Hopp til innhold

Justinian II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Justinian II
Justinianus
Født668 el. 669
Konstantinopel
Død11. desember 711
Damatrys
henrettet
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Bysantinsk keiser (685–695)
  • bysantinsk keiser (705–711) Rediger på Wikidata
EktefelleEudokia
Theodora of Khazaria
FarKonstantin IV
MorAnastasia
SøskenHeraclius
BarnTiberius (mor: Theodora of Khazaria)
Anastasia of Constantinople (mor: Eudokia)[1]
NasjonalitetØstromerriket
Regjerte685695 og
705 – desember 711
DynastiDet herakliske dynasti
ForgjengerKonstantin IV
EtterfølgerLeontios

Justinian II (gresk: Ἰουστινιανός Β΄, Ioustinianos II, latin: Justinianus II, født 669, død 11. desember 711) var den siste østromerske keiser av det herakliske dynasti. Han var keiser i to perioder, fra 685 til 695 og deretter fra 705 til sin død i 711.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var eldste sønn av keiser Konstantin IV og keiserinne Anastasia.

Keiser 685-695

[rediger | rediger kilde]

Justinian ble utnevnt til medkeiser i 681 da hans onkler Heraklius og Tiberius døde. Han etterfulgte sin far som keiser i 685 og var da 16 år gammel.

Østromerriket rundt år 650 under Justinians farfar, keiser Konstans II.

I utenrikspolitikken klarte Justinian å opprettholde freden med det muslimske kalifatet, og kunne rette oppmerksomheten mot slavisk og bulgarsk fremmarsj på Balkan. Innenriks styrket han bøndenes stilling for å sikre rekruttering til hæren, og han kom derfor i konflikt med aristokratiet og de store landeierne. Justinian økte skattene kraftig, og dette førte til et opprør under Leontios i 695. Opprørerne seiret, Justinian ble avsatt og måtte dra i eksil på Krim mens Leontios ble kronet til keiser.

På Krim begynte Justinian å samle støtte for å bli gjeninnsatt som keiser. I 703 rømte han fra sitt eksil. Han fikk blant annet støtte fra khan Busir Glavan, den øverste lederen for khazarene som også tilbød ham sin søster Theodora til hustru.[2] Etter et mislykket attentat i Fanagoria dro Justinian vestover Svartehavet. I Bulgaria fikk han militær støtte hos khan Tervel av Bulgaria og kunne dra mot Konstantinopel med 15.000 slaviske og bulgarske soldater.

Keiser 705-711

[rediger | rediger kilde]

Med list kom han seg inn i byen og overtok makten. Sine to forgjengere, Leontios og Tiberius, lot han henrette.

Hans styre ble svært upopulært blant befolkningen, og han hadde heller ikke suksess militært, verken i Bulgaria eller mot det arabiske kalifatet i Lilleasia. Et opprør på Krim under ledelse av general Bardanes spredte seg til Konstantinopel og Justinian, som var på reise i Armenia, kunne ikke hindre at Bardanes ble kronet til keiser med navnet Filippikos.

Justinian ble arrestert og henrettet i desember 711. Hans sønn Tiberius som var seks år gammel og farens medkeiser ble også drept av opprørerne. Dermed var mannslinjen i det herakliske dynasti utryddet.

Justinian var gift (1) med Eudokia og hadde minst en datter:

  • Anastasia, gift med khan Tervel av Bulgaria

Han ble senere gift med Theodora av Khazarriket og hadde en sønn:

  • Tiberios, medkeiser fra 706 til 711[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Chronicle of Theophanes, Univ. of Pennsylvania Press (1982), s. 70
  3. ^ The Chronicle of Theophanes, Univ. of Pennsylvania Press (1982), s. 72

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]



Østromersk keiser
Det herakliske dynasti
Forgjenger:
Konstantin IV
685695 Etterfølger:
Leontios
Østromerriket



Østromersk keiser
Det herakliske dynasti
Forgjenger:
Tiberios III Apsimar
705711 Etterfølger:
Filippikos
Østromerriket