Andreas Galtung
| Andreas Galtung | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. des. 1958[1] (65 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, billedkunstner, advokat, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1985) (deles ut av: Universitetet i Oslo)[2] | ||
| Utdannet ved | Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo | ||
| Far | Johan Galtung | ||
| Mor | Ingrid Eide | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Innlandet | ||
Andreas Galtung (født 1958) er en norsk advokat, musiker og billedkunstner. Han er professor i juss ved Høgskolen i Innlandet.[3]
Galtung er advokat i advokatfirmaet Galtung. Han arbeider særlig med telekommunikasjons-, IT- og medierett samt immaterialrett og kunstnerrettigheter,[4][5] og har vært forsker ved Institutt for rettsinformatikk ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Han har skrevet og redigert en rekke bøker. Han har også illustrert bøker, bl.a. barneboken En flyveappelsin forteller, som han utgav sammen med sin far, Johan Galtung.
Han gikk på Rudolf Steinerskolen i Oslo[6] og er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Andreas Galtung er sønn av to av stifterne av Institutt for fredsforskning; Johan Galtung og Ingrid Eide.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.degruyter.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rettsdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ansatte: Andreas Galtung». Høgskolen i Innlandet. Besøkt 20. juli 2024. «Avd./Fakultet: Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap | Enhet: Institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier»
- ^ Galtung, Andreas (1998). «Om begrepet sterk markedsstilling i telekommunikasjonsretten». Tidsskrift for forretningsjus. 03 (på norsk). 4: 24–42. ISSN 0809-9510. Besøkt 17. juni 2020.
- ^ Galtung, Andreas (1998). «Samtrafikk i rettslig perspektiv». Tidsskrift for forretningsjus. 01 (på norsk). 4: 24–40. ISSN 0809-9510. Besøkt 17. juni 2020.
- ^ Johan Galtung, Johan uten land: på fredsveien gjennom verden, Aschehoug, 2000
- ^ Midtbøen, Arnfinn H. (2010). «Portrett: Ingrid Eide» (PDF). Sosiolognytt (4): 15–21.