Ludwig von Moltke.

Bakgrunn

Han var sønn av den danske generalløytnant Friedrich Philipp Victor von Moltke og tilhørte en av de eldste mecklenburgske uradelsslekter. Familien flyttet i 1805 til Holstein, men ble ruinert da både landeiendommene og boligen i Lübeck ble plyndret av franske styrker under Napoleonskrigene. Moltke vokste derfor opp i vanskelige kår og ble allerede som 11-åring sendt på kadettskole i København.

Militær karriere

Her fikk han sin første utdannelse som landkadett og ble dansk offiser i januar 1818. Han tjenestegjorde ved det kongelige hoff i København som sekondløytnant i infanteriet. Han forlot Danmark og trådte inn i det 8. prøyssiske infanteriregiment i 1822. Etter utdannelse ved Det prøyssiske krigsakademiet 1828-31 arbeidet han med topografiske emner og ble etter forfremmelse til premierløytnant tilknyttet generalstaben. I 1835 reiste han til Det osmanske riket og ble lagt merke til av sultan Mahmud II, som ba ham delta i arbeidet med å omorganisere den tyrkiske arméen.

Han gjorde flere merkbare endringer, ledet fortifikasjonsarbeider i Bulgaria og ved Dardanellene og fulgte den tyrkiske arméen på felttogene mot kurderne (1838) og egypterne (1839).

Tilbake i Preussen ble han i 1842 major, i 1851 oberst og i 1856 generalmajor. I oktober 1857 ble han generalstabssjef og 1859 generalløytnant. Han planla felttoget mot Danmark i 1864, samt krigen mot Østerrike i 1866. Moltke ledet de tyske styrkene under den fransk-prøyssiske krig 1870-1871, som førte til opprettelsen av en tysk nasjonalstat. Under krigen ble han opphøyet i grevestanden og utnevnt til generalfeltmarskalk den 16. juni 1871, da den seierrike arméen holdt sitt inntog i Berlin.

Politisk karrière

Fra 1867 representerte han det konservative parti i Det nordtyske forbunds riksdag og senere i keiserrikets riksdag. Fra 1881 var han såkalt Alterspräsident. Fra 1872 var han også medlem av Overhuset i Preussen.

I 1888 søkte han avskjed som generalstabssjef, og to år senere feiret han sin 90-årsdag med pomp og prakt.

Kuriosa

Moltkebreen på østkysten av Spitsbergen på Svalbard er oppkalt etter von Moltke.