Tjøme
| Tjøme | |||
|---|---|---|---|
 Verdens Ende med sitt karakteristiske vippefyr er et populært utfartssted på Tjøme. Færder fyr kan skimtes i bakgrunnen drøyt en halv mil ute i Oslofjorden | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Ytre Oslofjord | ||
| Areal | 24,5 km² | ||
| Lengde | 12 km | ||
| Høyeste punkt | Herkelås (80,3 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Færder | ||
| Posisjon | |||
 Tjøme 59°07′16″N 10°23′57″Ø | |||
| Tjøme Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| |||||
| Land | Norge | ||||
| Fylke | Vestfold | ||||
| Status | tidligere kommune | ||||
| Adm. senter | Tjøme | ||||
| Areal | 39,4 km² | ||||
 Tjøme 59°06′47″N 10°24′04″Ø{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side | |||||
Tjøme er den nest største øya i Færder kommune, og var en egen kommune fram til 2018. Øya Tjøme ligger sørligst på vestsida av Oslofjorden, 12 mil fra hovedstaden, og preges i stor grad av fritidsbebyggelse. Historisk har næringsveiene sjøfart og hvalfangst betydd mye for Tjøme-folk.
I 2013 ble Færder nasjonalpark opprettet. Den omfatter skjærgården øst for øyene Tjøme og Nøtterøy.
Tidligere Tjøme kommune
Tjøme ble egen kommune ved innføringen av formannskapsloven i 1837. Kommunen grenset i øst mot Oslofjorden, i sør lå Skagerrak og i vest Tønsbergfjorden som dannet grense mot Sandefjord. I nord skilte Vrengensundet Tjøme fra Nøtterøy kommune.
I forbindelse med kommunereformen vedtok regjeringen 18. mars 2016 at Tjøme og Nøtterøy kommuner skulle slås sammen til Færder kommune fra 1. januar 2018.[1][2][3] Dette var i tråd med kommunenes egne ønsker.
Tjøme kommune besto av de langstrakte øyene Tjøme (12 km lang, 24,5 km²) i nord, videre Brøtsø (1,9 km²) og Hvasser (3,6 km²) i sørøst. Disse tre øyene har fast bosetning og bruforbindelse. I tillegg er det 475 andre større og mindre øyer og holmer uten helårs bosetning. Noen av dem har vært bebodd tidligere, som for eksempel Sandø (fra gammelt av Sanni) (1,1 km²), feriekoloniøya Hudø og Ildverket. Lengst ut mot Oslofjorden ligger Leistein og viser seilingsleden inn mot Vrengensundet. Lengst sør ligger Tristein med Færder fyr. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.
I den såkalte Tjømesaken ble tre personer tiltalt av Økokrim for korrupsjon og tjenesteforsømmelser innen byggesaksbehandling. Sakene gjaldt byggesaker på øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser på 2000-tallet. En arkitekt og en byggesaksleder ble i 2023 dømt for grov korrupsjon.[4]
Naturgeografi
Landskapet på Tjøme er kupert med tydelige knauser, kløfter og svaberg; alt ligger i retningen nord-sør, og dette gjelder for hele Færder kommune. Knauser og svaberg er preget av isens bevegelse i denne retningen. Høyeste punkt er, ifølge Statens kartverk, Herkelås (80,3 moh). Holtekjæråsen er nesten like høy.
Tjøme har strender, våtmarker, skoger og kulturlandskap med en rik vegetasjon og flere sjeldne arter. Skogene er små, men omfatter flere typer fra vernskog ved kysten som skjermer innenforliggende skog, via løvskog til mørke granskogsområder. Planter og svaberg i strandsonen er utsatt for stor slitasje fra det omfattende friluftslivet på øyene.
På nordre del av øya ligger innsjøen Kynna, et vann som er rikt på dyreliv. I nord og sør har Kynna rike våtmarksbiotoper. Kynna dreneres mot Vrengensundet, og vannfallet ble på begynnelsen av 1900-tallet brukt som drivkraft for en mølle.
Berggrunnen består av dypbergarten larvikitt, mens løsmassene er morene-, sand- og leirejord. Tjøme ligger utenfor det store raet som går gjennom Vestfold, men en eldre morene som av naturgeografer kalles Tjøme-Hvaler-trinnet krysser Tjøme og kan sees blant annet i Moutmarka og på Sandø. Tidligere kaltes denne morenen Tjøme-raet.[5] I strandkanten er det lett å finne fossiler i løsblokker som er transportert av isen.
Fauna
Tjøme-naturen inneholder mange sjeldne fuglearter, som blant annet rørsanger, sivsanger og sothøne. Andre arter er nattergal, fuglekonge, gjerdesmett, spurveugle, flaggspett, grønnspett, svartspett og hønsehauk. Gravand, Norges største and, hekker i våtmarksområdet Kolabekkilen og kan observeres i stort antall. Der hekker også gråhegre. Andre sjøfugler er blant annet tjeld og ærfugl. Det er ellers en stor mengde måker og andre, vanlige arter.
Av ville dyr på Tjøme finnes blant annet elg, rådyr, rev, grevling og ekorn. Dessuten kan mink sees både i skogen og på holmer og skjær. Tjøme er også kjent for et usedvanlig rikt insekt-liv – svært mange arter er funnet for første gang i Norge her og mange er fortsatt bare kjent fra Tjøme. Særlig Sandø, Hvasser og Moutmarka i den søndre enden av Tjøme er kjent for sin rike insektfauna. Innenfor et lite område i det søndre delen av kommunen ble rundt to tredjedeler av alle arter av sommerfugler kjent fra Norge funnet. Tjøme er også rik på biller og tovinger. Den fredede rødlistearten blodigle finnes i Tjømes innsjø, Kynna.[6]
Friarealer
I samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd har Tjøme kommune sikret 4 km² (omtrent 12 % av kommunens areal) som friarealer. Dette er friluftsområder åpne for alle. Det gjelder populære utfartssteder som Mostranda og Verdens ende med det karakteristiske vippefyret helt sør på Tjøme, flere fine strender på Hvasser (blant annet Lilleskagen, Fynsletta og på Syd) samt ei rekke øyer, for eksempel Ildverket. Det er også en rekke områder og øyer i privat eie der folk er velkomne, for eksempel på Sandø utenfor Sandøsund ved Hvasser. Forsvarets tidligere eiendom Tjønneberget på Hvasser ble i 2010 åpnet for publikum til friluftsformål. En del av de nevnte områdene ligger nå innenfor Færder nasjonalpark.
-
Fra Moutmarka. -
Mostein er bare en av de mange vakre øyene i Tjømes skjærgård. -
Sandø har flotte sandstrender. Øya er et populært utfartssted for folk med egen båt. -
Lilleskagen på Hvasser er en av kommunens største og mest populære badestrender.
Naturvern
Hele skjærgården øst for øyene Tjøme og Nøtterøy er vernet og ligger innenfor Færder nasjonalpark. Vernet gjelder også havbunnen. Også Moutmarka som ligger på øya Tjøme vest for Verdens Ende er en del av Færder nasjonalpark.
En del av gården Rød ved Tjøme sentrum har vært fredet etter lov om naturvern fra 1942, men er fra 2006 regulert til landskapsvernområde. Øya Sandø ble fredet etter samme lov i 1950-årene, men den ubebodde delen av øya er landskapsvernområde innenfor nasjonalparken. Det er opprettet landskapsvernområder for planter og dyr og naturreservat for sjøfugl på mange holmer og skjær. Storemyr-Fagerbakken landskapsvernområde på Hvasser er et av de største.
På Lindhøy er flere gamle lindetrær fredet.
Tettsteder
Statisisk sentralbyrå regner at øya Tjøme har ett tettsted, Tjøme med et folketall på 2925 (1.1.2016).
Nærings- og arbeidsliv
Mange på Tjøme lever av sommerturismen. Flere småbedrifter og håndverksfirmaer, blant annet båtverksteder, snekkerfirmaer og større service- og handelssektor er større enn folketallet skulle ilsi. Handelsnæringen er konsentrert om Tjøme sentrum.
En ikke ubetydelig del av innbyggerne har arbeid utenfor øya, med pendling blant annet til Nøtterøy, Tønsberg og Oslo, eller som selvstendig næringsdrivende i frie yrker.
På halvøya Mågerø nordøst på Tjøme lå radarstasjonen CRC Mågerø. Det var Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon for Østlandet og Tjømes største arbeidsplass etter kommunen. 14. juni 2012 vedtok Stortinget at Luftforsvarets stasjon Mågerø skulle legges ned.[7] Stasjonen legges ned innen 2016.[8]
Jordbruk og fiske har fremdeles en viss betydning for Tjømes næringsliv. Flere fiskebåter er registrert, og det er fiskerihavn på Verdens Ende. Reketråling i Ytre Oslofjord og Skagerrak er viktigste fiskerivirksomhet. Skauen gård er Tjømes eneste melkeprodusent.[9]
Samferdsel
I nord ligger det krokete Vrengensundet som et skille mellom Tjøme og Nøtterøy. Tidligere gikk det en pram som en enkel ferje mellom Nøtterøy og Tjøme. Ferjeleiene var fra 1886 Kjøpmannskjær på Nøtterøy og Fergeodden på Tjømesida. Rundt 1900 ble det anlagt en liten kabelferje. Ferja ble seinere motorisert. Tjøme var et populært utfartssted med stadig økende trafikk. På en fin juli-søndag i 1926 ble det fraktet hele 144 biler med den vesle motorferja, som bare tok ganske få biler av gangen, over Vrengensundet. Det ble derfor bestemt å bygge ei bru over sundet, og i 1932 sto hengebrua Vrengen bro ferdig. Den gav øya fast veiforbindelse til Nøtterøy og Tønsberg (nåværende riksvei 308). I 1981 ble det bygd ei breiere betongbru med en høyde på 27 meter og en lengde på 465 meter. Vrengenferja fortsatte for øvrig i Røssesund, men i 1952 overtok den 14 meter høye Røssesundbrua mellom Tjøme og Brøtsø.
Fra Tjøme var det fra slutten av 1800-tallet dampskipforbindelse til Tønsberg, Kristiania og Sandefjord. De lange rutene til hovedstaden ble supplert av lokale rutebåter. Det var i alt elleve faste anløpssteder for slike båter på Tjøme, de fleste på østsida. Turen til Tønsberg tok tre, seinere to, timer og gikk også innom Nøtterøy. Båtene gikk fram til 1950-tallet. Om sommeren brakte de i helgene med seg arbeidende fedre til deres ferierende familier på Tjøme, og disse båtene ble derfor ofte kalt «Pappabåten».
I 1990-årene var Fergeodden på Tjøme anløpssted for hurtigbåtrute i sommersesongen mellom Arendal og Oslo.
Fra ca. 1920 ble det rutebilforbindelse til Tønsberg, og busselskapet Øybuss trafikkerte øyene fra 1941 til 1996. I dag kjører Unibuss rute fra Sandøsund til Tønsberg, Horten og Holmestrand på oppdrag fra Vestviken kollektivtrafikk. Samme selskap trafikkerer også korresponderende rute Sundene - Verdens Ende. [10]
Det 43 meter høye Færder fyr på Tristein er et hovedmerke for skip og båter som går ut og inn av Oslofjorden. På Hvasser er det losstasjon for Ytre Oslofjord. Tjøme radio har ansvar for båttrafikken fra svenskegrensa til Farsund og på Mjøsa, men stasjonen er nå betjent fra Horten.
Medier
Regionalt er Tjøme en del av Tønsbergregionen. Tønsbergs Blad har størst dekning, mens Øyene er en lokalavis som kun utkommer en gang i uken og kun satser på lokalstoff for øyene Nøtterøy og Tjøme i Færder kommune, og Husøy i Tønsberg kommune.
Turisme og fritidsbebyggelse
Det kommer hver sommer en stor mengde feriegjester og hyttefolk til Tjøme. Tjømlingene kaller vanligvis feriegjestene fra hovedstadsområdet for «badegjester». Da øker folketallet på øyene fra rundt snaut 5000 til om lag 40 000, noe kommunens handelsbedrifter og håndverkere lever godt av.
Tjøme har flere private fritidsboliger (ca. 2 200) enn helårsboliger (ca. 1 800). Hyttene ligger ofte innimellom vanlige hus, og eiendommene beslaglegger store strandområder. Gjennomsnittlig pris for de 52 hyttene som ble solgt i 2004 var 3,4 millioner kroner, deriblant Vestfolds dyreste fritidseiendom til 20 millioner kroner. Færder er dermed den dyreste hyttekommunen i landet. For å unngå tomme hus utenfor sommersesongen, er det boplikt ved kjøp av helårsbolig i kommunen. Det er imidlertid stor politisk uenighet om hytte- og strandsonepolitikken. En helårsbolig som passer til hytte, vil øke sterkt i verdi dersom den kan selges som det. Ulempen er at grender kan legges øde om vinteren og at unge, utflyttede tjømlinger ikke har råd til å vende hjem.
Den norske kongefamilien har privat feriested på Mågerø.
Tjøme har også Havna hotell, hytteutleie, campingplasser, pensjonater og restauranter. I Tjøme sentrum er det en liten, men idyllisk golfbane med ni hull, anlagt i 1991. På øya Hudøy (eller Hudø eller Hui) rett vest for Tjøme er det dessuten feriekoloni for barn fra Oslo. Feriekoloniene ble tidligere drevet av Oslo kommune, men kommunen samarbeider i dag med Kirkens bymisjon i Oslo. Ellers driver Norges Røde kors kurs- og aktivitetssenter på Eidene hele året. Eidene senter har lange tradisjoner, blant annet som hjem for «nervøse barn» før krigen. Senteret er i dag åpent for alle, men eldre og funksjonshemmede prioriteres.[11]
Politikk
Som følge av kommunesammenslåingen ble det avholdt felles kommunevalg på Nøtterøy og Tjøme samtidig med stortingsvalget 2017. Det ble da valgt representanter til kommunestyret i den nye Færder kommune.
Kommunestyrevalget 2015
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 29,9 | -1,8 | 804 | 6 | 2 | ||
| Høyre | 18,9 | -9,7 | 508 | 4 | -3 | 1 | |
| Fremskrittspartiet | 18,9 | -0,7 | 508 | 3 | 1 | ||
| Venstre | 12,7 | +4,4 | 342 | 2 | 1 | ||
| Tjømelista | 8,9 | +3,9 | 238 | 2 | +1 | ||
| Miljøpartiet De Grønne | 8,5 | +8,5 | 227 | 2 | +2 | ||
| Felleslisten Rødt/SV | 2,2 | +2,2 | 58 | ||||
| Andre | -6,6 | ||||||
| Valgdeltakelse/Total | 66,8 % | 2 714 | 19 | 5 | |||
| Ordfører: Bente Kleppe Bjerke (Ap) | Varaordfører: Pål Petter Syse (Tjømelista) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Tjøme kommune | |||||||
Kultur
Navnet Tjøme
Navnet Tjøme uttales Kjømme slik det også er skrevet på enkelte eldre dokumenter, bl.a. i det engelske sjøkartatlaset The English Pilot fra 1780. Vokalen "ø" i Tjøme uttales kort. Tjømø var lenge den offisielle stavemåte; denne formen oppsto i unionstiden med Danmark. I fornorskingsprosessen på begynnelsen av 1900-tallet ble det diskutert hvordan kommunenavnet burde bokstaveres. Språkforskere hadde da klarlagt at øynavnet antakelig stammet fra det norrøne Tjúma som kan være avledet fra «taumr», det vil si tau, og henger kanskje sammen med øyas langstrakte form. Formen Tjøme ble valgt selv om den ikke var helt i overensstemmelse med lokal uttale.[12]
En person fra Tjøme omtales som en tjømling.
Kirkebygg og monumenter
I Tjøme sentrum ligger Tjøme kirke, en steinkirke av larvikitt fra 1867. Deler av inventaret er fra en eldre middelaldersk kirke som ble revet, middelaldersk krusifiks, barokk altertavle og prekestol. På Hvasser ligger den vesle Hvasser kirke fra 1902. 100 meter øst for Rød gård står Finn-Henrik Bodvins eiketre-monument over Tjøme-dikteren Alf Larsen, reist i 1985 og inspirert av Larsens dikt om øyas eikeskog som ikke lenger fins. Ikke langt fra vippefyret på Verdens Ende sees den omstridte skulpturen Sjømannshustruen fra 2004 av Nina Nesje, og i Sandøsund står Ståle Kalviks Brottet fra 2005. Av andre monumenter kan nevnes bautaen ved Tjøme kirke over øyas falne under krigen og ordførerbystene ved bruene over Vrengen og Røssesund.
Bygdebokarbeid
I 1920 fikk Tjøme kommune sin bygdebok. Den er skrevet og redigert av landets pioner på lokalhistorie, Lorens Berg. Tittelen er Tjømø – en bygdebok. Boka var del av en serie bygdebøker for Vestfold-bygdene. Tjømeboka er såkalt emnedelt, med separate artikler om geologi og landformer, botanikk, byggeskikk, sjøfarts- og kirkehistorie, samt en omfattende gårds- og slektshistorie. De enkelte kapitler er skrevet av anerkjente forfattere på sine fagfelt: bl.a. arkeologen A. W. Brøgger, geologen Jakob Schetelig, botanikeren Rolf Nordhagen og kunsthistorikeren Anders Bugge.[13]
Tusenårssted
Tjøme kommunes tusenårssted er en enkel, sirkelformet plass på Verdens ende, et sted med historisk forankring og et av fylkets mest populære turområder.
Selve plassen er formet som en sirkel, belagt med steinheller og innringet av bjelker i heltre som er forankret i steinblokker og fungerer som benker. Naturen rundt er beholdt med en forsiktig forskjønning, stien fra parkeringsplassen er opparbeidet til «et naturlig sted for utforskning, lek og opplevelse», og plassen er blitt «en ny arena for kunst, kultur og folkelige arrangementer». Planene for tusenårstedet ble utarbeidet av sivilagronom Marianne Leisner og omfattet også å meisle inn korte, poetiske tekster på steinhellene som moderne helleristninger og uttrykk for «respekt for fortiden og tro på fremtiden».
Gamle Ormelet
Av andre kultursteder på sommerøya må nevnes Gamle Ormelet, også kalt Tjøme kunst- og kultursenter. Det er et populært galleri og konsertsted som holder åpent i sommermånedene for tilreisende, hyttefolk og fastboende. Gamle Ormelet åpnet i 1991, men helt siden 1923 har det vært pensjonat, og seinere danselokale, på stedet. Eier og leder er Dorte Endresen.
Tjøme-sangen
Dikteren og tjømlingen Alf Larsen har skrevet «Tjømø-sangen». Melodien er av Åge Myklegård, domorganist i Tønsberg.
Historie
Da den opptil 3000 meter tjukke iskappa ble borte etter siste istid for ti tusen år siden, begynte Tjømelandet å reise fra havet. Havet stod 50 meter høyere for 5-6000 år siden enn det gjør nå, og ti meter høyere omkring år 2000 f.Kr.. Fra denne tida er det spredte steinalderfunn på Tjøme, høyst sannsynlig fra fiskere. Det er likevel ingen sikre bevis på fast bosetning før vikingtida.
Snorre forteller i sine kongesagaer at Kong Sverre rodde gjennom Grindholmasundet nord på Tjøme på jakt etter baglerne i 1201. I 1718 var Tordenskiold i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet Lolland. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske Karl XII hadde falt.
Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til Laurvig Grevskab. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere trekull til jernverket i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme.
Turisme
Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for såkalte badegjester fra hovedstaden. En forutsetning for dette var de gode kommunikasjonene mellom hovedstaden og øyene i ytre Oslofjord. Badegjestene losjerte hos private; det ble etablert en rekke pensjonater og hoteller, og de skaffet seg egne fritidsboliger.
På Tjøme var det fremdeles for hundre år siden skikken å flytte i bryggerhuset om sommeren, slik at det ble ledig plass i kjøkken og stue. Den ledige plassen ble ofte leid ut til badegjester.
Et vanlig bolighus kunne ombygges til pensjonat ved å bygge på loftsetasjen slik at det ble plass til flere soverom. En stor glassveranda var pensjonatets sikreste kjennetegn, og et soveanneks kunne utvide kapasiteten. Pensjonatdriften var viktigst i 1930-årene. Folk hadde da i større grad fått regulert ferie. I 1936 var det 25 pensjonater i drift samtidig. Mange av disse ble drevet i kombinasjon med jordbruk, slik at produkter kunne brukes til pensjonatdriften. Flere av Tjømes eksisterende bedrifter i hotellbransjen har sin opprinnelse i pensjonatdriften.[14]
Administrasjon
Tjøme var fra gammelt et anneks til Nøtterøy, men ble eget prestegjeld i 1872. Tjøme var en del av Jarlsberg og Larvik amt fram til 1919 da amtet skiftet navn til Vestfold fylke.
Skole
Etter at skoleloven ble innført i 1739, var det omgangsskole på Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne skolebygninger kom på 1860-tallet da den nye skoleloven krevde det. Kommunen har siden hatt i alt åtte faste skoler, hvorav to er i bruk i dag. Tjøme ungdomsskole like nord for Tjøme sentrum er den nyeste. Den ble tatt i bruk i 1990 og får elever fra kommunens barneskole, Lindhøy skole, som ble bygd sør for sentrum i 1952. Hvasser skole, opprinnelig fra 1886, var den siste grendeskolen som var i drift.
Kulturminner
Utdypende artikkel: Liste over kulturminner i Tjøme
Det er få arkeologiske kulturminner registrert på Tjøme, og en årsak er åpenbart at da de første menneskene kom til det som i dag er Norge lå det som i dag er Tjøme under vann. Det er likevel enkelte funn fra yngre steinalder. Innenfor Storemyr – Fagerbakken landskapsvernområde på Hvasser er et helt spesielt kulturminne, som trolig har vært brukt i seremonielle sammenhenger. På Holtekjæråsen og Herkelås er det gravrøyser som er fra bronsealder eller jernalder.
Tjøme kirke med bevart inventar fra middelalderkirken som sto på samme sted er et av kommunens viktigste kulturminner.
Det er fredet flere hus fra etterreformatorisk tid på Tjøme, blant annet våningshus på Nordre Sundene, Holtane og ei steinstue i Humlesekken nær Verdens Ende. En rekke enkeltbygninger og bygningsmiljøer fremstår som kulturminner og kulturmiljøer selv om de ikke er formelt vernet, bl.a. finnes det lange steingjerder som minner om at utmarka på Tjøme var en viktig beiteressurs for et par hundre år siden.
Innenfor Færder nasjonalpark er det flere viktige kulturminner, blant annet ruinen av landets eldste fyr på Store Færder. Både ruinen og Færder fyr på Tristein er fredet etter lov om kulturminner. En rekke sjømerker er interessante kulturminner, blant annet steinvarden på Leistein. Flere skipsvrak i farvannene rundt Tjøme er fredet på grunn av sin alder.
En rekke forsvarsinstallasjoner fra Festung Norwegen er bevart på Tjøme, bl.a. Torås fort er et fredet krigshistorisk kulturminne fra andre verdenskrig.[15]
-
Et automatisk fredet kulturminne, en gravrøys på en av Tjømes høyeste åser, Holtekjæråsen. -
Kråkerebåen i Vrengensundet er et kulturminne fra seilskutetida. Eieren av Kråkere gård var i siste halvdel av 1800-tallet kommunens største skipsreder. -
-
Fredet våningshus på Nedre Holtane. -
Rød gård, som ligger nær Tjøme kirke, var en av kommunens større gårder, og eierne på 1800-tallet var også sjøfolk. Dikteren Alf Larsen har bodd her, og i dag brukes eiendommen som golfbane. -
Strandgården på Nordre Sundene, er fredet etter lov om kulturminner. -
Steinstue på Tjøme, fredet som kulturminne.
.JPG)
Referanser
- ^ Forskrift om sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy kommuner, Vestfold fylke; lovdata.no
- ^ Ny kommune Arkivert 12. mai 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Tjøme og Nøtterøy søker om sammenslåing
- ^ Tjøme-saken er rettskraftig - Økokrim 20. april 2023
- ^ Lorens Berg: Tjømø – en bygdebok. Kristiania 1920. s.20
- ^ Dolmen, Økland, Syvertsen og Rabben; Blodiglas utbredelse og levevis i Norge i Fauna 47, 1994, side 214–229
- ^ Voteringsoversikt for sak: Et forsvar for vår tid – Stortinget 14. juni 2012
- ^ – Vil svekke flysikkerheten
- ^ Hovland, John M. (1995). Sjøbrott og nybrott. [Borgheim]: Laget.
- ^ busmaps.com
- ^ Hoff, Mimi (1965). Turismen på Tjøme. Oslo: Universitetet.
- ^ Lorens Berg: Tjømø – en bygdebok. Kristiania 1920. s. 279
- ^ Lorens Berg: Tjømø – en bygdebok. Kristiania 1920.
- ^ Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. i bokhylla.no
- ^ Sørlie, Rune (2009). Festung Tjøme. [Tjøme]: [R. Sørlie].
Kilder
- Lorens Berg: Tjømø – en bygdebok. Kristiania 1920. i Bokhylla.no
- Statens kartverk: Turkart Tjøme. 1:25000. Utgitt 1996.
Eksterne lenker
- (en) Tjøme – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nyheter fra Tjøme og Nøtterøy i avisa Øyene
- Tjøme (tidligere kommune) - Store norske leksikon
- Historiske fotografier fra Tjøme 1901–1953; Galleri Nor
- (no) Historiske arkiver etter Tjøme kommune på Arkivportalen
