Alexander von Stahl
Alexander von Stahl | |||
---|---|---|---|
Født | 10. juni 1938[1][2] (86 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Advokat | ||
Embete |
| ||
Parti | Freie Demokratische Partei | ||
Nasjonalitet | Tyskland |
Alexander von Stahl (født 10. juni 1938 i Berlin) er en tysk jurist og nasjonalliberal politiker. Han var riksadvokat fra 1. juli 1990 til 6. juli 1993.
Karrière
[rediger | rediger kilde]Stahl begynte sin karrière i 1967 som embedsmann i delstaten Berlins indreforvaltning. Fra 1970 til 1975 var han forretningsfører for FDP-fraksjonen i Berlins parlament. I mai 1975 ble han så utnevnt til statssekretær i Berlins justisforvaltning. Da Walter Momper dannet en ny rød-grønn regjering i februar 1989 gikk han av som statssekretær.
Riksadvokat
[rediger | rediger kilde]Fra 1. juni 1990 til 7. juli 1993 var Stahl Tysklands riksadvokat. Bekjempelse av venstreekstrem terrorisme var et av områdene som var hans ansvar. Den 26. juni 1993 ble RAF-terroristen Wolfgang Grams skutt av politiet under en arrestasjon i Bad Kleinen, etter at Grams hadde skutt og drept politimannen Michael Newrzella. Etter at to vitner hadde hevdet at politiet forsettlig hadde henrettet Grams på kloss hold mens han lå på bakken, og at politiets versjon av hendelsesforløpet, at Grams hadde begått selvmord, var løgn, gikk innenriksministeren, Rudolf Seiters, av. Stahl måtte gå av av samme grunn, selv om han ikke hadde noe direkte ansvar for politiinnsatsen. Mistanken om at politiet skulle ha drept terroristen ble ikke bekreftet i den påfølgende straffesaken og i en sivil sak. Etter at Stahl gikk av som riksadvokat arbeidet han som advokat i Berlin. Fra slutten av sin embedstid vendte han seg også til nasjonalliberale og høyrekonservative prosjekter.
FDP
[rediger | rediger kilde]Stahl var medlem av styret i FDP i Berlin, og forsøkte å bli valgt til partiets delstatsleder. Med støtte fra blant andre Klaus Rainer Röhl forsøkte han å gjenopplive partiets nasjonalliberale tradisjon. Ved ledervalget i 1998 ble han knapt slått av venstrefløyens kandidat Martin Matz, som senere meldte overgang til SPD og tok med seg sitt parlamentsmandat. Ved forbundsdagsvalget i 1998 stilte Stahl til valg som direktekandidat uten å være sikret på delstatslisten. Han oppnådde det relativt beste valgresultatet for alle FDPs direktekandidater i Berlin, men ble ikke innvalgt. Deretter trakk han seg fra aktiv politikk.
Junge Freiheit
[rediger | rediger kilde]Stahl hører til den liberal-konservative avisen Junge Freiheit mest kjente forsvarere. Som advokat har han representert avisen i en årelang kamp i rettsvesenet mot å bli nevnt i delstaten Nordrhein-Westfalens Verfassungsschutzbericht. Kampen ble kronet med seier i Tysklands føderale høyesterett i 2005, da høyesterett slo fast at delstatens overvåkning av avisen var et brudd på pressefriheten (Junge Freiheit-dommen). Stahl har skrevet boken Kampf um die Pressefreiheit om saken.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019547, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]