Flakt ørn
.svg)
Flakt ørn er en allegorisk, grafisk og heraldisk figur som blir avbildet som en ørn med hodet til en side, vingene og bena ut til hver side og halefjærene rett ned. Denne stiliserte type er derfor forskjellig fra sittende ørn, flygeferdig ørn og andre mer naturalistiske positurer. I heraldiske, fagmessige beskrivelser, blasoneringer, vil bruken av bare ordet ørn om en våpenfigur bety at det er en flakt ørn, fordi dette er den mest vanlig utformingen av ørn i våpenskjold. Hele uttrykket flakt ørn brukes imidlertid også i blasoneringer med samme betydning.
Når den flakte ørnen har to hoder, kalles den en dobbeltørn.
Ørn var den romerske guden Jupiters symbol og ble brukt som fyrstesymbol i antikken. Vi finner flakt ørn i våpenskjold allerede fra middelalderen, i alle land med europeisk heraldikk og i både offentlige våpen og private våpen. I middelalderens og senere tids heraldikk er ørnen brukt som våpenfigur av både keisere, fyrster, folk som ikke var adelige, samt i segl og våpen bl.a. for norske laug. Det er noe omdiskutert om ørn ble brukt som merke i den norske, kongelige sverreætten. Bruk av svart ørn på gull bunn ble i perioder brukt som tegn på tilknytning til den tysk-romerske keiser.
I norske våpenskjold finnes flakte ørner, både i slektsvåpen og i kommunevåpen, særlig Holmestrand kommune og slekten Wessel-Berg som begge har en flakt ørn hentet fra Tordenskiolds adelsvåpen.
Litteratur
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen (2. opplag), oslo 1976
Se også
(en) Eagles in heraldry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons